Jeg har grubla mye i det siste på Petras hektiske natur. I dag hadde jeg 2,5 time til rådighet før en avtale, så jeg bestemte meg for å bruke helt tiden (hvis nødvendig) på å få Petra til å gå avslappa fot i skogen.
Jeg er så heldig at stiene i nærskogen har blitt vesentlig forbedra siden i fjor. De iherdige entusiastene i tur- og skiforeningen har stått for vedlikeholdsarbeid av typen gruslegge de tidligere ganske så bløte stiene.
Det har blitt kjempefint i løypenettet i nærskogen. Røtter er fjerna, duk lagt, ut, grøftene utbedra. I det hele tatt sånn at en kan vurdere å ta sykkelturen her, selv for en som ikke har off-road.
Uansett egner området seg ypperlig til fot-trening. En kan veksle på å gå på det enkleste underlaget - nemlig de brede stiene, eller gå inn i skogen. Også er det jo helt trygt for biler., og går an å trene fot uten kobbel.
På toppen av det hele har de laga parkeringsplass, sånn at det faktisk går an å spare litt tid på å ha den ventende hunden i bilen. Dette istedenfor å måtte gå ”helt” (bare 10 minutter, men likevel, - det blir jo fort 40 minutter ekstra hvis en skal gå fram og tilbake med to hunder) hjem.
Så, Carmen fikk vente i bilen på parkeringsplassen og Petra og jeg begav oss inn i skogen. Først var hun kjempehektisk. Galopperte på stedet hvil. Da hun hadde roa seg litt, stoppa jeg opp og kasta en dummy framfor oss. Etter noen skritt kasta hun seg fram i kobbelet etter dummyen, men fikk ikke tak i den. Hun måtte derimot finne seg i at vi passerte den fram og tilbake diverse ganger, nærmere og nærmere.
Og til slutt kapitulerte hun. Begynte å kikke en annen vei enn der dummyen lå.
Hvis hun stressa forover (selv om haleholdningen var lav), stoppa jeg opp og fikk plassert henne bak meg. Avventa så en lugnere sinnsstemning og øyekontakt før jeg gikk videre. Forsøkte altså å formidle at så fort du går for lagt fram, så havner du bak meg.
Flere dummykast senere, kunne jeg se at hun liksom hadde landa.
Når foten var blitt ganske så bra, fikk hun gå litt fri ved fot. Og etter hvert gikk vi inn i skogen. La ned dummy på to steder, så fikk hun apportere litt. Så fort hun hadde henta på det ene stedet, la jeg ut på nytt. Dermed var det stadig to dummyer ute i terrenget.
Det gikk greit uten noen ramping.
På vei hjem gikk hun løs nesten hele veien, lugnt og fint ved fot.
Jeg håper dette er starten på noe nytt. På noe annerledes. På at Petra kan finne roen når hun går fot.
Og det tok ikke 2, 5 time, men kanskje halvparten av tiden. Dermed ble det også tid for en økt med Carmen. Med henne trente jeg gå til riktig retning når dummyene ligger nært og i vifteformasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar