Jeg gjentok opplegget fra i går med å ta med Petra ut på en god økt før kurset. Men, i dag måtte vi også gjøre rent hytta og pakke tingene våre i bilen.
Vi dro tilbake til det samme området som vi brukte i går, men i dag var det ikke fullt så varmt først på dagen.
Litt om dette med markering. Kikki står aldri stille når det går et kast, men hun følger kastet med kroppen og flytter seg etter. Sånn hjelper hun også hunden til å få fulgt med. Sier «pass på» når markeringen er i lufta – vel og merke i en innlæringsperiode. Etter hvert kan hun ta fram den kommandoen i de få tilfellene hunden ikke følger med.
Hun tar altså et skritt fram med høyrefoten i det kastet går og «fryser» i den posisjonen. Vil at hunden skal fokusere på markeringen inntil den har fått beskjed om noen annet. Vel og merke skal hunden ikke gå fram, den skal følge vår venstre fot.
Ved en dobbeltmarkering står hun fokusert på kast nummer én så lenge som mulig, før hun skifter posisjon til det andre kastet. Når hunden har grepet den første dummyen stiller hun seg opp slik at hun står klar til utsending mot det andre kastet. Da slipper hun å måtte stille opp hunden på nytt, det er bare å sende den så fort den har avlevert.
Et tips når en skal fram og stille seg på linje, er å få hunden til å gå fot litt før en kommer fram, så en h ar noen meter å rette seg inn på.
Vi gikk alle på linje og det ble kasta foran og bak linja. Viktig å sende hunden når den fokuserer på riktig sted. Det er belønning for den å hente, og vi ønsker å belønne riktig atferd. Altså f eks IKKE sende når den fokuserer på kaster.
En kan starte å trene med god avstand mellom kaster og nedslag, Så tette inn avstanden mer og mer. Evt kan en få hjelp av en treningskompis som holder øye med hvor hundens fokus er og hjelper fører å sende på riktig tidspunkt. Vi skal jo helst ikke stå og se ned og glo på vår egen hund….
På denne linje-øvelsen sendtes altså annenhver hund til den ene og andre siden av linja. Carmen var litt lav og usikker.
I neste runde var det tennisballkaster. Vi skulle altså prøve på å følge med i bevegelsene, vi visst jo ikke på forhånd akkurat hvor kasteren ville kaste hen.
For å øke selvtillit og sjansen for funn – bruke bra referansepunkter, men viktig med nye steder hele tiden. Også er det viktig at hunden lærer seg å følge buen og virkelig markere nedslagsplassen.
Med en ung hund som markerer dårlig bør en kalle hjem etter kort tid og gjøre oppgaven om igjen.
Vi delte gruppa i to og stod med front mot hverandre. Det ble kasta dummyer bak den ene linja som vi på den andre linja skulle hente senere. Men, først fikk linja som stod mot oss hente noen apporter midt på feltet. Da ble det området vi skulle sende våre hunder gjennom fullt av fert.
Som forventa syntes Carmen det var litt skummelt å gå gjennom lnja, og hun var litt treg og tungstyrt der ute.
Tips for stopptrening på tur – blåse stopp og bare la hunden sitte og bli der ute. Mens en selv beveger seg rundt omkring. Så blir det også en sitt og bli øvelse. Ingen hånd i været – det bare øker forventningene.
Og gjør hunden noe feil – gi beskjed om at det er galt. IKKE blåse innkalling på en hund som søker videre med noe i munnen, men korrigere, - si «nei».
Etter lunsj hadde temperaturen steget betraktelig og vi valgt å avslutte ved vann istedenfor å dra ut på den varme enga.
Vi stilte opp like ved vannet på en lang rad, altså bak hverandre. Dvs at den ekvipasjen som skulle jobbe stod i den en enden og med front mot den lange raden med potensielle kastere. Og fra føreren skulle det bare være mulig å se den første kasteren.
Så fikk føreren bestemme hvem som skulle kaste, f eks kaster nr 2 og nr 5. Instruktøren stod bak føreren og pekte til hvilken side vi skulle kaste.
Det var vel litt begge deler med Carmen på denne delen av kurset. Hun starta med å svømme altfor langt ut på det ene kastet som gikk i vann. Og jeg var fro treg med å gripe inn.
Så stod vi på linje, og det gikk et kast til hver side av linja. Da ble det tydeligvis litt temperatur for Carmen, og det unnslapp en liten lyd, samt at hun begynte å gå dårligere fot.
Helt til slutt satte vi oss og oppsummerte litt. For Carmen er oppsummeringen at hun er litt av og på. Kan veksle mellom å være stressa, kul, melde seg ut eller forskrekka. Er hun bra, er hun riktig bra, men andre ganger sliter vi mer.
Tror det mest interessante jeg tar med meg hjem fra dette kurset er det vi lærte om å skille på to typer med søk. Det skal jeg jammen meg hjem og teste ut.
-----------
Som vanlig avslutta vi helgen med felles oppmøte på fotballplassen og overlevering av gaver til oppdretter, samt å få tatt gruppebilde av hele gjengen. Litt vemodig å si farvel. For meg er det jo et halvt år til jeg ser gjengen igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar