Det hender stadig vekk at jeg kjører et stykke for å trene med andre. Denne kvelden intet unntak. I dag var det trenings med beste Stjernegjengen - og vi møttes i et fantastisk terreng i Nittedal.
Tema var markeringer og dirigeringer i litt utfordrende terreng. Vi bytta på sånn at tre ekvipasjer jobba av gangen, og de andre var da medhjelpere.
Flere steder fikk hundene først en markering, så en dirigering til samme sted.
Carmen klarte seg bra med unntak av på én markering, hvor det var ganske vanskelig å få hjulpet henne der ute, pga vegetasjon. Jeg så jo heller ikke akkurat hvor dummyen landa. På den oppgaven slet både jeg og andre.
Noen av de som hadde trent der før kunne fortelle at på få dager var det blitt vesentlig mer bladverk og altså mer ugjennomsiktig. Og enda mer blir det vel. Så om å gjøre å utnytte terrenget nå, med andre ord.
Petra fikk for øvrig gå tur både før og etter trening, sammen med en annen ung hund i gjengen. På den første turen vår fikk jeg ”verdens sjokk” da det plutselig var et digert dyr bak oss. Det viste seg å være en skotsk hjortehund hann på 2 år, som bodde på en gård i nærheten. Hodet hans var liksom i skulderhøyde med meg.
Hadde det vært Carmen jeg var ute med, hadde hun vel fått hjertestans, men Petra tok det med stor ro. Sånne sosiale egenskaper setter jeg utrolig pris på med Petra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar