Carmen var første hund ut i dag. Vi prøvde oss på et
nytt område på Grøndalen, - ei myr som ligger like ved parkeringsplassen.
Instruktøren og vi seks ekvipasjene begynte med å gå
rundt og lage seks områder, og hang opp merkebånd. Det ble lagt ut fire
apporter på hvert sted. Så sendte vi til de forskjellige områdene, aldri to
hunder etter hverandre til samme område.
Hunder kan gjerne sendes på spor fram til de er ca 1,5
år, så kan en begynne med linjer som går på tvers av sporene. Fint å trene mye
på kjente områder.
Hvor vanskelig det blir kommer an på hvor lang tid det
tar før hundene sendes, hvor mye annet som skjer innimellom og hvordan
terrenget er. Og også hvor trang vinkelen mellom områdene er.
Lurt å flytte seg rundt, sånn at en ikke sender fra
samme sted hele tiden. Lurt å variere terrenget på områdene, sånn at noe ligger
åpent og noe i vegetasjon. En kan også variere på avstander.
Skal en blåse stopp og sette på søk når hunden kommer
fram til området…? Evt blåse søk uten stopp? Det kommer an på hunden (tempo) og
på området. Og ikke minst på hunden!
Carmens første utsending var grei. Den andre var på et
område med tennisballer. Tilsynelatende søkte hun fint og holdt seg fint i
område, men jeg skjønte etter hvert at hun hadde funnet ball og søkte videre
med en i munnen. Da jeg tok henne med ut for å se henne søke, viste deg seg
nemlig at de lå lett synlig og at hun straks fant en.
Hun fikk prøve seg på samme oppgaven på mye nærmere
hold, og jeg gikk etter henne sånn at jeg kom mye tettere på. Så kunne jeg
korrigere henne hvis hun evt søkte videre etter funn. Og fikk altså muligheten
til å korrigere det.
Vi kombinerte sending på områdene med markeringer på
launcher, og fylte på områdene på nytt.
Signaltrening på hunder som har kommet såpass langt er
fint å gjøre i en sånn setting. En kan sende de rett fram til et tidligere
markeringsområde for så å vinkle de til siden til et område der det er lagt ut.
Dette med å gå rett til høyre og venstre var det flere
enn Carmen som slet med.
Til slutt fikk de noen markeringer på vann, kombinert
med et nærsøk på tennisballer. - det ble skutt tre stk. Så var det å sende
hunden på riktig markering, da. Bomma der med Carmen - hun henta feil, siden
jeg sendte henne i en litt dum linje ut.
--------
Som i går bestod lunsjpausa mi av å fyke tilbake til
hytta og bytte hund. Matpakka ble spist i bilen. Jeg tør altså ikke ha
«ventehunden» i bilen siden det er fryktelig varmt… Nærmere 30 grader i
skyggen.
Litt heseblesende ankomst til Petras kurs, og jeg
kjente at hun var mer på enn i går.
Vi starta med en øvelse hvor vi tre ekvipasjene skulle
gå fot i en sirkel, og bytte på hvem av oss som kasta. På forhånd var det kasta
en markering på en av sidene utenfor sirkelen. Jeg strevde nok mer enn de andre
med foten, med den intense, lille hunden min. Men, hun var flink til å sitte
rolig når det var min tur til å kaste.
Den som hadde kasta skulle for øvrig bestemme hvem av
de to andre ekvipasjene som skulle sende hunden sin.
Så kasta instruktøren til tre forskjellige steder, og
disse stedene brukte vi resten av økta. Denne type øvelse blir enda bedre når
det er flere enn tre i sirkelen.
Det ble først veldig mye tull med Petras apportering.
Men, så tok jeg i bruk tennisball som belønning. Stod og kasta den litt i været
når hun var på vei hjem. Så bytta jeg dummy mot tennisball. Og skal si det
hjalp på avleveringene. Så bytta jeg videre tennisball mot godbit. Dette
“regimet” skal vi fortsette med framover.
Da de tre områdene på utsiden av sirkelen var godt
etablert, satte vi i gang med en nærsøksøvelse. Hunden skulle sitte med ryggen
til, mens instruktøren la en ball ved en av stolpene. Så skulle vi gå fot med
hunden og sette den riktig i vind, gå litt på avstand og blåse nærsøk. Se om
hunden forstod signalet eller om den hadde lyst til å dra av gårde til noen av
de etablerte områdene.
Petra satte nesa rett i bakken og tenkte ikke på et
øyeblikk å gå til noen av de andre stedene.
Litt snakk om dette med dårlig fot. Ta små skritt ute.
I neste runde ble det kasta en forstyrrelse til siden
mens de satt ved søksområdet, og de fikk gå til kastet.
Så hadde vi en runde med firkanten, - altså fire
stolper. Ekvipasjen fikk stå i midten mens instruktøren gikk rundt og la ned
dummyer ved alle fire stolpene. Hunden skulle sitte og bli i midten mens vi
gikk til den ene stolpen. Så fikk den fortsatt sitte selv om vi holdt ut
hånden, og først gå til høyre etter å ha vist (sett til siden) at den husket
den sist kasta, for så å bli sendt dit på kommando.
Petra var litt kjapp her og ville løpe av gårde før
jeg gav kommando, så da tok vi det på nytt.
Vi la ut igjen på samme sted og gjentok det. Videre
fikk hunden sitte og bli ved den borterste stolpen, så tok vi en innkalling og
stoppa den på midten, for så å vinkle til venstre. Petra stoppa suverent, men
gikk litt skjevt til venstre. Dermed gjentok jeg det og gikk litt nærmere henne
før jeg sendte til venstre.
Vi avslutta med at hundene fikk hver sin lange
markering over et par terrengskifter. Dette funka bra sånn sett at Petra
forserte terreng, hun var bare litt langt ute på jordet der dummyen hadde falt.
Da hun fant, kasta jeg ballen i været og skrøt, og fikk en perfekt avlevering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar