I dag tok jeg med meg Carmen til tannlegen - altså veterinærklinikken. . Målet med besøket var å få skrapt tannstein. Ikke at Carmen har så mye av det, men hun er jo over 5 år og har i grunn aldri hatt en tannsjekk før, så det var greit å få tatt en runde.
Dessverre ble hun fryktelig opprørt av å sitte på venterommet og vente. Jeg satt og tenkte på om jeg virkelig oppførte meg noe annerledes enn om jeg hadde med meg Petra. Det gjorde jeg sikkert - små detaljer som Carmen er var nok til å oppfatte. Men, det er altså en helt annen verden enn å være på en klinikk med stødige Petra.
Enda mer opprørt ble hun av å komme inn på undersøkelsesrommet og en ung veterinær kom inn. Jo mer han prøvde å snakke til henne og berolige henne, jo verre ble det. Jeg prøvde å si at jo mer han overså henne, jo bedre var det i grunn. Men, det er klart, - det er litt vanskelig å overse en pasient som en nødvendigvis må ta på og undersøke.
Veterinæren spurte om jeg kunne vise ham slimhinnene hennes. Skjønner godt at det ikke var så fristende å stikke fingrene inn i munnen til Carmen.
Ikke rart at folk blir litt stive og usikre av en tilsynelatende sint hund (som jo hovedsakelig er redd og usikker). Så hun fikk på seg snutebånd og måtte jo da bare finne seg i å bli lytta på og få et stikk i låret.
Vet sannelig ikke hvordan jeg skulle klart å roe henne ned. Hun takla ganske greit å være der i den perioden for 2-3 år siden, da hun hadde potekutt og var ofte til undersøkelse. Da ble hun mer vant til en rutine. Men, nå var det et år siden sist, og alt ble tydeligvis mye verre av en usikker veterinær.
Vel, Carmen sovna og etter hvert kunne de gå i gang med å rense tennene. Ikke så verst å få lov å sove hos tannlegen, det skulle kanskje noen og enhver av oss ønske! Jeg fikk lov å være der inne og se på. Alt så ganske så greit ut, men hun har slitasjeskade på begge rovtennene, samt at det har gått at skal av og har blitt litt misfarging bak på en av fortennene i overkjeven. Får følge litt med på den siste.
En ganske så groggy hund som ble med ut fra klinikken og hun fikk ta det helt med ro resten av dagen. Men, hun ville absolutt være med da jeg skulle ut med Petra på ettermiddagen. Dermed fikk hun ligge i skyggen i bilen mens jeg tok en tur med Petra i samme skogsområde som i går.
Strukturert fot på vei ut i og tilbake fra området. Så ble det litt ut-trening på samme sted som i går, samt markeringer i tett terreng i nærheten. Synes faktisk at hun har blitt bedre og bedre på å markere, - selvsagt en treningssak, nå som vi endelig er i gang med ordentlig trening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar