Som tenkt, så gjort. I dag fikk Petra en mil ved siden av sykkelen, så hun skulle være godt mosjonert før vi gikk løs på kveldens prosjekt: Fot på en stor åpen plass.
Sinnsstemningen hennes var helt annerledes enn i går, ikke så elektrisk i kroppen. Men, det var jo varmt, og hun var sliten etter sykkelturen, så hun peste og peste der hun gikk.
Og vi gikk, på kryss og tvers i ca tre kvarter. Vil ikke påstå at hun var helt avslappa, men det kan en vel heller ikke forvente i startfasen av en treningsmetode.
Poenget er altså å gå så lenge at stresset slipper taket og hun kan kjenne det trygt og enkelt å gå der.
Hjemme igjen venta prosjekt pakking til helgens kenneltreff. Ellers inntok Petra en slags “vrengt” positur i biabedden, og så veldig sliten ut etter dagens fysiske og mentale påkjenning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar