I dag holdt vi til på et inngjerda hestebeite. Vi starta opp med jaktlydighet - gå fot i sikk-sakk mellom de andre som stod på linje.
Konklusjonen etter fotgåing både i går og i dag var at hundene klarte seg greit så lenge det ikke er påvirkning. Men, når det kommer kast og fristelser, gikk det dårlig med foten på alle sammen. Hjem og trene mer. Og hjem og trene riktig. Vendinger. Konsekvens.
Så var vi over på apportering. To og to hunder på linja. Det ble lagt ut dummyer i et område. Som ellers på kurset gjorde vi det sånn at hundene fikk se én markering. Så snudde vi oss rundt mens det ble lagt ut flere. Dette er altså en måte en kan gjøre det på med unge hunder for å unngå at de fristes til å bytte.
Vi snudde ryggen til området og gikk oppover beitet. Det ble kasta markeringer som hundene henta.
Så var det å snu helt om og sende hundene ned til området. Petra overraska meg med å løpe veldig direkte ned til området uten å la seg hefte med all ferten som var på vei ned av de markeringene som hadde vært kasta.
Tid for gjerdehopping. Her var det litt forskjeller på hvor kjapt hundene tok det. Noen hadde dessuten prøvd dette før, mens det var helt nytt for andre.
Petra var den eneste som ikke fikk det til, i første omgang. Vi løfta henne over noen ganger, både med og uten dummy i munnen.
Så hadde vi pause på sekken etter å ha lagt ut dummyer på den andre siden. Alle fikk prøve å sende over porten igjen. Og, du verden, denne gangen hoppa Petra over helt uten hjelp. Det var akkurat som hun hadde sittet og fordøyd inntrykkene i pausa.
Etter lunsj fortsatte vi lenger ned på beitet. Det ble lagt ut ett område i noe buskas, og ett på den andre siden av bekken. Og vi gjorde det altså sånn at hundene ikke fikk se på alle kastene til områdene.
Så jobba vi to og to, de andre stod på linja. De to ekvipasjene fikk gå fot et stykke fram og se at det ble kasta en markering til et tredje område. Så skulle de gå tilbake til linja. Én sendte på kastet og én over bekken.
Petra klarte seg bra på foten og også på markeringen i buskaset. Så skulle hun over bekken. Da var det få igjen og hun lette uten å finne. Kom tilbake over bekken og jeg fikk beskjed om å stoppe henne. Jeg tror faktisk jeg stoppa henne 3.4 ganger og hun hadde noen FANTASTISKE stopper. Om igjen og om igjen smalt hun ned i bakken.
Jeg må bare si at jeg er veldig fornøyd med måten jeg har trent stopp med Petra. Det er akkurat som Birgitta sier - det er mulig å hjernevaske dem på dette. Petra utmerker seg jo ved å være mye ulydig og ikke vise stor respekt for meg. Men, stoppe, det kan hun. Eller kanskje ”må” hun, siden hun har blitt hjernevaska på det siden hun var 10 uker.
Petra fikk til slutt et kast over bekken, sånn at hun fikk erfart å hente noe på andre siden.
For øvrig hadde hun en episode da hun knalla og føk inn i buskaset som var det området vi ikke hadde vært i enda. Fikk heldigvis tak i henne ganske kjapt.
Vi hadde enda en runde hvor to og to jobba. Den ene skulle sendes på området i buskaset og den andre på et søk som var laget hvor apportene var gjemt godt.
Petra klarte både området og ikke minst søket (hun lette fantastisk iherdig), men avlevering av tennisball ble altfor vanskelig for henne.
Jeg hadde jo på dette tidspunkt belønne henne med at hun fikk holde i en tennisball som jeg ikke slapp taket i, og hun begynte vel å synes at den ”belønningen” ble for kjip etter hvert.
Videre gikk vi til et hogstfelt hvor hundene først fikk en lang markering oppå beitet på andre siden av hogstfeltet. Så sendte vi på nytt på en fremmadsending. Og helt til slutt fikk hudene apportere på vann. Der rista Petra seg, men jeg oppfatter ikke at det er noe stort problem med risting på henne.
Får vi bare kontroll på avleveringen som sådan, så kommer hun til å levere like greit fra vann som på land.
Etter at kursdeltagerne var reist, gikk instruktøren og jeg en tur i hogstfeltet med hennes hunder og med Carmen. Så fikk de løpe litt og vi hadde også noen apporteringsoppgaver. Blant annet fikk Carmen vist hvor lekende lett hun hopper gjerder.
Vel, det var på tide å begi seg på hjemveien. Mange tanker i hodet etter helgen. Hovedsakelig om Petra og alt rundt henne.
Som med Carmen, tror jeg mye med Petra er avhengig av meg og min selvsikkerhet (eller mangel på sådan). Men, hun er ingen lett hund, jeg får ikke ”hjelp” av noen vekhet der i gården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar