Siden jeg stod for tur til ansvar for fellestrening var det tidlig opp i dag. Måtte jo rekke å aktivisere Petra litt i forkant. Så Carmen fikk være hjemme mens Petra og jeg dro til jordet vi skulle trene elitehundene senere.
Jeg gikk rundt og tenkte ut oppgaver, og snek meg til å få lagt ut et par områder, uten at Petra så det. Hun løp litt rundt, men fulgte meg fint rundt. Hun hadde nok en sterk følelse av at jeg ”drev med et eller annet” som kunne være interessant.
Så var det hjem med Petra og putte henne i ”glattcella” si på hunderommet før ferden gikk til fellestrening med Carmen.
Vi delte oss i to lag, og jeg begynte med å være skytter/oppgavestyrer. Etter en økt med det første laget, bytta vi roller. Så fikk altså Carmen være med og apportere.
Det er jo en kamp mot dagslyset, hadde det ikke vært for det kunne vi gjerne trent mye lenger.
Jeg hadde lagt ut to områder - ett på hvert av jordene vi gikk på. Så hadde vi en skytter med hagle og kaster på den ene siden, og en med launcher på den andre siden. Det ble skutt i to retninger med launcher i tillegg til at det ble kasta en markering på hagleskuddet.
Dermed var det én oppgave per hund på omgang - tre markeringer og én dirigering.
Så gjentok vi opplegget på det andre jordet.
Det viste seg at det ikke var så lett for hundene å markere launchereggene som gikk ganske langt. Særlig så vi at det ble vanskelig når terrenget skrånet.
Carmen hadde noen gode markeringer og noen mindre gode. Hun var litt opptatt av rådyrbæsjen på jordet, så når jeg måtte gripe inn på markeringene hadde hun til dels en annen agenda enn det jeg hadde.
Vi kunne også observere at de fleste slet med dirigering til et område med tett buskas. Selv om apporten lå rett inn i buskaset, vegra hundene seg mot å gå inn der for å finne dummy, og prøvde å søke kun i ytterkanten. Vi trenger tydeligvis mer trening på den type terreng.
På det andre jordet vi gikk på er det en del av jordet som er pløyd opp i midten. Dette underlaget med frossen pløgsle syntes hundene var veldig ekkelt og vanskelig å gå på. Og når vi skulle sende dem til øya måtte de forsere pløgsla på skrå hvis de skulle løpe i en rett linje. Det var tydelig at de foretrakk å følge plogsporet, så da var det i grunn greiere å sende de rett ut, stoppe og så vinkle.
En herlig trening med åtte ekvipasjer, og jeg var fornøyd med opplegget jeg hadde laga og tidsstyringa.
Jeg var spent på hva slags sinnsstemning Petra var i da jeg kom hjem. Hun hadde tross alt vært alene hjemme i 5,5 time. Jeg haddes sjekka mobilen og webkamera noen ganger i løpet av treningen, og da lå hun bare og sov.
Alt virka fred og ro da jeg kom hjem. Men, det er klart - det er jo ikke mye å finne på på glattcelle….
På kvelden fikk jeg middags- og overnattingsbesøk. Var SÅ fornøyd med de firbente. Selv, Petra, som jo ikke hadde fått noe særlig aktivisering i løpet av dagen, var en liten engel. De lå stort sett og sov helt fredelig, og tok seg små turer bort til gjesten og meg for å hilse på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar