28.11 Halltrening

Skulle av gårde til Gardermoen på møte i dag, og siden arbeidsdagen ble ekstra lang, var jeg avhengig av å ta med Petra. Og så var så heldig at jeg fikk lov å ta henne med inn og legge henne i et bur under møtet.

Lille Gull var supertålmodig og var tyst og kul, sov tungt de gangene jeg kikka innom.

Kom altså såpass sent hjem i dag at det ikke ble verken skogtur eller sykkeltur. Men, på kvelden gikk ferden til torsdagstrening i hallen.

Virkelig flott tilbud med den halltreningen.

Denne kvelden fikk Carmen vente i bilen og jeg hadde bare ute Petra. Gikk fot rundt omkring med henne og hadde henne stort sett løs. Hun var også med på felles sitt og var faktisk populær pga løpetida. Et par hannhundeiere som gjerne ville benytte anledningen og trene ved siden av løpsk tispe. Rollen som fristerinne, altså.

Jeg tok også en runde med sitt og bli med bare Petra, hvor jeg gikk fra sånn ca 20-30 meter og hun satt som en støtte.

Har virkelig følelsen av at det har skjedd noe med henne de siste par ukene. Det kan ha sammenheng med løpetida og være midlertidig. Det kan ha sammenheng med varig modning i fm løpetida - altså at hun er i ferd med å bli mer voksne. Eller det kan ha sammenheng med at hun omsider får dekket sitt behov for å løpe ved at hun har fått jevnlige turer i skogen. Og dermed kan hun klare å holde seg i skinnet når vi først skal trene fot.

27.11 Valpetrening

Nok et frislipp i skogen i dag, men i dag skjedde jo det jeg er så redd for - vi møtte en hund. En løs Rotweilertispe. Heldigvis for oss at den var sunn i hodet og ikke lot seg vippe av pinnen av en dum, svart labrador som kom løpende nesten helt bort og bjeffa og knurra med busta til værs, før altså Carmen innså at hun hadde driti seg ut, og kom fykende tilbake til meg.

Et par-tre sånne skinnanfall klarte Carmen å få gjort før jeg fikk tatt kobbel på henne. Måtte selvsagt beklage så mye ovenfor eieren, men både han og hunden hans tok det hele med stor ro. ”Det gikk jo bra”, som han sa.

Den lille gule kom pent når jeg blåste innkalling. Hm. Unektelig til ettertanke. Jeg får vel prøve meg igjen, da - på skogstur bare med Petra. Æsj! Skikkelig ergerlig at Carmen skal ha for seg sånn dum atferd. Istedenfor å bidra positivt, så ødelegger hun jo i sosialiseringen og oppdragelsen av Petra….

Resten av turen forløp i fred og ro. Og på slutten tok jeg faktisk begge i kobbel og gikk sånn forholdsvis avslappa tilbake til bilen. Synes jeg aner en forbedring på Petras stress når hun blir tatt i kobbel på et sånt sted. At hun etter å ha løpt litt faktisk ser ut til å lande.

Det ble en sykkeltur med Carmen i langt hyggeligere enn temperatur enn sist. Det var faktisk 8-10 varmegrader tidligere på dagen og ca 5 røde da jeg dro av gårde på sykkel.

På kvelden hadde vi som vanlig valpetrening. Og denne kvelden møttes vi ved idrettsanlegget - der er det masse lys som rekker langt utover grusplassen ved siden av. Dessuten ypperlig med miljøtrening fra barn og ungdom som spiller ballspill og løper inne på banen.

Jeg var faktisk kjempeimponert over de to unghundene i dag - som begge er ca 9,5 måned og begge har løpetid.

Du verden så fint de gikk fot og klarte sitt og bli. Vi utfordra dem skikkelig ved å ta veldig tette passeringer og sitt og bli hvor de omtrent satt skulder ved skulder,

Dessuten introduserte vi også dummyer som de ikke skulle hente, men som vi la ut, kasta ut, sparka litt rundt på. De satt som støtter på tross av forstyrrelsene. Dvs Petra satt om mulig enda litt stødigere enn makkeren. Og det tenker jeg henger sammen med veldig lite apporteringstrening i det siste - lite forventninger, altså.

Følte meg letta etter kveldens trening - det ser ut som lille gul faktisk er i ferd med å temmes. Og det er jo en lettelse at det kan være mulig, siden hun har virka temmelig vill så langt…

26.11 Petra har fått løpetid

 

 

 

Da jeg kom hjem fra jobb i dag, fant jeg noen mistenkelige flekker på gulvet i ”glattcella” til Petra. Jeg har jo også observert de siste dagene at hun har vært veldig opptatt av å slikke seg. Så, dermed er den lille valpen min altså blitt ordentlig tenåring. Blir jo spennende å se hvordan hun takler DET.

Nok et frislipp i skogen i ettermiddag (jeg går fra jobb litt over kl 14 om dagen, og da rekker jeg litt dagslystur). Også i dag hadde jeg flaks med ikke å møte noen.

På kvelden gikk ferden til fellestrening med elitegjengen. Må si jeg synes vi er flinke til å stå på! Ikke verst å møtes fast to dager i uka til trening vinteren gjennom - i hvert fall er det jo det som er ambisjonen. Rakk litt fotgåing rundt på parkeringen med Petra før alle var på plass. Så fikk Petra vente i bilen , mens vi tok med de voksne ut på de delvis opplyste gressbakkene bak Ekeberg skole.

Vi gikk på linje og sendte på områder og markeringer. Carmen var stort sett kjempegod på markeringen, uansett om nedslaget var skjult. Hun hørte hvor de datt og dro rett til riktig sted. MEN, den styringen må bare bli bedre, altså. Jeg sliter når jeg har konkurrerende fristelser - av type rådyrbæsj, noe søppel etter folk, en eller annen lukt. Da kan svartfrøkna bli helt fortapt i luktene…
Ellers var kveldens trening veldig utfordrende for Carmen mentalt sett. Det krydde jo av unger, bikkjer, turgåere, joggere med hodelykter osv osv. Mye hun kunne hisse seg opp over og være redd for.

Jeg klarte stort sett å følge med, sånn at jeg fikk kobla henne når jeg så at noe nærma seg som hun nok ikke ville takle. Men, én gang gikk det skikkelig skeis. Hun var løs ved fot og en gutt på 10-12 år kom syklende i retning oss. Den lille vaktlabradoren min kasta seg fram på stive ben, pelsen til værs og knurra og bjeffa. Ja, det var sånn atferd at en hvilken som helst skyddshundeier sikkert ville vært kjempestolt.

Jeg kunne sunket gjennom gressbakken i skam. Og beklaga så mye ovenfor gutten, mens jeg fikk Carmen i kobbel. Gutten var kjempegrei og sa at det ikke gjorde noe. Han så heldigvis ikke redd ut.

Huff! Sånn utagering er virkelig et mindre sjarmerende trekk ved Carmen, altså! Og har dessverre ingen følelse av å kunne klare å få det av henne.

For øvrig hadde jeg refleksvest med lys på Carmen. Og prøvde meg med å ha lys i hånda på dirigering. Vet ikke helt hvor godt hun så det der ute.

Joda, vi er passe gale - mørket stopper oss ikke - vi trener jakt uansett!

25.11 Start på skogsturene

Ja, i dag starta jeg opp med noe litt nytt. Vet jo det er mange hundeeiere som stort sett gjør det sånn at de slipper én eller flere hunder løs i skogen og tusler tur. Sånn har jeg jo ikke gjort det med mine. Har en idé om at det beste er å tilby fysisk mosjon på annen måte. Og at når vi er på tur sammen, så går flokken samla.

Men, innimellom må en svelge noen kameler. Også er det dette med å velge mellom flere onder. Greia er jo at lille Petra helt åpenbart trenger å få utfolde seg fysisk. Virker som hun har et stort behov for å løpe og løpe og løpe. Og siden hun er for ung til å festes i sykkel og løpe, må hun få løpe fritt i eget tempo.

Også liker jeg ikke helt at hun skal holde på med denne løpingen på egen hånd, for da blir det fort jaktatferd av det, og den vil jeg jo helst styre mest mulig. Når hun løper sammen med Carmen er de jo mer opptatt av å leke litt både sisten og bryting.

Så har jeg jo prøvd å slippe de løs på jordet. Der kan jeg stå stille, sånn at det ikke blir noen ”feil” flokkbevegelse ved at de løper foran meg. MEN, på jordet er det rådyrbæsj. Masse rådyrbæsj. Og begge de firbente elsker å spise den, så da løper de rundt og leter etter godsauene.
Sukk! Dermed var vi tilbake til skogen og de svelgede kamelene. Så, jeg slapp bare galskapen løs og lot det stå til i dag. Gikk bortover en sti som jeg håpa inderlig var lite trafikkert. For det er jo en annen greie - jeg har ikke kontroll hvis vi møter andre. Dvs den lille gule kan jeg nok ha kontroll på, men ikke Carmen.

Og da er det sikkert noen som mener at jeg ikke burde latt de løpe sammen. Og det har de jo helt rett i! Det var bare dette tidligere omtalte med jaktatferd, da. Carmen får jo gjerne sykkeltur, så hun kunne sikkert klart seg uten å løpe i skogen med Petra. Men, uten Carmen kan Petra fort finne litt for mye å sysselsette seg med.

Også vet jeg av erfaring at om jeg legger inn apporteringsoppgaver, så blir lille gul mer fokusert på meg og mindre opptatt av egne sysler. MEN, da kan forventningene stige til høyt stressnivå, - hun er foreløpig ikke klart for så mye apportering, den lille Petra….

Ikke lett, dette. Ideelt skulle jeg jo hatt en voksen hund som var mentalt stabil og et godt eksempel for den lille….

Vel, vi møtte ingen på den drøye timen vi var i skogen i dag. Jeg kalte de ofte inn og med kjøttdeig i lomma var motivasjonen stor hos begge til å komme fykende hjem. Så fikk Carmen innimellom gå pent eller fot, mens Petra løp løs. Prøvde ikke på det motsatte.

Etter skogsrunden ble det sykkeltur med Carmen i fem blå…. Fy, så kaldt!

Avslutta med litt jaktlydighet med Petra på en opplyst plass.

24.11 Trening med liten og stor

Det ble en rolig og sen start på dagen i dag, siden det var langt på natt før gjesten og jeg tok kvelden.

En flott vinterdag, med sol og rundt seks blå grader.

Jeg hadde treningsavtale både for liten og stor i dag, og først ute var de store. Vi la ut et par områder, og veksla på å sende på disse og kaste markeringer over terrengskifte, i form av en vei med grøft på begge sider.

Det viste seg fort at dette terrengskiftet var veldig vanskelig for de tre hundene. Så, dermed ”tok vi ut” den delen og trente spesielt på enkeltmarkeringer fra det ene jordet til det andre. Øvelse gjør mester, og hundene klarte seg bedre etter hvert.

Etter de voksne var det tid for ungdommene. Vi prøvde oss først på det samme terrengskiftet, men med godbitskål istedenfor apporter.

Etterpå ble det litt sitt og bli, innkalling av én og én hund, og fot med passeringer. Og det var det lille vi rakk før det ble mørkt.

En herlig helg, altså, - både sosialt og treningsmessig.



 

23.11 Ansvar for fellestrening

Siden jeg stod for tur til ansvar for fellestrening var det tidlig opp i dag. Måtte jo rekke å aktivisere Petra litt i forkant. Så Carmen fikk være hjemme mens Petra og jeg dro til jordet vi skulle trene elitehundene senere.

Jeg gikk rundt og tenkte ut oppgaver, og snek meg til å få lagt ut et par områder, uten at Petra så det. Hun løp litt rundt, men fulgte meg fint rundt. Hun hadde nok en sterk følelse av at jeg ”drev med et eller annet” som kunne være interessant.

Så var det hjem med Petra og putte henne i ”glattcella” si på hunderommet før ferden gikk til fellestrening med Carmen.

Vi delte oss i to lag, og jeg begynte med å være skytter/oppgavestyrer. Etter en økt med det første laget, bytta vi roller. Så fikk altså Carmen være med og apportere.

Det er jo en kamp mot dagslyset, hadde det ikke vært for det kunne vi gjerne trent mye lenger.

Jeg hadde lagt ut to områder - ett på hvert av jordene vi gikk på. Så hadde vi en skytter med hagle og kaster på den ene siden, og en med launcher på den andre siden. Det ble skutt i to retninger med launcher i tillegg til at det ble kasta en markering på hagleskuddet.

Dermed var det én oppgave per hund på omgang - tre markeringer og én dirigering.

Så gjentok vi opplegget på det andre jordet.

Det viste seg at det ikke var så lett for hundene å markere launchereggene som gikk ganske langt. Særlig så vi at det ble vanskelig når terrenget skrånet.

Carmen hadde noen gode markeringer og noen mindre gode. Hun var litt opptatt av rådyrbæsjen på jordet, så når jeg måtte gripe inn på markeringene hadde hun til dels en annen agenda enn det jeg hadde.

Vi kunne også observere at de fleste slet med dirigering til et område med tett buskas. Selv om apporten lå rett inn i buskaset, vegra hundene seg mot å gå inn der for å finne dummy, og prøvde å søke kun i ytterkanten. Vi trenger tydeligvis mer trening på den type terreng.

På det andre jordet vi gikk på er det en del av jordet som er pløyd opp i midten. Dette underlaget med frossen pløgsle syntes hundene var veldig ekkelt og vanskelig å gå på. Og når vi skulle sende dem til øya måtte de forsere pløgsla på skrå hvis de skulle løpe i en rett linje. Det var tydelig at de foretrakk å følge plogsporet, så da var det i grunn greiere å sende de rett ut, stoppe og så vinkle.

En herlig trening med åtte ekvipasjer, og jeg var fornøyd med opplegget jeg hadde laga og tidsstyringa.

Jeg var spent på hva slags sinnsstemning Petra var i da jeg kom hjem. Hun hadde tross alt vært alene hjemme i 5,5 time. Jeg haddes sjekka mobilen og webkamera noen ganger i løpet av treningen, og da lå hun bare og sov.

Alt virka fred og ro da jeg kom hjem. Men, det er klart - det er jo ikke mye å finne på på glattcelle….

På kvelden fikk jeg middags- og overnattingsbesøk. Var SÅ fornøyd med de firbente. Selv, Petra, som jo ikke hadde fått noe særlig aktivisering i løpet av dagen, var en liten engel. De lå stort sett og sov helt fredelig, og tok seg små turer bort til gjesten og meg for å hilse på.


 

22.11 Trening på opplyst plass

I dag fikk Petra være med på kontoret, siden vi hadde siste dagen av beredskapsøvelsen i dag og det var slutt på dagene hos hundevakten. Lille hunden min oppførte seg aldeles eksemplarisk. Bare lå under skrivebordet og sov eller tusla rundt. Helt tyst og fredelig. Skulle ikke tro hun hadde gjort annet enn å være med på kontor.

En kort tur på jordet i restene av dagslys ble det før turen gikk til en skole for litt jaktlydighetstrening med Petra.

Nå i mørketida er det stadig en leting etter en opplyst plass. Og skolegårder er et tilskudd der. På en fredagskveld var det tydeligvis ingen aktivitet, så vi hadde plassen for oss selv. Det ble en del fot og sitt og bli. Også tok jeg sjansen på å la frøkna apportere et par ganger etter å ha lagt ut en dummy. Litt surr med opptaket, så da tok vi det helt basic, med bare å legge dummyen på bakken foran henne og belønne riktig opptak.

Siden jeg syntes jeg fortjente noe ekstra etter tre intens dager på jobben, ble det jammen meg sushi og juleøl til kveld.


 

21.11 Halltrening

Nok den dag med Petra hos hundevakt, og dermed en tilfreds hund etter opplevelsene i løpet av dagen. Men, ikke så sliten som i går.

Det ble en økt med løse hunder på jordet før Carmen fikk sin løpetur i mørket ved siden av sykkelen. Og så gikk ferden til hallen for innetrening.

