30.05 Regn - ingen hindring

 

Dagens bilder er tatt i regnvær med mobiltelefon, - derav  dem dårlige kvaliteten

For oss hundefolk er ikke regnvær noen grunn til å holde seg inne. Og ofte er det også sånn at når en vel kommer seg ut, så er det ikke så ille. Det er ikke hvorvidt det regna eller ikke vi husker i etterkant, men hvordan hunden gjorde oppgaven og hvor flinke vi var på å føre hund.

I dag var jeg faktisk med på to treninger, - først én med Petra på Ås. Så Stjernetrening med Carmen på Dikemark.

På Petra-treningen var vi to ekvipasjer og vi var i et åpent skogholt ved en myr. Sånne myrer er veldig greie å trene ved på våren/sommeren. Lite folk og lite å se til andre dyr. Vi har i grunn stedet for oss selv.

Vi begynte med å gå fot rundt i lyngen. Bytta på hvem som kasta forstyrrelser. Og så bestemte vi selv om hunden eller vi skulle hente.

Jeg fikk testa tirsdagens jaktcup-øvelse på Petra. Og det var artig å se, siden hun åpenbart tenkte litt. Det hadde nemlig skjedd noe apportering på vår vei til stedet for jaktcup-øvelsen. Så, da jeg hadde hilst på ”dommeren”, gått fra Petra i sitt og bli, og kommanderte henne ut, foregikk det åpenbart noe tankevirksomhet i hodet hennes.

Hun kikka bak meg, mot det området vi hadde hatt noen kast i. Så på hånda mi som var i været, vred litt på nakken. Så, avgjorde hun at dette jo var signalet for at det var noe bak henne, og spant av gårde. Bra avlevering. MEN, etter avleveringen var jeg ikke kjapp nok. Så, da stakk hun bort til et av stedene det hadde ligget en apport. Sukk!

Ellers fikk Petra prøvd seg på en dobbeltmarkering, eller rettere sagt en utlagt dirigering med påfølgende forstyrrelsesmarkering. Så skulle hun altså sendes på den som var lagt ut først. Litt utfordrende terreng var det også. Men, lille gul løste oppgaven helt utmerket.

Turen gikk videre til trening for Carmen. Vi begynte med stillhet på linja kombinert med at det ble kasta ut apporter i et område.

Deretter la vi opp en firkant med én apport i hvert hjørne.

Så gikk vi ut i et bløtområde og fikk prøvd oss på markeringer. Kasta for hverandre. Vanskelig både å markere for hunden og å føre hund for oss. Ny runde med apportering i skrånende terreng i den ene enden av jordet.

I firkanten stod vi på hver vår langside og sendte på hjørnet til høyre for oss. Flytta oss rundt og la igjen nye dummyer på hjørnene.

Helt til slutt ble hundene sendt til området vi la ut helt til å begynne med.

Som vanlig var Carmen god på å markere, men har forbedringpotensiale på styring. Men, vi HAR forbedra oss når det gjelder sånne ”jukseskritt” v utsending.