Så var det altså tid for dag 2 av jakttrenings-bursdagsfeiring. Vi møttes på en P-plass og dro av gårde med sekk og utstyr i dag, til et avsidesliggende tjern, - med myrlendt rundt. Med andre ord et sted ”ingen andre” drar til, i hvert fall ikke før det er sopp/bær-tid.
Til sammen hadde vi med oss fem hunder, og de fikk gå i bånd opp til vannet. Jeg hadde mine i sele og må si at jeg synes det er fryktelig slitsomt. Dvs Carmen oppfører seg jo greit nok, men Petra er et helvete å ha meg seg i sele. Hun bare legger seg på og drar og drar og drar. Og det er jo IKKE fordi hun er lært opp til å dra med sele. Hun har aldri vært med på skitur, og på sykkeltur drar hun heller bakover og til siden enn så mye framover.
Men, i hvert fall fikk hun ikke erfaring på å gå stygt i (hals)bånd, da… Men, du verden så slitsomt med den voldsomme framdriften hennes. Noen ganger ønsker jeg meg en whippet å gå tur med isteden.
Framme ved tjernet lagde vi stamplass på ett sted og trente et annet sted. Dermed kunne vi spare de hundene som venta på tur for alt for mye stress. Så gikk vi fram og tilbake og bytta hund etter hvem som skulle trenes.
Hunden til jubilanten trengte å trene avlevering fra vann, så vi hadde mange oppgaver hvor vi forsiktig fikk lempa ut dummyen i vann, kort fra land, sånn at hunden bare måtte så vidt uti og bli våt før den kom opp og skulle avlevere. Og sånn at det ikke ble så my stress med synlige kast på blankt vann. Avstanden mellom vann og eier ble øket litt etter litt.
Jeg var i grunn interessert i Petras avleveringer, lenge siden vi har fått trent på dette. Ville derfor prøve det samme med henne. Ble positivt overraska (etter en innledende tullerunde) over hvor fint hun kom rett hjem mange meter opp på land og leverte i hånd før hun rista seg. Hun fikk både godbit og draleke i belønning.
AK og EK-hunden fikk prøvd seg på hver sin blinde dirigering til den andre siden av vannet. Jo da, det måtte litt overtalelse til for å få Carmen ut i det kalde vannet. I neste runde kasta jeg en forstyrrelse - en artig gummifugl i vannet. Men, det ble for mye for Carmen. Hun hadde ikke lyst på den kalde svømmeturen en gang til, så hun spratt først rett opp i været ved siden av meg i forfjamselse, og så tok hun bare rennafart bak meg og med et enormt plask og noen svømmetak var hun borte hos forstyrrelsen før jeg fikk stoppa henne.
Nytt forsøk og nå var jeg skikkelig streng. Kasta forstyrrelsen på nytt og pekte veldig tydelig over vannet. Hun skjønte at hun ikke hadde noe valg og svømte over. Så fikk makkerhunden hente forstyrrelsen etterpå.
Jeg må jo bare le litt av Carmen også. Det var så åpenbart at hun skjønte hva hun skulle første gangen, men valgte å være ulydig fordi hun ikke ville svømme over.
Nye runder med BK-hundene og avlevering. Denne gangen gikk jeg med Petra fri ved fot, uten kobbel, bort til vannet. Tøft å gå bak en skytter, selvsagt, men hun ble ved fot. Og hun fikk prøvd seg på markering på blankt vann et par ganger.
Så var det tilbake til De lengskommede og dobbeltmarkeringer. Én på vann først, så en på land. Den på vann skulle hentes først. Vi fortsatte så med en jaktsti hvor det ble kasta flere markeringer inni skogen mens vi fulgte skytter. Noen skulle hundene hente og noen skulle vi hente selv.
Bare det å gå fot etter en ”skytter” på denne måten var heftig for begge hundene. Fin fot-trening.
På slutten fikk Petra prøvd seg på markering på land, langs vann. Det som var utrolig artig var at hun etter å ha plukka opp dummyen delvis tok vannveien hjem. Det var jo vannet som var en rett linje, men Carmen, og mange andre, ville jo selvsagt valgt kjappeste vei, nemlig stien på land, og absolutt ikke det kalde vannet. Men, vannelskende Petra syntes tydeligvis det var helt greit å få lagt inn en liten svømmetur på vei hjem med dummyen.
Så kom hun seg på land etter hvert. Riktignok tok hun en liten æresrunde bortom en medhjelper som hun nok lurte på hva drev med, men så kom hun rett til meg og avleverte i hånd uten risting. Herlig!
Samarbeidet, og ikke minst avleveringene, er altså vesentlig bedre enn det var. Men, det er mye intensitet, energi og galskap som skal tøyles på denne hunden. Dessuten er fortsatt ikke opptakene bra. Får bare håpe at hun med erfaring på hvor artig det er med nye oppgaver, får det enda mer travelt med å komme hjem.
Så var det å komme seg ned igjen, da. Og jammen var det fortsatt futt i fremdriften til Petra, En skulle liksom tro at energien var liten etter noen timer ved vannet, men, nei, da!
På kvelden ble det middagsselskap Jeg var så heldig at jeg hadde skyss med plass til begge hundene de få km til og fra. Seks hundedamer, fire av dem med retrievere. Vi fikk faktisk treretters middag, heldige oss. Veldig hyggelig lag og utrolig god mat. En særdeles vellykka dag, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar