24.07 Torsdag i hemsedal

Petra var først ute på kurs i dag, og vi var ved samme myrvann som Carmen trente ved på tirsdag.

Vi begynte med litt jaktlydighet. Sitt og bli på linje, kast vi skulle hente selv. Kast bak hundene, sitt og bli, gå i fra og kalle inn. Gå fot fram og legge igjen dummy osv.

Petra var veldig flink til det meste, men foten kan bli bedre.

Så stilte vi oss opp ved vannet og vi hadde tre oppgaver vi rullerte på. Det var et kast ut på en halvøy på vannet, et nærsøksområde med skuddpåvirkning, og et fremmadsendingsområde det var blitt kasta til.

På kastet over vann var Petra flink til å gå i, men svømte ikke riktig langt nok ut. Hun snudde seg og spurte om hjelp og fortsatte litt da jeg sa gå, men så kom hun tilbake. Etter å ha sittet og sett på at en av de andre hundene svømte over, klarte hun oppgaven greit.

I motsetning til Carmen som kaster seg uti, går hun pent ut i vann. Og enda bedre - samtlige av dagens avleveringer var fantastisk bra. Ære være tennisball-belønningen!

På søket etter tennisball holdt hun seg en stund i området før hun var litt ute på sidene, men kom tilbake og lokaliserte tennisballen. Jeg mistenker at hun “gravde” litt vel mye etter ballen, fordi hun blir så leken av sånne små objekter som ligger nedgravd, men hun kom fint tilbake og avleverte.

På fremmadsendingen var nok minnet litt utviska for hun var litt ute på sidene og lette før hun fant dummyen.

Et par-tre ganger i dag stakk hun av gårde fra foten, - typisk etter avlevering og før jeg fikk henne helt under kontroll. Det hun da hadde interesse av å gjøre var å pile tilbake til de områdene der det hadde skjedd noe og lete etter apporter. Men, hun knalla ikke en eneste gang i fm kast eller at andre fikk oppgaver.

Nå skal det sies at jeg tidvis hadde henne i bånd, særlig rett etter at hun hadde jobba selv. Men, hun hadde ingen røsk i båndet og satt pent ved siden av meg.

I neste runde ble det lagt ut dummyer på samme øy som de hadde fått markeringer. Dette var også litt vanskelig for Petra, men det hjalp når en annen hund gikk først.

Helt til slutt fikk hver hund tre markeringer på vann. I det hunden akkurat var i ferd med å komme fram til dummyen ble det kasta en ny dummy enda lengre ut. Så gjaldt det å forhindre at hunden gikk etter den. Vel hjemme med den, ble hunden sendt på den som lå der ute, og nesten framme ved den ble det kasta en tredje dummy.

Petra måtte få litt korrigering/oppmuntring for å la forstyrrelsen være, men etter litt innsats snudde hun fint og kom hjem med apporten.

Sliten liten Petra etter dagens innsats.

 

--------------

 

Tilbake til hytta og bytta hund og det ble Carmens tur. Dagens trening var lagt opp fellesskap med en av de andre gruppene som en walk up. Tror vi var 12 ekvipasjer på linja.

Vi gikk en gruppe på hver vårt jorde og kasteren gikk på veien i midten. Så ble det kasta annenhver gang til hver gruppe.

Carmen gikk litt for langt fram i starten, og jeg gav kraftig beskjed om at jeg ikke ville ha det sånn! Etter det skjerpa hun seg veldig og gikk fantastisk fot resten av dagen. MEN, jeg begynte å ane uro når hun var SÅ lugn og gikk så pent fot. Ganske riktig, - da det ble hennes tur tusla hun ut til dummyen og begynte å finne på mye rart der ute. Gikk og snusa og tissa selv om hun i følge kasteren hadde observert dummyen. En kan jo lure på hva som foregår i det lille Carmen-hodet.

I andre runde gikk vi over på et annet jorde, og her gikk alle ekvipasjene på samme linje. Før vi satte i gang tok jeg en skikkelig lekeøkt med Carmen og en tennisball. Det så ut til at det hjalp på motivasjonen, - hun gira seg opp og ble glad og spretten. Og resten av dagen funka hun fint på markeringer og dirigeringer.

Jeg var fornøyd med meg selv, at jeg markerte bra og derfor kunne gripe inn på rette tidspunkt og handle Carmen der det var nødvendig. Det var tross alt vanskelig å markere for hundene på den store enga. Carmen tok fint signaler og gjorde akkurat som jeg ba henne om.

Instruktøren tipsa oss om å se for oss en gate der vi kunne akseptere at hunden holdt seg innenfor. Og gripe inn hvis den kom utenfor gaten. Hvis en slipper hunden langt utenfor denne gata blir det så veldig vanskelig og omstendelig å få den til rette sted.

Selvsagt er det hele tiden en avveining på når en skal gripe inn. Det kommer an på hunden, terrenget og vinden. Og hvor bra en selv har markert apporten. Ofte kan en se at førere vegrer seg for å gripe inn fordi de vet at hunden ikke er så stopp/dirigeringslydig. Så en håper at hunden skal finne dummyen selv.

I neste runde hadde vi trippelmarkeringer med beskjed om å markere alle. Ikke så store avstander, men vanskelig nok å huske tre stk i det ensartede terrenget. Carmen og jeg klarte oss bra her også.

Så hadde vi en runde med kast foran linja, og skudd med søk i noe vegetasjon bak linja. Hele tiden rullerte vi sånn at det var de som stod i midten som skulle løse oppgavene.

Helt til slutt fikk alle hundene hver sin markering med diverse terrengskifter. Vi stod på et jorde foran en ganske bred og dyp grøft med vegetasjon på begge sider. På den andre siden av grøfta var det nok et jorde og på bortsiden der igjen gikk elva. Kastet gikk ut i elva.

Vi rullerte altså, sånn at den ekvipasjen som skulle løse oppgaven stod rett foran en glippe i brennesle-krattet.

Carmen løste oppgaven fint.

Vi fikk et tips om dette med å lære hunden å stole på oss når vi oppmuntrer den til å forsere terreng videre ut. En kan kaste noe foran hunden, la den sitt og bli, gå bak den og be den gå ut.

 Dermed var en lang og meget varm dag over. Det har jo vært rundt 30 grader her i Hemsedal hele uka. Tøft for hunder, førere og instruktører. Men, jeg får meg ikke til å klage på været. Det blir tidsnok vinter og masse kuldegrader, mørke og snø. Så, jeg prøver å lagre energien fra all denne varmen.