2 uker siden sist jeg var på Odals Verk på kurs - da med Carmen. Denne helgen var det Petras tur.
Etter å ha fått installert meg på rommet med en av de andre kursdeltagerne, og satt Carmen bak en kompostgrind, var det tid for kursstart.
Begynte med å snakke litt om konsekvens når vi gir en kommando. Hører ikke hunden inni stua, kan vi i hvert fall ikke regne med at den hører på 100 meters avstand.
Vi starta opp med litt jaktlydighet, blant annet fot. Petra klarte seg ganske bra så lenge det ikke var introdusert noen forstyrrelse. Straks det ble kasta en dummy (de ikke skulle hente) ble det litt verre å gå fint fot.
Så skulle de få hente apporter, da, og dermed var Petra-showet i gang. Hun ville ikke komme hjem med dummyen. Istedenfor å følge etter henne gikk jeg i fra henne. Ganske lenge, bare snudde hver gang hun tok meg igjen. For hun tok meg jo igjen, hun fulgte etter meg kjempelenge med dummyen i munnen. Og fikk lavere og lavere kroppsholdning, ble usikker på hva jeg drev med. Til slutt kunne jeg bare snu meg og fikk dummyen rett i hånd.
Hm. Draleka funka liksom ikke til belønning. Ikke tvil om at hun liker ball-belønning bedre. Men, så er det det at det blir så mye ”greier” for å få tak i den ballen igjen. Antagelig bør jeg skaffe meg ball i snor, - så går det an å kaste, men få tak i den igjen.
Etter lunsj ble det snakk om skudd. Ikke nødvendigvis ha så mye kast i fm skudd, - det får hunden så høye forventninger av. Men, fint å bruke skudd til å vitre opp områder med. Skyte en sirkel i bakken.
Vi hadde en runde med ”hjulet”. Hunden i midten og satte opp fire dummyer i en sirkel rundt. I første runde skulle hunden ta inn én etter én dummy. I neste runde satte vi dummyene ut igjen. Petra rampa selvsagt da det ble hennes tur. Så fikk hun meget bestemt beskjed om at hun ikke bare kunne fyke av gårde og hente feil, og skjerpa seg litt etterpå.
På denne øvelsen er det enklere for hunden hvis vi roterer MOT klokka, så blir ikke hunden nærmest den dummyen den nettopp har henta og ikke skal hente når vi altså går videre i øvelsen.
Å trene sånn på nært hold, og hunden ser dummyen, blir en form for ”hjernevask” på tegnet vårt. Hunden får tillit til at der vi peker ER det noe å hente. Så, kan vi utnytte det når det blir en ukjent apport hunden skal hente. Den er vant med å stole på tegnet vårt. Vi kan trene ved å ha et fast sted vi legger ut dummy og sende hunden dit hver gang vi er på tur.
Hjulet kan utvikles videre ved å sette opp flere dummyer på rad utover i de forskjellige retningene. Så kan hunden sendes på den nærmeste først og så utover og utover. En kan også varierer med å kasta markeringer på utsiden av hjulet og så sende annenhver gang på markering og på de som er satt opp i hjulet.
En annen måte å trene på kan være å bruke en vei (som er såpass bred at det ikke blir FOR vanskelig. Sette opp en rad med dummyer på hver side av veien. Forlage at hunden skal holde seg på den siden vi har sendt den ut på.
Så trente vi litt nærsøk. Begynte med å teste ut om hunden forstod nærsøkssignalet. Det gikk opp for meg at det var lenge siden jeg hadde trent nærsøk med Petra. Men, hun utmerka seg ved å smelle nesa i bakken i det øyeblikket hun hørte fløyta. Så var det over til den praktiske øvelsen - et lite søksområde som var vitra inn med skudd. Det var tomt, men instruktøren snek ut en ball når hunden hadde lett litt. Hvis hunden gikk ut av området og så kom tilbake, skulle vi blåse søk på nytt. Være klar og skryte med det samme den satte nesa i bakken.
Du verden, som Petra søkte! Fint tempo, uten å springe rundt, iherdig og utholdene. Virkelig flotte søksegenskaper. Men, så fant hun ballen og da var det slutt på de gode taktene, hun ville jo ikke avlevere. Jeg gikk fra henne, gikk og gikk, flere runder rundt et bygg. Tydelig at det å avlevere tennisball var enda vanskeligere enn å avlevere dummy….
I neste runde var vi to ekvipasjer av gangen. Det ble kasta to dummyer - en på/over vann og én opp på neste ”platå” på plenen. Petra henta fint, og avleverte fint når hun fikk tennisball som belønning. Det ser ikke ut som om hun har noe stort problem med at hun trenger å riste seg. Det gikk lang tid etter hun hadde avlevert til hun rista seg. Avleveringsutfordringer har ikke med vannet å gjøre - med andre ord.
Til slutt trente vi litt på å forsterke ut/gå-signalet, og at hunden skal forstå at det betyr å øke avstanden til oss, også når den har ryggen til oss. Sitt og bli til hunden. Markering foran den, også på andre siden av hekk. Vi gikk bak hunden og kommanderte gå. Kan utnytte dette senere, når hunden er på vei ut til en oppgave. Legge på en kommando i fm terrengskifte.
Petra fikk slappe av på rommet mens jeg gikk en kveldstur med Carmen. Så var det middag og festlig lag sammen med de andre kursdeltagerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar