Etter en 5 km sykkeltur med hver av frøknene, var det Petra som fikk resten av hundetiden i dag.
Vi starta med å gå fot langs vei og gangsti i retning skogen. Men, uten å gå inn den vanlige skogsveien. Vi bare fortsatte bortover fortauet. Som ellers roa hun seg etter hvert, men hun er en liten gåte. Selv om halen synker og hun blir lav og ”underdanig”, fortsetter hun med en veldig framdrift.
Vi gikk inn i et annet skogholt som er ganske åpent men med noe tett vegetasjon innimellom og en del trestammer som ligger på tvers.
Starta med nærsøk på bitteliten dummy. Tomt søk hvor jeg kasta ut når hun hadde lett en stund.
Så fikk hun være med ut og jeg la ut på andre siden av en trestamme. Det gikk greit, men så skulle jeg introdusere en forstyrrelse til siden og da gikk det ikke greit. Det ble bare tull, faktisk.
Dermed fant jeg ut at jeg heller skulle satse på å legge ut et par områder med god avstand imellom. Ett på hver side av to forskjellige trestammer. Og det gikk straks bedre.
Draleken har fungert helt etter hensikten. Nå er det sånn at det slett ikke er alltid hun er noe særlig interessert i den. Noen ganger venter hun heller på at hun skal få en ny apporteringsoppgave. Men, hun kommer stort sett rett hjem og avleverer flott, uten å vurdere å gjøre noe annet. Hun oppfatter det altså som belønning å få flere apporter , og det er jo akkurat det jeg ønsker.
Helt til slutt gjorde jeg et forsøk med en liten dummy. Det er ingen tvil om at vanskeligheten med å avlevere øker når dummyen minsker i størrelse. Så, for å avdramatisere dette med liten dummy gikk jeg rundt i terrenget og bare tilfeldig slapp en dummy uten at hun så det. Så løp hun omkring og helt tilfeldig fant en sånn morsom liten dummy. Første gangen løp hun litt rundt, men jeg bare snudde ryggen til, viste ingen interesse for henne. Da kom hun ganske kjapt bort til meg og ville vise den fram.
Med flere forsøk kom hun mer og mer direkte til meg med funnet sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar