Skifte av instruktør i dag og vi skulle altså ha
Henrik. Som i går fikk Carmen ligge i undervisningslokalet i biabedden bak
kompostgrinder, og med full gjennomtrekk.
Petra fikk altså være med ut i varmen.
Vi begynte med å stå på to rekker med ansiktet mot
hverandre på hver vår side av en eng. Så skulle én og én ekvipasje fram i
midten i den ene endene av disse rekkene og fikk en markering i den andre enden
av rekkene. Etter at markeringen var inne, var tanken å sende på en skjult til
samme sted.
Vi var vel 10-12 stk i gruppa og med hunder som både
hadde ulik alder og ulikt stressnivå. Tror nok at dette ble for heftig for en
del av de som var med, så det kom litt lyd både herfra og derfra. Den som
derimot (som vanlig) ikke hadde en eneste liten antydning til noen lyd, var
fineste Petra. Det er bare SÅ flott at hun er lydløs!
Petra lot seg heller ikke forstyrre av diverse andre
hunder som kom løpende forbi i full fart når de skulle gjennomføre sine markeringer
og dirigeringer. Men, derimot var hun litt sår i halsen etter gårsdagens
trening og pausesvømming og brakk seg og kasta opp maten sin.
De ekvipasjene som jobba fikk også prøvd seg på stopp
og videre ut, for de som hadde stoppen inne.
Da det ble Petras tur rota hun på første markeringen,
- skjønte nok ikke helt hvor den var. Så hun fikk et nytt kast og da gikk det
greit. Det gikk også greit å sende henne ut på skjult.
Vi forlot jordet og gikk ned til vannet, fortsatt
jobba vi i par og temaet var enkeltmarkeringer. For hvert kast flytta en seg
lenger og lenger unna, mens dummyen altså landa på samme sted på land. Den
siste ble en dirigering til samme område, men med litt fot-trening først.
På markeringer kan en i treninga variere hvor raskt
etter markering en sender.
Petra gikk slett ikke verst fot, faktisk, men tror nok
hun var ganske sliten. På den første markeringen fikk hun ikke ball. På neste
slapp hun dummyen, men tok den kjapt opp når jeg tok fram ballen.
Før vi skulle sende for siste gang måtte Petra og jeg
vente kjeeeeempelenge, siden den andre ekvipasjen skulle trene fot. Jeg benytta
anledningen til å trene kontakt og ro foran meg.
På dirigeringen var Petra kjempeflink ut, og også på
stopp underveis, og på videre ut. Mulig hun tøysa litt med opptaket der ute,
det var det vanskelig å se i den høye vegetasjonen.
Etter lunsj var vi tilbake i samme område, og fikk
prøvd oss på å sende blindt til der de hadde vært mange ganger på formiddagen. Dvs
at det ble skutt og kasta en på vann. Så skulle den ene ekvipasjen ta den på
vann og den andre sendes på dirigering på land.
Petra hadde litt uflaks på vannmarkeringen (som for øvrig
gikk i et område stappfullt av vannliljer) og kom på feil side av vind og
dermed for langt ut. Så jeg kalte henne hjem og da hun kom svømmende tilbake
fikk hun ferten i nesa. Vakker avlevering fra vann. På dirigeringen på land var
hun kjempeflink.
Dagens og kursets aller siste post var lenger bort på
et beiteområde hvor vi brukte en oppoverbakke med et område med sten midt i
bakken. Hundene fikk begynne med å være helt på toppen og hente et kast, så
flytta vi oss gradvis nedover bakken, over steinområdet og helt ned til bunnen.
Hundene fikk altså flere markeringer underveis, lenger og lenger unna. Til
slutt kunne vi altså sende hundene helt nede fra bunnen av bakken, oppover,
over steinområdet og videre oppover til toppen.
Petra var kjempeflink, også på avlevering. Artig å se
at hun bremsa skikkelig i nedoverbakke og stoppa vakkert foran meg.
Så var årets kenneltreff over for denne gangen. Jeg flytta
sakene mine inn i huset for å sove i en ordentlig seng den siste natta. Dessuten ble det tid til en titt på valpekullet i hundegårde.
Etter at de aller fleste var dratt, var vi noen langveisfarende
valpekjøpere igjen i tillegg til oppdretter. På menyen stod røkt laks,
hjemmebakt knekkebrød og brokkoligrateng. Et måltid ute i nok en flott og varm
sommerkveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar