I pausa på jobben i dag testa jeg ut fremmadsending på skjult med Petra. Klarte å kaste en dummy uten at hun så det inn i i buskaset hvor hun har henta mange ganger før. Så ropte jeg på henne, gikk litt fot, trente sitt og bli, og kasta en ball i den andre retningen.
Det var artig å observere henne når jeg snudde, - hun hadde helt klart en forventning om at det var noe i buskene. Og løp rett ut på kommando.
Det ble en liten treningsøkt med Petra på ettermiddagen på bensinstasjonen. Gikk litt rundt og oppsøkte forstyrrelser. En dame som drev og støvsugde bilen sin. En stor trailer som rygga på plass inntil hengeren sin. Noen mopedelever med læreren sin osv.
Petra var superflink til å være oppmerksom på meg, sitte og bli, og brød seg ingenting om alle forstyrrelsene.
Så ble det en sykkeltur med Carmen før turen gikk til gårsdagens område. Jeg begynte med å ta ut Petra. Når hun løp fra meg smøg jeg ut tennisball i noe buskas. Så ropte jeg på henne og satte henne i gang med å søke. Denne ”leken” syntes Petra var supermorsom. Og hun søkte ivrig, faktisk også når hun ikke hadde fått noen oppgave.
Etterpå var det altså Carmens tur og vi begav oss ut på oppdrag ”forsere busk og kratt og komme oss over bekken”. Jodam ganske så strabasiøs ferd for å komme oss til det fine jordet. Særlig ”interessant” å komme seg over bekken. Ikke at det er så mye vann i den nå, men kantene er bratte og bevokst med brennesle.
Vel, nå har jeg i hvert fall fått tråkka meg en sti gjennom ugresset, sånn at det blir litt enklere neste gang.
Gjett om det var deilig endelig å komme seg ut på et treska jorde med Carmen. Vi gikk fot, og jeg kasta tennisballer. Så bevega vi oss opp mot de tre øyene der jeg hadde lagt ut apporter tidligere i uka, på tur med Petra.
Carmen var greit dirigerbar og stopplydig.
Tidligere på dette jordet har jeg jo av og til laget noen vanskelige oppgaver hvor hunden må forsere bekken, men foreløpig er det rett og slett for mye vegetasjon til at det er så greit å få til.
Særlig dette med ”vond” (les brennesle, torner og tistler) vegetasjon kombinert med bratte og ulendte kanter på bekken gjør at det er vanskelig for en tobent å ta seg fram. Om en er uheldig å miste fotfeste havner en garantert i noe som stikker og brenner, liksom…
Så, jeg gav opp å få laget noen krysse-bekken oppgaver, men nøyde meg med å gå samme vei tilbake.
I dag fikk hundene hver sine to økter på ettermiddag og kveld, og da går det fort 4-5 timer.
Begynte med å trille sykkeltur med Petra. Hun blir såpass hektisk av å sitte fast i springeren at det nok er lurt å holde på litt jevnt og trutt med denne treningen, inntil hun blir gammel nok til at jeg kan sykle med henne.
Hun vil helst halse av gårde, så i dag tok jeg på henne halsbånd og kobbel i tillegg til at hun var satt i springeren med sele. Tidvis gikk hun faktisk riktig så rolig og pent ved siden av sykkelen.
Så fikk hun en liten apporteringsoppgave, hvor jeg først la ut tennisball inn i skogen og over en sti, terrengskifte altså. Jeg la også ut en dummy et stykke bort på veien, sånn at de to apportene hadde 90 grader ift hverandre. Så sendte jeg henne på den hun ikke hadde mest fokus på. Og hun fikk hente den andre etterpå.
Bra opptak og avleveringer.
Så ble det en ny tur i retning av det treska jordet. Men, jeg holdt meg ved et av de utreska jordene, men som har en ganske så bred stripe med bare gress og diverse vegetasjon.
Petra fikk veksle mellom å være løs, være her (innen 2 meter fra meg) og noen korte økter med fot.
Så var det Carmens tur, og jeg holdt meg i nærområdet med henne også. Orka rett og slett ikke begi meg til det treska jordet. Vi gjorde som vi har gjort mye av de siste dagene. Gikk fot, og jeg kasta tennisballer med kasteren.
Carmen synes denne treningen er supermorsom!
Det fantastiske været fortsetter. Dette har virkelig vært en sommer å huske for godt vær. Og nå er jo høsten her, men jammen har vi fortsatt massevis av varmegrader og sol dag etter dag. Herlig!
Etter sykkelturen med Carmen i dag, så jeg til min store glede at det fine treningsjordet ”mitt” var nytreska. Det var jo ikke til å motstå, så jeg tok med meg Petra og noen dummyer og begav meg i vei. Hun fikk masse gå egent i bånd trening på vei mot jordet.
Utfordringen er at jordene som ligger på vei til det omtalte jordet ikke er treska enda. Dermed var det en liten ekspedisjon for å komme seg til det nytreska jordet. Den planlagte en-times turen med Petra endte med drøye to timer. Ikke bare bare å snike seg langs kanten av et jordet der kornet står nesten modent, unngå å tråkke i kornet og samtidig unngå å brenne seg på 2 meter høye brennesler i åkerkanten. Puh!
Jeg lurte på om jeg kunne klare å komme meg over bekken, sånn at det ikke ble fullt så langt å gå, men siden jeg hadde vært ”lur” nok til ikke å ta på meg støvler, måtte jeg bare gi opp det prosjektet.
Endelig var vi altså ute på jordet og Petra syntes det var helt topp å springe fort, fort rundt omkring.
Jeg tok meg en tur opp til de tre øyene jeg har trent Carmen på tidligere. Klarte å snike ut en dummy på hver (til Carmen) uten at Petra oppdaga det.
Så prøvde jeg meg på en enkelt fremmadsending til en annen øy med Petra. Hun var superflink til å gå pent ved siden av meg på vei vekk. Satt pent og venta på kommando og løp fort og rett ut. Direkte opptak, men så ble det litt skjevt grep, hun mista dummyen og måtte få tak i den igjen (i tilfelle noen lurte på hva som skjedde på bildet….).
Jeg trodde jeg hadde en god idé da jeg begav meg inn i den gjengrodde traktorveien langs bekken i et forsøk på å finne en alternativ rute hjem. Om det var mye brennesle langs jordekanten, så var jo det ingenting mot all den elendige vegetasjonen langs bekken. Jeg tråkke oss vei, og hadde Petra i bånd deler av veien. Så fikk hun løpe noe løs. Mye trening på innkalling.
Etter å ha gått langt og lengre enn langt kom vi fram til gjerdet på storfebeitet, - med strøm. Vel, da var det bare å snu og gå den lange veien tilbake.
Petra ble i hvert fall skikkelig aktivisert, da! Og så fikk hun ligge i bilen i skyggen mens jeg tok Carmen ut på en liten treningsøkt. Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle bort på det samme jordet med Carmen, men tatt i betraktning så omstendelig det var å komme seg dit, og så mye av kvelden som allerede var gått, tok jeg heller en tur bort på et gressjorde og skogsområdet i nærheten.
Med det samme vi begynte å gå fot bortover asfalten, kjente jeg at Carmen gikk helt annerledes fot enn hun pleier. Jeg gikk med tennisballkasteren i hånd, og det lyste forventning av hele Carmen. Hun var helt tyst, veldig på, og gikk perfekt fot. Ute på gressjordet fikk hun gå fri ved fot, fortsatt var hun like intens. Og hun var kjempeflink til å sette seg når jeg stoppa og holde seg i ro når jeg kasta.
Sånt blir det apportering av. Du verden, - ser ut til at polletten har ramla ned etter flere treninger med ”fot-med konsekvens”, - altså at hun ikke får hente med mindre hun går ordentlig fot og holder seg der når jeg kaster. Flinke svartfrøkna!
Carmen og jeg fortsetter med prosjekt fot. Ny runde med treningskompis og hagle i dag, altså. Vi kunne konstatere at begge hundene klarte seg bedre enn sist.
Men, også i dag ble det noen apporter Carmen ikke fikk hente, fordi hun avanserte i foten. Dvs egentlig gikk hun ganske så bra fot, men det var i det kastet gikk at hun hadde lett for å ta noen skritt fram.
Aller mest vanskelig var det når det var min tur til å skyte, og jeg skulle gå med henne fot, skyte og kaste samtidig. Mye å passe på, altså.
Uansett - veldig fornøyd med progresjonen siden sist trening!
Det ble en tur innom Tunevannet på ettermiddagen før kveldens program. Tanken var at hundene skulle få seg et bad, og kanskje litt vann-trening. Men, den gang ei - vannet var en eneste grønn suppe av alger…. Så, det ble ingen løse hunder ved vannet...
På kvelden gikk turen til 30 års russejubileum. Tenk at gjengen som var 18-19 år for 30 år siden fyller 50 neste år!
Hundene fikk for øvrig vente i bilen under kvelden. Ingen sak når en har hunder som er vant med og trives med å være i bil.
Petra får altså litt trening i fm pausa på jobben. Jeg har så vidt begynt å utvide fot-øvelsen med små forflytninger sideveis og ett skritt framover. Veldig artig å se at hun retter seg inn på egen hånd. Hun har helt klart en begynnende forståelse for hvor fot er.
Ellers trente vi både nærsøk på godis, sitt og bli med baller på bakken, og dessuten avlevering av dummy med klikker.
Tok noen runder med klikkeren, hvor hun til slutt plukka opp dummy som lå fritt på bakken foran henne og med meg noen meter unna. Så gikk jeg videre til å legge ut dummy i buskaset og sende på fremmadsending. Hun hadde for det meste fine opptak. Det var i hvert fall ingen tendens til å stampe på dummyen. Så, ser jeg at hun av og til bærer litt skjevt, så vi får bare fortsette med klikker-treningen.
På ettermiddagen ble det en sykkeltur på Carmen, - lenge siden sist. Underveis på sykkelturen fikk jeg se et utrolig pent syn: - en tresker som treska jordene., Håper de setter i gang der som jeg bor også, jeg går og kikker på de fine jordene hver dag, og tenker at NÅ må de vel snart treske her!
Etter sykkelturen ble det en tur bort til vårt vanlige treningsområde, - altså i påvente av at verden (les jordene) igjen åpner seg.
Først fikk Petra komme ut og være løs, - med diverse innkallingstrening. Som vanlig er jeg veldig nøye på at etter jeg har kalt inn får hun IKKE lov å løpe av gårde igjen før jeg sier ”løs”. Løs er helt fri, men jeg prøver også å innføre kommandoen ”her” som er rundt bena mine, uten å måtte gå fot. Litt vanskeligere å få til, spørs om jeg må ta i bruk langline til den…
Stopp får jeg også trent masse på i fm at hun er løs. Blåser stopp når hun er på vei fra meg, ikke er så langt unna, og ikke har så stor fart. Skynder meg fram og belønner med godis.
Ellers var temaene for denne treningen med Petra fremmadsending over terrengskifte/evt på skrå og nærsøk.
Jeg fant meg en ”gate” på skrå over den 2 meter brede stien, sørga for at hun fikk vind av apporten og la ut i noen busker som hun så. Hun er veldig flink til både å sitte i ro og se på at jeg legger/kaster ut og å ”slippe” en sånn apport, - altså klare å følge med og gå pent sammen med meg vekk fra den. Også utnytter jeg anledningen til litt fot-trening. Gjentar fot noen ganger etter at jeg har kasta, altså når hun bare skal sitte ved siden av meg og være kul. Fot i fm at vi snur og går vekk derfra. Men, ikke hele strekningen, bare den første meteren. Så kan hun tusle ved siden av meg, bare hun blir med.
På ca 10-15 meters hold sendte jeg henne på dummyen og det gikk kjempefint. På så kort avstand kunne jeg jo også sørge for å klikke ved riktig opptak. Jeg gjentok dette med fremmadsending over stien. Kunne ikke observere at dette terrengskiftet voldte henne noen vanskeligheter.
Det er ellers mange artige kvisthauger å finne i det nye hogstfeltet, så litt nærsøk på tennisball fikk hun også gjøre, - noe som hun tydeligvis syntes var veldig motiverende og gøy.
Og avleveringene, - ja de er nesten uten unntak helt perfekte. Hun oppsøker hånda mi og stempler apporten i hånda. Det har hun faktisk også gjort i tida som har gått hvor jeg har trent opptak med klikker. Hun slipper altså ikke dummyen selv om hun hører klikket, men kommer og avleverer, for så å få godbiten.
Petra fikk ligge i bilen, og det ble Carmens tur til en liten treningsøkt. Temaet var helt enkelt fot. Jeg gikk med tennisballkasteren, og hæppa og frista svartfrøkna. Gikk hun ikke pent og ble hun ikke nøyaktig ved fot i kastet, så fikk hun ikke hente. Da måtte jeg hente selv.
Det ble på denne måten noen apporter til Carmen og noen apporter til meg. Det som er bra, er at hun altså blir SÅ høy av dette med kast av tennisball, at det er fullt mulig å trene på ”fot med konsekvenser” helt alene, og uten skudd.
For øvrig konstaterer jeg at hvis jeg slenger på et par ”sitt” etter at vi har stoppa, så blir hun i større grad sittende, uten å ta de små skrittene framover i kastet.
Vi får vel bare fortsette å trene sånn enda en uke, og tro at det hjelper på….
Nok en dag hvor Petra fikk bli med på kontoret, siden bilen var på verkstedet. Hun er kjempeflink til å være kontorhund. Ligger for det meste og sover. Og når hun er våken er hun helt tyst.
Jeg trente litt med klikker og riktig opptak av dummy i pausa. Synes hun har blitt bedre når det gjelder dette med å bruke frambeina. MEN, når jeg sendte henne på en test apportering etter litt klikkertrening, så løfta hun dummyen helt i den ene enden.
Dermed gjelder det tydeligvis å utvide avstanden mellom meg og Petra/dummyen, sånn at jeg også kan klikke når jeg står litt på avstand og hun har rett opptak.
På ettermiddagen gikk turen over fjorden. Vi bytter jo stadig på hvor vi har våre fellestreninger, og det er veldig fint å skifte på terrenget.
Et par stk av oss med yngre hunder møttes litt tidligere i dag. Valpen og unghunden fikk løpe litt løs og leke, og dessuten ta seg noen bad i myrvannet. Det aller første ”badet” Petra tok var for øvrig i et myrhull. Synd jeg ikke hadde kameraet framme akkurat da, for hun skifta altså farge totalt.
Etterpå ville gjerne unghundeieren ha hjelp til litt markeringstrening. For første gang tok jeg sjansen på å binde opp Petra og kaste markeringer til en annen hund. Jeg var nøye med straks å gå tilbake til Petra og trene kontakt med henne så lenge den andre hunden var ute og søkte etter apporten.
Petra satt knepp tyst og svært oppmerksom og observerte det hele. Og var ivrig med på kontakttreningen hver gang jeg kom tilbake til henne.
Så måtte Petra i bilen, og det var de voksnes tur. Vi begynte med at de fikk prøve seg på en vanskelig markering over vannet, hvor det var mange terrengskifter underveis. Carmen var veldig flink til å gå/svømme rett ut og kom seg nesten helt ut i terrenget. Men, det var noe siv og greier like før hun kom til dummyen, så hun kåla litt helt på slutten. Likevel, - var veldig fornøyd med utgangen hennes, og at hun gikk så rett på målet.
Mens, vi venta på hunden som drev med markering på vann, trente vi andre litt langs skogstien. Kasta ut markeringer, som hundene fikk hente etter en stund.
Ellers tok jeg i bruk det nye ”verktøyet” mitt i dag - en tennisballkaster. Joda, - jeg har hatt tennisballkaster tidligere også. Men, den første jeg hadde viste seg å være umulig å kaste med. Nei, det var faktisk ikke noe galt med meg og min kastemåte! - Ingen som prøvde den fikk det til…. Den neste var av typen sammenleggbar. Den synes jeg ikke blir stabil nok.
Men, i dag var jeg altså og kjøpte meg en ny på senteret, - og du verden så enkel å kaste med! Så, ”bevæpnet” med den og tennisball, begynte jeg å gå fot med Carmen langs skogstien, og kasta inn i terrenget. Hun fikk bare hente når hun gikk fint fot.
Jeg aner at hun begynner å skjønne greia. Jeg så ved en anledning når hun kom litt for langt fram, at hun korrigerte seg selv kjempekjapt og samtidig kasta et kjapt blikk opp på meg. Som om hun sa ”Se, jeg er helt på rett sted, - send meg, da!”
Hun blir altså kjempehet av kast med tennisball. Det er tydeligvis mye mer moro enn dummy… Så, dermed har jeg en måte å trene på som jeg kan bruke når jeg trener alene.
Vi avslutta med å stå i skogen på fire steder og kaste markeringer for hverandre.
Siden bilen måtte på verksted i dag, fikk Petra bli med på kontoret. Må si hun er utrolig flink til å være kontorhund, og det med minimalt av trening. Også synes hun det er helt uproblematisk å hilse på hvem som helst av fremmede folk. Utrolig deilig å ha en så trygg hund. Et trekk hos Petra som jeg setter utrolig stor pris på. Så glad for at jeg fikk akkurat Petra!
Verkstedet rakk ikke å bli ferdig med bilen i dag, så jeg fikk låne en bil sånn at jeg fikk kjørt hjem. Petra var grei og satt på gulvet på passasjersiden.
Vel hjemme grubla jeg litt på hva jeg skulle bruke ettermiddagen og kvelden til, uten bil. Er jo så vant til å kjøre et sted og trene hvor jeg kan ta ut én og én hund.
Men, så kom jeg på den glimrende ideen å gjøre Ingenting. Dette er noe som den som trener hund antagelig gjør altfor lite av. Oppskrift? Ut på jordet med to hunder. Binde de opp. Finne fram boka og lese. Gå hjem etter et par timer.
Dvs før jeg kom meg ut på jordet, måtte vi jo altså gå dit. Og det å gå så langt med hundene sammen har jeg vel tidligere kun gjort i fm en ekstremt varm dag i sommer, hvor jeg måtte få begge til vann, og ikke turte la de sitte igjen i bilen.
Det går vel sånn passe å gå med dem sammen. Utfordringen er at begge helst vil gå inntil meg. Og når Carmen ikke får til det, fordi Petra ”går i veien”, så går hun lenger fram, litt sånn på skrå. Vel, synes de gikk ganske så pent i bånd, da…
Ute på jordet (altså et område som ligger inntil det enda ikke-treska jordet) kunne jeg konstatere at det fine ”tresk-området” mitt der jeg har hatt så mange morsomme treninger, har blitt ”ødelagt”. Traktorer og gravemaskiner er i ferd med å kultivere det til mer åker…. Trøsten får være at det er et stort område, blant annet litt bratt terreng, så det er nok bare en del av dette de omgjør til åker.
Jeg hadde tatt med meg spiralen til å sette fast i bakken og binde hunden i, så Carmen ble bundet fast i den og fikk teppet sitt å ligge på. Petra ble bundet fast i ryggsekken som jeg satt på. Så var det altså bare å ta fram mobilen og boka og sysselsette seg selv, mens hundene skulle finne roen.
Det gikk ikke lange stunda før begge to var veldig rolige. Vi var vel ute i to timer. I all hovedsak lå hundene bundet og slappa av i løpet av denne tida. Men, vi måtte jo selvsagt ha litt fotografering også, da….
Været var fint, naturen vakker og hundene kule, - en perfekt augustkveld, med andre ord.
