Vi var to stk som møttes til trening i dag - og jeg hadde med meg hele flokken. Dermed hadde vi til sammen fire retriever-frøkner, - to unghunder, en AK-hund og en EK-hund.
Og vi begav oss opp til det øverste tjernet, siden det var masse folk ute og vi ønska å være litt for oss selv. Treningskompisen tok seg av lånehunden, så dermed hadde vi to stk hver i bånd.
Framme ved det øverste tjernet kunne vi konstatere at vi ikke var alene. Jammen var det en gubbe som svømte rundt i vannet. Vi lagde dermed stamplass litt unna han, og regna med at han forsvant når vi satte i gang med å kaste og sende hund. Vi kom faktisk ikke så langt som til å sette i gang før han forsvant, og dermed hadde vi vannet for oss selv.
Godt å kunne bruke hele ettermiddagen til hundetrening i ro og mak, dermed ble det både tid til at hundene kunne ha helt fri og bare kose seg med å bade og spise blåbær, men også tid til strukturert trening.
Selvsagt måtte vi ta én og en hund av gangen, med så ulikt kompetansenivå, men alle fikk prøvd seg på markeringer på andre siden av tjernet. Vi kasta for hverandre og varierte litt vanskelighetsnivå ut fra hunden.
Carmen fikk dobbeltmarkeringer. AK-hunden fikk drilling i å måtte svømme over vannet tilbake også, ikke lov å løpe rundt. Vi fant ut at det funka bra at hun nærmest fikk levert dummyen av meg på den andre siden av vannet, for at føreren så sa “apport”, - da la hun mer direkte ut på svøm uten å tenke så mye på landeveien. Og etter noen repetisjoner ble det kjappere og kjappere iganger i vann.
Lånehundens forrige erfaring på dette vannet var at den ikke så gjerne ville svømme hele veien over, men etter å ha stått i bånd litt mens andre jobba, var motivasjonen på topp. Og, jammen slo hun til og svømte over vannet både én og flere ganger - etter å ha henta markeringer. Kjempegøy!
Lille Petra imponerte med som vanlig å være knepp tyst, og dessuten sitte fint oppbundet ved et tre. Og da det ble hennes tur svømte hun ganske så greit over på markeringer. Det virka som hun ble litt ekstra motivert til kjappe opptak av medhjelperens hund som var der på andre siden av vannet.
Jeg prøvde meg på noe helt nytt med Petra - kasta en forstyrrelse til siden på land etter at markeringen var gått på den andre siden av vannet. Dette var ikke noe problem for Petra i fm utsendingen, men det var forstyrrende for henne når hun kom hjem og skulle avlevere - da ble hun frista til å gå bort der dummyen hadde landa før hun avleverte.
Transportetappen tilbake til bilen gikk roligere for seg enn på veien opp, - fire slitne hunder!
Nede på parkeringsplassen ble det en runde med hjelp til fot-gåingstrening med Petra. Nå har jeg fått en grei metode jeg skal bruke en stund for dette med å trene små forflytninger. Rett og slett venstre-vendinger rundt en stol.
Jeg mistenker nemlig at noe av frustrasjonen og stresset Petra viser i fotgåing er fordi hun ikke har skjønt det helt, og dermed ikke vet akkurat hva som skal til for at jeg skal bli fornøyd.
Nå blir det terping i de små forflytninger, kombinert med å lære henne å rygge. Så, tenker jeg at når hun bare blir sikker på akkurat hvor hun skal være, så blir det også mindre å bli stressa over. At hun kan bli tryggere i situasjonen.
Hjemme igjen var stemningen i flokken sånn ca bevisstløs tilstand etter at de hadde fått mat. Særlig lånehunden var nok fryktelig utslitt av den uvante treningsdagen. Hun tusla inn i buret sitt på eget initiativ, og der sov hun tungt helt til jeg vekka henne for litt kveldslufting. Og mine egne to sov også tungt hele kvelden.
Det er noe av det beste synet som er - hunder som er mentalt og fysisk slitne etter en fin treningsdag, og som sover så fornøyde i hundesengene sine…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar