I dag var det Petras gruppe som hadde trening før
lunsj. En fin liten gjeng på fire ekvipasjer med ca 1,5 år gamle hunder, Åse T
som instruktør.
Vi starta litt med å snakke om dette med å skynde seg
langsomt og huske på at hunder er individer og må trenes individuelt.
Så hadde vi en økt med jaktlydighet hvor vi gikk på
linje, hadde sitt og bli, kast av dummyer som vi skulle hente selv, samt
innkalling.
Hundene fikk prøve seg én og én i sitt og bli, så ble
det kasta en dummy bak dem, vi kalte inn, for så å sende dem på dummyen. Petra
var lydig og kul og søkte veldig fint etter dummyen der ute, men når hun kom
hjem ble det masse tøys med æresrunder, slipping av dummy og i det hele tatt
ingen ordentlig avlevering.
Viktig å sette pris på den villskapen, mente
instruktøren, tenke på det som en fordel og ikke et problem. Vi ønsker jo
hunder som VIL noe.
Når det gjelder passivitetstrening er det bra at
hunden klarer å forholde seg rolig når vi sitter og slapper av på stolsekken,
men den trenger også å være kul når vi står på linje. Kanskje skulle jeg trent
litt mer på det å stå lenge stille med Petra ved fot.
Det går også an å kaste dummyer som en selv henter,
for så bare å stå stille lenge. Som om en hadde meg seg en usynlig
treningskompis, når en altså trener alene. Bryte forventninger når hunden
ellers er sikker på å få hente alt som er, siden vi trener alene.
I neste runde var vi også én og én. Gikk fot mot en
pinne for så å legge igjen dummyen. Fot tilbake og stod og observerte at
instruktøren kasta til den andre pinnen. Så skulle altså hunden sendes på
dirigeringen først, og markeringen etterpå. Neste trinn var en
dobbeltmarkering, og hente den sist kasta først. Så dobbeltmarkering hvor de
skulle hente den først kasta først. Og så fikk hunden et forstyrrende kast på
vei hjem med den andre dummyen.
Det ble en liten runde med problemløsning med Petra. Det
funka ikke så bra å bli sint på henne. Men, du verden så artig når Åse tok
henne med og lekte med henne. Kasta i vei dummy hun fikk knalle på, og kasta på
nytt og på nytt så fort hun kom hjem. En kunne se hvordan opptak og avlevering
ble bedre og bedre for hver gang.
Jeg gjorde det på samme måte, og du verden så mye
bedre det gikk! Det å få hente en til blir en belønning for å avlevere.
Dessuten funka det bra å legge dummyen like foran
henne og selv gå på avstand og kalle hjem.
Jeg fikk rett og slett beskjed om å slippe opp litt,
leke og ha det gøy med hunden. Få en bra relasjon. Ikke være så streng og ha
regler for alt hele tiden.
Mot slutten hadde vi en øvelse med nærsøk og stopp, og
dessuten sidedirigering. Mens vi så på gikk instruktøren ut og “romsterte” litt
i noe vegetasjon, så hundene trodde det lå noe der. Vi skulle sende ut og la
hunden søke i tomt område en stund. Så stoppe, la hunden sitte mens
instruktøren la ut/kasta til høyre. Hunden skulle klare å sitte stille mens vi
viste tegn og først gå på kommando.
Petra klarte seg ganske så fint, selv om hun ikke
satte seg ordentlig ned i utgangspunktet og måtte få ny beskjed om å sette seg
ned,
Så var økta over, og jeg har fått masse å tenke på med
lille Petra.
-------
På ettermiddagen var det Carmens tur. Vi var i en høy
eng med bekk rundt på kanten.
Vi begynte med 3 og 3. Én skulle hente en tidligere
kasta ball over bekken, én en ball kasta langs med bekken, og den siste en dummy
ute i enga.. Så rullerte vi på oppgavene. Carmen klarte seg bra.
Instruktøren tipsa oss om å få et visst stressnivå på
trening, - være såpass på/stressa selv at både vi og hundene takler stresset vi
møter på prøve.
Dessuten ble vi tipsa om å benytte anledningen nå på
kurs - å ta tak i de feilene hunden gjør - korrigere dem.
Vi må jobbe med å få hunden følsom og oppmerksom. Vi
må drille på signaler. Ikke ha så lange avstander i starten, før dette sitter
på nært hold. Og ikke minst må vi være tydelig med signalene våre.
Trener en nærsøk, bør en kombinere med andre fristende
oppgaver.
I neste runde var det to og to ekvipasjer av gangen.
Instruktøren definerte et område ved å skyte i bakken og når hundene stod med
ryggen til, gjemme tennisballer. Så fikk vi snu oss rundt og se på at hun kasta
to dummyer på bortsiden av nærsøkesområdet. Så fikk den ene sette igjen sin
hund der og gå fra. På avstand blåste en så nærsøk, og fristelsen bestod i at
de ikke skulle forlate området og fortsette ut til markeringene.
Videre fikk hund nummer to et fristende kast til siden
ut i enga, men skulle sendes rett fram, stoppes og nærsøke.
Det ble kasta markeringer over bekken ved
nærsøkesområdet. Etter at alle tennisballene var inne skulle hundene sendes ut
til området og enten sendes videre ut til dummyene eller stoppes og sendes til
venstre over bekken.
Carmen var ganske flink, men skjønte ikke det med å gå
over bekken, og var frista til å fortsette videre ut. Dermed måtte jeg ut og
hjelpe til litt.
Tre og tre hunder på linje, på forhånd var det lagt ut
noen tennisballer. Så ble det kasta tre dummyer, og hunden skulle hente hver
sin, bli ved oppgaven. Så skulle de sendes over på nytt og holdes på søk i et
begrenset område i forkant av der dummyene hadde falt. Etter en stund skulle vi
dirigere dem til området med ballene.
Alle trenger bedre basic! Få basic inn i all slags
terreng…!!
Bruke lange avstander når vi skal sende de til siden,
type 50 meter og ikke 10. Hundene kan godt ha blitt vist området og vite hvor
det er, men de skal kunne gå langt. Gjerne trene dette gjennom terrengskifter.
Og ha avstand mellom oss og hunden, type 100 meter unna.
Basic på lange avstander og i vanskelig terreng.
Nærsøk - vi trener for enkelt, de er vant til å finne
veldig fort, og da gir de opp fort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar