En må jo bare smile når en står opp og det er tre retriever-damer som rett og slett er lykkelig over nok en gang å få en porsjon tørrfor. Ja, de er matglade disse hundene, og du verden som de gleder seg til frokost - hver dag!
Etter litt vurdering fant jeg ut at lånegolden fikk være med meg på jobben. Følte meg ikke helt sikker på hvor mye hun ville “omorganisere” i heimen eller hvor mange “kommentarer” hun kunne komme til å komme med hvis jeg skulle ha etterlatt henne innestengt i et bur.
Dermed fikk hun snike seg med på kontoret og være kontorhund.
Hjemme er det skikkelig lufte- og solskjermsprosedyre nå for tiden før jeg drar fra Carmen og Petra. Full gjennomtrekk tidlig på morgenen i et forsøk på å få inn mye kald(ere) luft. Så er det ned med alt av persienner og trekke for gardiner på solsiden, sånn at det skal holde seg skyggefullt og kaldest mulig på ettermiddagen.
Selv med 30 grader ute, blir det da “bare” maks 25 inne. Og med vann og teppeløse gulv tilgjengelig, ser det ut som de har det greit.
Indi, derimot, fikk som sagt være med på jobb. Og der er det IKKE svalt for tiden. Gammelt bygg, med dårlig ventilasjonsanlegg, og kontor i tredje etasje på solsiden på formiddagen. Heldigvis har jeg vifte på kontoret, så det blir litt bevegelse i lufta.
Kontorhunden klarte seg veldig bra, - bare lå og sov hunder bordet hele dagen, uten en lyd. Hun bare drakk litt vann av og til, og ellers så hun ut som hun ikke hadde gjort annet enn å være med på kontor.
På ettermiddagen gikk turen med hele flokken til Enebakk. Jeg hadde nemlig fått en treningsinvitasjon som innebar myr, vann og aktivisering. Det takker en jo ikke nei til i sommervarmen.
Treningskompisen har en kjempediger veranda og stor inngjerda hage i tilknytning til verandaen - og to labradoren. Så kom det en som skulle bli med å trene med en ung Flat hannhund. Han var jo veldig fornøyd med å være omgitt av intet mindre enn fem tisper.
Hele flokken fikk herje litt rundt i hagen og de som ville kunne plaske litt i et barnebasseng med vann. Det så i det hele tatt ut som de hadde det helt storveis.
Så tok vi med oss ungdommene på trening, mens de voksne og lånehunden fikk være igjen på terrassen, - under litt kontroll av en hundevennlig nabo.
Nede ved vannet var det tid for markeringer over vann, - evt på noen øyer ute i vannet.
Petra fulgte intenst med på alles oppgaver. Jeg tok sjansen på å ha henne løs og under kontroll når andre kasta, men når jeg selv skulle kasta for andre tok jeg henne i bånd for sikker hets skyld.
Siden Flatten ikke var helt overbevist om det der med å gå ut i vann, prøvde vi å kaste på blankt vann til ham, men han syntes fortsatt ikke noe om det med i gang i vannet, fra den litt vanskelige myrvannbredden. Så, dermed fikk Petra litt “picking-up”-arbeid å gjøre. Hun syntes det var både interessant og også ganske enkelt å hente de som lå der ute på blanktvann. Den eneste utfordringen var at jeg måtte være litt på når hun hadde plukka opp, så hun ikke skulle tenke på de som lå igjen.
Også til den lille øya gikk det fint å sende henne selv om det hadde gått litt tid siden kastet.
Til slutt ville jeg ha hjelp til det med å vise retning (sånn vi lærte på kenneltreffet i helgen) i fm markering, og fikk medhjelper til å kaste en dobbel. Men, det ble for vanskelig for Petra, siden jeg gjorde den feilen å bare introdusere det ene området i forkant. Altså, jeg burde ha gjort gjentatte enkeltmarkeringer til hvert av stedene, for så å sette det sammen.
Forhåpentligvis lærer jeg stadig av mine feil, og blir flinkere til å huske på det med progresjon på denne unge hunden.
Når ungdommene var ferdig med å trene ble de oppbevart på terrassen, så var det Cari og Carmen sin tur. Vi la igjen en dirigering i starten av myra og fortsatte til vannet på andre siden. Stod på hver vår side og kasta, sånn at det ble ganske vanskelig for hundene å se nedslaget.
Og til slutt var det altså dirigeringen. Ikke lange treningen, men helt greit med de få momentene vi valgte oss ut.
Ikke galt å avslutte på terrassen med hjemmelaget pizza fra en hyggelig nabo. En helt topp dag, med andre ord. Og jeg kom hjem med en flokk slitne og fornøyde hunder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar