Det er på tide at Petra begynner å være hjemme på dagen, og ikke med i bilburet lenger. Én ting er at vi ubønnhørlig er på vei inn i den kalde årstida, og går mot en smertegrense for hvor kald bil hunden kan ligge i. Noe annet er at hun jo nå er en såpass stor hund at hennes halvdel av bilburet ikke er mye plass å ”boltre seg på”.
Hadde hun enda ikke ødelagt alt hun ble tilbudt av tepper og madrasser, så kunne jeg jo fjerna skilleveggen og hun hadde hatt skikkelig god plass å være på… På den andre siden av skilleveggen, altså på Carmens plass er det både madrass, dyne og saueskinn. Carmen må jo få ligge mykt og varmt!
Av samme årsak - fordi hun herper inventaret - er det jo fint lite hun kan ha i buret sitt. Dermed blir det både trangere, kaldere og hardere for Petra å ligge i bilburet enn det ellers kunne ha vært.
Vel, hun har jo ikke tidligere ødelaget noe av de hun har ligget på inne. F. eks. om natta ligger hun i biabed med dyne uten at det er noe problem. Og da hun var yngre var hun jo et par timer i bur med dyne uten å ødelegge noe.
Jeg dro altså av gårde til jobb i dag, og lot Petra være igjen i bur tilknyttet en ”innhegning” av kompostgrinder. Og med nyinnkjøpt drybed-teppe fra Retreq, samt en av dynene.
Da jeg kom på jobb og skulle sjekke webkamera, så jeg den gule rampen i ferd med å dra lange remser løs fra drybed-teppet. Ikke annet å gjøre enn å hive seg i bilen, kjøre hjem, fjerne drybed-teppet og dra igjen. Jeg lot fortsatt dyna ligge igjen.
Tilbake på jobb så det på webkameraet en stund ut til at det funka greit. Lille hunden lå enten inne i buret sitt på dyna eller på gulvet. Men, i løpet av de 10 minuttene det tok meg å kjøre hjem i lunsjen hadde hun gått løs på dyna. Så da jeg kom hjem var trekket i traser, og hun hadde også fått hull på selve dyna og dratt ut noe av innmaten. SUKK!
Da må det bli glattcelle heretter når hun skal være hjemme.
Etter jobb gikk jeg tur med Petra i bånd langs jernbanen. Planen var å gå med henne i bånd til hun gikk avslappa og rolig, for så å slippe henne løs som belønning. Vel, hun kom aldri så langt at hun gikk pent nok til å bli sluppet løs. En time og ca 2 km senere gav jeg meg med prosjektet.
Avslutta med en tur til jordet hvor Petra fikk løpe løs. Et poeng, altså, - at jeg dro til et helt annet sted enn der hun skulle gå pent i bånd.
Hadde en litt sprø opplevelse på jordet. Jeg gikk med hodelykt, og Petra løp rundt med refleksvest. Plutselig ser jeg to par øyne som lyser opp ute på jordet. Mørkredd som jeg er rakk jeg å skvette skikkelig før det gikk opp for meg at det selvsagt var rådyr. For øvrig fikk jeg kalt inn Petra (som ikke hadde oppdaga at det var noe spesielt) og kunne observere at øyene forsvant mot skogen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar