Ny dag med begge hunder hjemme på hver sin side av kompostgrind. Og jeg dro hjem etter noen timer. Tok meg rett og slett fri fra jobb fra 14 og utover. Du verden så mye mer en får gjort med et par timer kortere arbeidsdag….
Første post på programmet var en halvtime på jordet hvor frøknene fikk løpe rundt av hjertens lyst. Hovedsakelig driver de med ”sisten” og ”bryting”. Så er det dessverre også litt rådyr-bæsj-spising på agendaen - vanskelig å unngå.
Ferden gikk videre til Carmens sykkel-løype. Vi rakk nesten mila vår før det ble mørkt. Det var for øvrig veldig artig å se på Carmen når jeg tok henne ut av bilen og hun fikk se sykkelen. Pga sykemeldingen hennes har hun ikke fått vært med på sykkeltur på tre uker. Hun rett og slett spratt bort til springerfestet og formelig stod og trippa. Ingen som helst tvil om at hun var kjempeglad for å få være med!
Så ble det en liten økt med lydighet for Petra på jernbanestasjonen før vi dro av gårde til kveldens elitegruppetrening i Oslo. I den mørke årstida blir jo disse treningene på steder som er opplyst. Gjerne skoleplasser og lignende. Men, du verden, kveldens ansvarlige hadde vært kreativ, så jammen fikk vi til litt apportering i mørket.
Dvs treningsområdet var i starten av en lysløype hvor det også var noen åpne plenområder med belysning. Vi var fem ekvipasjer til sammen som gikk på linje. Så ble det markeringer og dirigeringer - til dels med hodelykt og med refleksvest på hundene. Utfordrende når en ser så lite, både for hunder og førere. En av dirigeringene var ganske vanskelig - rett fram langs en vei som delte seg i et Y-kryss. I dette krysset skulle ikke hundene følge noen av veiene, men løpe rett fram inn i skogen.
Carmen hadde noen bra markeringer. Og noen tilfelle av dårlig hørsel på dirigeringer, og dessuten interesse for annet interessant på bakken. Men, jeg skriver noe av dette på kontoen for ikke helt restituert, og dessuten dårlig trent en periode. Håper det bedrer seg.
På slutten delte vi oss i to grupper og to og to skulle søke av et område, hvor vi ikke visste hvor mange som var lagt ut. Her var faktisk Carmen veldig effektiv, og henta ganske kjapt inn tre av fem dummyer.
Da treninga var slutt slapp jeg Petra litt ut av bilen, så hun fikk oppleve å hilse på de andre hundene. Helt ukomplisert, som vanlig. Ellers ”fant hun seg” en diger pelsdummy som vi hadde trent med. Veldig fornøyd med at hun faktisk ikke forsvant med den, men holdt seg rundt bena mine og venta på å få avlevere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar