Morgenen i dag ble brukt til å pakke bilen, siden jeg
skulle avgårde samme ettermiddag på kenneltreff.
Carmen var første hund ut i dag og vi var på samme
sted som jeg hadde kurs med Gjøtterud i fjor – ved et lite vann. Vannet var
enda mindre i år, pga det langvarige tørre været.
Dagens tema var iganger – få hunden til å gå rett ut i
vann der vi peker. Altså ikke la de gå langs vannet og velge selv hvor de skal
gå uti. En kan trene konkret på dette ved å starte nærme og gå lenger og lenger
fra. Legge på forstyrrende kast til siden og fortsatt forlange at de skal gå
rett fram og ut i vannet.
Så gjorde vi litt samme type øvelse som vi gjorde med
unghundene i går. Altså at det ble kasta lenger og lenger ut på vannet.
Medhjelperen gikk langs vannkanten og kasta på en linje parallelt med
vannkanten lenger og lenger fra der hunden ble sendt ut. Viktig med timingen
her – kaste ut på rett sted like før hunden er framme ved dummyen.
Dette kan en utvikle ved etter hvert å kaste ut
blinde, og også variere på om en kaster enda lenger ut enn den de sist henta
eller en kaster nærmere hunden. Uansett skal de jo gå uti og på vårt signal og
så fortsette å svømme til de finner.
For å lære de til å kunne ta imot en oppmuntrende
bekreftelse fra oss, kan vi legge på denne «kommandoen (ut, gå osv) i det de
gjør riktig, altså svømmer i full fart utover. Når dette er innlært kan en ty
til det som en hjelp når det IKKE går så fort avgårde. Altså programere hunden
på kommandoen, ikke begynne å bruke det når det går dårlig.
Bra med medhjelper når vi trener vann, siden vi ikke
kan svømme etter dem og korrigere eller hjelpe.
Hvis en har et lite vann å trene på, kan en legge opp
med «klokka» - altså at en har oppgaver i fire retninger – legge de ut i
vannkantene. Trener en unge hunder kan de få tennisball som belønning på stopp
på vann.
Akkurat som på land må en være klar til å «handle»
hunden – gjerne stå med sidedirigeringstegnet klart i det en blåser stopp, f.
eks.
Vi trente styring på vann med én og én hund og
tennisballer. Det ble veksla på kast rett fram og til siden. Hunden ble sendt
ut, stoppa og vinkla, valg av hvilken ball utfra hva føreren kunne se at hunden
forventa.
NB! Viktig å huske på at en gul tennisball på vann ikke
synes like godt for hunden som den synes for oss.
På unge hunder kan en innarbeide et område på vann med
gjentatte kast. Så f. eks kaste ut en sten/sende blindt ut dit, stoppe og kaste
belønningsball til siden.
Helt til slutt fikk én og én hund jobbe med å øke
avstanden og forsere terrengskifter på vei til vannet og fortsatt gå rett fram
og uti der de hadde gått ut i på kort avstand. Det ble kasta ut ny ball når
hunden var på vei hjem, sånn at utsendingene ble blinde/ til et minneområde.
NB! Det kan være nyttig å lære seg å handle en hund en
ikke ser. Dette skjer ofte på A-prøver og jakter. Kunne kommandere hunden
stopp, gå, innkalling, sidetegn eller nærsøk uten å se den.
Ukas siste veksling – tilbake til hytta og henta Petra
som hadde vært innesperra bak kompostgrinder.
Vi hadde vanntrening med ungdommene i dag. Begynte med
å etablere to områder, - ett på en øy og ett på land på andre siden av et smalt
sund. Vi skulle selv stå ganske langt opp i bakken, sånn at hunden måtte løpe
ned til vannkanten og legge på svøm. Etter at områdene var blitt etablert, ble
det kasta en dobbeltmarkering.
Petra strevde litt med den på øya, hun svømte langs
kanten så langt at hun nesten kom til land på den andre siden. Dermed tok jeg
henne inn og sendte på nytt. Da lå det altså flere der, men hun bytta heldigvis
ikke.
Den på land gikk fint, og også dobbeltmarkeringen
klarte Petra bra. Og fine avleveringer fra vann.
I neste runde var begge blinde, men altså på de
etablerte/kjente stedene. Dette gikk flott med Petra.
Så fikk ungdommene prøve seg på å skulle rett ut på
vann, mellom de to landområdene. Dette fikk vi til ved at det ble kasta dummyer
lenger og lenger ut. Jeg måtte jobbe litt med Petra så hun ikke skulle svømme
videre ut med dummy i munnen, men hun hørte på meg etter litt overtalelse.
Lenge svømte hun rolig og pusta fint, men på det siste
kastet kunne vi se at hun sank lavere og lavere ned i vannet og svømte tregere
og tregere med hodet mer og mer på skakke. Jeg innså at hun nærmest holdt på å
drukne! Heldigvis hadde hun vett til å slippe dummyen før hun forsvant under,
og instruktøren fikk lokka henne inn på land. Huff, så skremmende!!
Litt voldsom avslutning på kurset med Petra, altså,
men hun var vel rett og slett både fysisk og mentalt veldig sliten.
---
For hundenes del tror jeg det possa ypperlig med en
kjøretur på 67 mil i bilburet i aircondition. For meg, derimot var det selvsagt
fryktelig slitsomt etter en full kursdag og skulle kjøre bil i 9 timer.
Jeg skulle altså videre på kenneltreff med Petra, og
fikk dessverre ikke med meg avslutningen på Hemsedal, – lørdagens WT og
festmiddag. Men, sånn måtte det bli når kenneltreffet kolliderte med Hemsedal.
Jeg kom fram til Flen rundt 01 på natta og «campa» i
undervisningslokalet på luftmadrass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar