mandag 25. mai 2015

25.05 Carmen på WT

 
 



Oppe før fuglene denne fridagen også, i dag gikk ferden til Lygnasæter på Gran, og Working Test med Carmen.


 








På formiddagen var jeg medhjelper. Var såkalt Steward på en post (eller innpisker), og skulle passe på at alle AK-ekvipasjene kom til bedømming i rett rekkefølge.

Etter lunsjpause og lufting av Petra (som ”bodde” i bilen hele dagen) var Carmen og jeg i gang.

Vi starta på Post 5 hos dommer Øyvind Veel. Her var det en lang dirigering etter at det var skutt mot stedet. Vanskeligheten bestod i at AK hadde gått her før på dagen og laget et ”spor” til feil sted. Skytter stod på andre siden av dirigeringen, og hundene ble trukket i den retningen. På denne posten hadde jeg det litt for travelt med å sende Carmen, så hun hadde fokus for mye i retning av skytter. Dermed ble vinkelen litt feil, jeg måtte stoppe henne og vinkle mot venstre. Framme i området blåste jeg stopp og søk og hun fant kjapt dummyen. Ble 14 poeng.

Så gikk vi videre til Post 1 og dommer Ole J. Andersen. En enkeltmarkering, som Carmen løste med glans. Og det ble 20 poeng!

På Post 2 var dommer Morten Kielland. Her var dagens ”hvis bare” - post. Altså - det var en dobbel oppgave. Det ble først kasta en markering. Den skulle inn til slutt. Først skulle hunden sendes på en dirigering. Og denne var enda lenger ut enn det AK-oppgaven hadde vært. Carmen var ikke helt lydig her - så jeg blåste litt. Så så det for meg ut som hun retta seg inn og kom seg til riktig sted. Kom hjem med dummy, men dommeren sa at det ikke var riktig dummy. Jeg sendte Carmen på markeringen - en oppgave hun utførte perfekt. Medhjelperne sjekka der ute i terrenget angående dirigeringen og kunne bekrefte at dummyen Carmen skulle ha henta fortsatt lå der. Dermed fikk vi null.

En stund etter jeg var ferdig var jeg skikkelig ergerlig på denne posten. Jeg trodde nemlig at det hadde ligget igjen en dummy etter AK tidligere på dagen, og syntes vi hadde skikkelig uflaks med en null her. Faktisk ble jeg letta da jeg fikk høre noen fortalte fra naboposten at en ”svart hund hadde kommet fykende ut av skogen” og tatt markeringen før hunden på posten der borte rakk fram til den. Bedre med ulydighet enn uflaks!

Så var det dette med ”hvis bare”… En WT har alltid minst én ”hvis bare…”. Hvis bare Carmen ikke hadde vært for langt ut på posten med dirigering og markering, og sett at dummyen ble kasta på naboposten, … så hadde jeg kanskje fått i land 13-14 poeng til, og da hadde vi vært på pallen… ha-ha!)

På post 3 og 4 var det Frank Hermansen som dømte, sammen med en dommer-elev. Og her var det en dobbel oppgave. To og to stk inne på post av gangen. Det gikk først et kast rett til høyresiden for den linja hund nr 1 senere skulle ta ut til dirigeringen. Så gikk det et annet kast 30 grader til den venstre siden og den skulle hund nr 2 ta. Dirigeringen skulle altså inn først.

Carmen fikk først dirigeringsoppgaven, og jeg var redd for at det skulle gå galt. Den dummyen som ble kasta (og som hun altså IKKE skulle ta) landa bare 3-4 meter til siden for linja hun måtte følge ut). Men, jeg førte henne sikkert, og med et par ”gå” på veien ut, ble det flotte 18 poeng. Makkerhunden fikk i neste runde en langt lettere forstyrrelse langt ut på myra, men henta denne og fikk null. Til sammenligning - ingen lett oppgave for Carmen her, altså.

I andre runde skulle Carmen ha markeringen, og det klarte hun veldig fint, - det ble 19 poeng.

Oppsummering for i dag: Bra sinnsstemning og team-følelse, - noe av det viktigste. Lugn, ro, oppmerksomhet, du og jeg. Vakkert fot mellom postene. Markeringer som stod ”til 20”. Én super dirigering, én dirigering hvor den tobente var litt for kjapp, så det ble skjev utgang (14). Så skulle visst Carmen bevise HVOR god markør hun er - og henta markering på naboposten på en dirigering…. = 0 (Men markering på samme post løste hun supert). Poengene: 20-19-18-14-0, altså 71/100.

Veldig fornøyd med min fineste Carmen. Særlig med dirigeringen rett forbi nettopp kasta dummy på post 3 og 4. Dessuten fornøyd med føreren (rent bortsett fra den innledende skjeve dirigeringen på post 5.), og DET er sjelden, det! Jeg fantes ikke nervøs. Og i de aller fleste situasjoner gjorde jeg oppgaven lettest mulig for hunden min.








De siste bildene her er tatt av Tormod

Det ble ingen pall-plass, men vi fikk et par poeng mindre enn hunden som var nr 5 i EK. Gratulerer til Tone som vant EK og til Kari som hadde beste dual labrador!!

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar