torsdag 17. juli 2014
15.07 Første møte med launcher
I dag var temperaturen mer normal, så det ble en sykkeltur etter jobben, - faktisk en mil på hver av hundene.
Så hadde vi treningsavtale hos en grunneier med labrador, og var en blanda gjeng ekvipasjer - på alle nivå.
Et par av oss hadde med oss både voksen hund og unghund, og de voksne fikk prøvd seg først. Vi lagde et søksområde - skjøt det inn med startpistol. Så skjøt vi med launcher utover jordet og i retning noe buskas/kratt. Veksla altså på å sende hundene på markering og på det lille søket.
Folk på linja hadde vel litt forskjellige utfordringer å jobbe med. For noen var launcher uvant, sånn at hunden ikke klarte å følge buen. For andre ble de hete av skuddene.
Carmen var kul, men på. Og det var artig å se at det kun skulle ett skudd til, så hadde hun kobla hva slags markeringer det var snakk om. Hun skjønte at dette er sånne som går langt, der står skytteren, og det er ikke noe vits i å feste blikket helt fast på vedkommende, men heller et stykke framfor. Og hun var kjempeflink til å følge buen av egget som ble skutt ut. Flytta seg sammen med meg, sånn at vi hele tiden fulgte med i bevegelsen til apporten.
Dessuten var hun som vanlig flink til å markere, men det ble litt surr en gang jeg måtte sende henne etter selv å ha skutt, siden ingen av de andre fant den.
Vel, mot slutten henta vi unghundene våre. Ikke at det å skyte med launcher skal bli noe jeg skal gjøre mye med Petra mens hun er ung, men jeg hadde rett og slett lyst til å teste ut hvordan Petra takla det.
Petra var som vanlig tyst og superkul i apporteringssituasjonen. Men, launcher skjønte hun først fint lite av. Hun stirra intenst på den som skjøt, for så å flytte blikket sidelengs i det hun hørte nedslaget lenger bort. Dette gjentok seg et par ganger.
Men, så hadde hun liksom knekt koden, og fulgte apporten kjempefint med blikket gjennom lufta. Og den fikk hun hente, noe hun også gjorde fint. Kom veldig pent hjem og avleverte, selv om jeg kløna det litt til, ved å glemme å flytte meg ut av linja. Men, da lette bare Petra etter meg, og fant ikke på noe som helst tøys av den grunn.
Ja, hvem skulle vel trodd dette om Petra for noen måneder siden. Det handler vel bare om å få den gule, ville, til å lande litt, så har hun mye kulhet i seg som hun kan hvile seg på…
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar