27.11 Valpetrening

Nok et frislipp i skogen i dag, men i dag skjedde jo det jeg er så redd for - vi møtte en hund. En løs Rotweilertispe. Heldigvis for oss at den var sunn i hodet og ikke lot seg vippe av pinnen av en dum, svart labrador som kom løpende nesten helt bort og bjeffa og knurra med busta til værs, før altså Carmen innså at hun hadde driti seg ut, og kom fykende tilbake til meg.

Et par-tre sånne skinnanfall klarte Carmen å få gjort før jeg fikk tatt kobbel på henne. Måtte selvsagt beklage så mye ovenfor eieren, men både han og hunden hans tok det hele med stor ro. ”Det gikk jo bra”, som han sa.

Den lille gule kom pent når jeg blåste innkalling. Hm. Unektelig til ettertanke. Jeg får vel prøve meg igjen, da - på skogstur bare med Petra. Æsj! Skikkelig ergerlig at Carmen skal ha for seg sånn dum atferd. Istedenfor å bidra positivt, så ødelegger hun jo i sosialiseringen og oppdragelsen av Petra….

Resten av turen forløp i fred og ro. Og på slutten tok jeg faktisk begge i kobbel og gikk sånn forholdsvis avslappa tilbake til bilen. Synes jeg aner en forbedring på Petras stress når hun blir tatt i kobbel på et sånt sted. At hun etter å ha løpt litt faktisk ser ut til å lande.

Det ble en sykkeltur med Carmen i langt hyggeligere enn temperatur enn sist. Det var faktisk 8-10 varmegrader tidligere på dagen og ca 5 røde da jeg dro av gårde på sykkel.

På kvelden hadde vi som vanlig valpetrening. Og denne kvelden møttes vi ved idrettsanlegget - der er det masse lys som rekker langt utover grusplassen ved siden av. Dessuten ypperlig med miljøtrening fra barn og ungdom som spiller ballspill og løper inne på banen.

Jeg var faktisk kjempeimponert over de to unghundene i dag - som begge er ca 9,5 måned og begge har løpetid.

Du verden så fint de gikk fot og klarte sitt og bli. Vi utfordra dem skikkelig ved å ta veldig tette passeringer og sitt og bli hvor de omtrent satt skulder ved skulder,

Dessuten introduserte vi også dummyer som de ikke skulle hente, men som vi la ut, kasta ut, sparka litt rundt på. De satt som støtter på tross av forstyrrelsene. Dvs Petra satt om mulig enda litt stødigere enn makkeren. Og det tenker jeg henger sammen med veldig lite apporteringstrening i det siste - lite forventninger, altså.

Følte meg letta etter kveldens trening - det ser ut som lille gul faktisk er i ferd med å temmes. Og det er jo en lettelse at det kan være mulig, siden hun har virka temmelig vill så langt…