Prøvde noe helt nytt i dag - tok med begge hundene ut av bilen og til ”sitteplassen” i hallen. Begge fikk sitte pent ved stolsekken før vi starta treningen. Og så bandt jeg den ene til stolsekken mens jeg trente fot og sitt og bli med den andre. Det var for det meste Petra som fikk trening, men hun fikk også erfare og sitte og se på mens jeg gikk med Carmen. Og det klarte hun faktisk helt greit.

På slutten fikk Petra vente i bilen mens Carmen og jeg ble med på en kort økt med apportering. Fremmadsending på skjult på den andre siden av hallen. Svartfrøkna klarte seg bra.

Ja, jeg vet det er ekstremt dårlige bilder - bare med mobilen i dårlig lys, men det illustrerer i hvert fall hva Petra fikk være med på.


 

20.11 Valpetrening

Denne uka har vi en diger beredskapsøvelse på jobben - noe som betyr ”fullt øs” fra morgen til kveld. Ikke rom for verken å avspasere en time og hente/lufte hund hjemme eller å ha en hund liggende i bil som en må se til i løpet av dagen. Dessuten er det for kaldt å ligge i bilen nå.

Hm. En liten nøtt, altså, hva gjelder ungdommen Petra, som ikke er trent på å ligge hjemme åtte-ni timer enda. Redningen i nøden er en flott treningskompis i nabolaget. Hun stiller opp og har Petra et par dager, på dagtid. Så, da kunne jeg levere Petra på morgenen og slappe helt av ift hvordan hun hadde det i løpet av dagen.

Etter jobb kunne jeg hente en tydelig sliten og fornøyd Petra. Hun hadde jo fått vært sammen med folk og med andre hunder hele dagen. Tusen takk for hjelpen!!

På kvelden møttes vi som vanlig på onsdager til valpetrening. Vi prøvde oss på et for oss nytt sted - en delvis opplyst plass ved en skole/idrettshall i kommunen.

For øvrig må vi kanskje begynne å kalle det unghundtrening etter hvert. I hvert fall så var to av hundene i kveld over 9 måneder gamle.

Tema for treningen var tørrtrening på kvalifiseringsprøven. Vi begynte med å sette opp noen kjegler og trene på å gå fot rundt dem. Gikk slalåm mellom kjeglene, langs dem, stoppa ved dem osv. Sånn at ikke dette med kjegler skal være noe nytt for hunden.

Så hadde vi ute én og én hund, - de andre fikk vente i bilene. Vi gikk kvalifiseringsløypa, men brukte ikke skudd. For min del, gjorde vi heller ingen apportering. Og ingen innkalling, bare sitt og bli på lang avstand.

Ble veldig positivt overraska over Petra, som var usedvanlig kul og grei. Hun var nok godt sliten etter dagen, og hadde ikke så mye ”maur i blodet” som vanlig. Hun klarte å gå fri ved fot og også sitt og bli, og var dessuten ikke så intens som hun har vært tidligere.


 

19.11 Jakttrening i mørket

Ny dag med begge hunder hjemme på hver sin side av kompostgrind. Og jeg dro hjem etter noen timer. Tok meg rett og slett fri fra jobb fra 14 og utover. Du verden så mye mer en får gjort med et par timer kortere arbeidsdag….

Første post på programmet var en halvtime på jordet hvor frøknene fikk løpe rundt av hjertens lyst. Hovedsakelig driver de med ”sisten” og ”bryting”. Så er det dessverre også litt rådyr-bæsj-spising på agendaen - vanskelig å unngå.

Ferden gikk videre til Carmens sykkel-løype. Vi rakk nesten mila vår før det ble mørkt. Det var for øvrig veldig artig å se på Carmen når jeg tok henne ut av bilen og hun fikk se sykkelen. Pga sykemeldingen hennes har hun ikke fått vært med på sykkeltur på tre uker. Hun rett og slett spratt bort til springerfestet og formelig stod og trippa. Ingen som helst tvil om at hun var kjempeglad for å få være med!

Så ble det en liten økt med lydighet for Petra på jernbanestasjonen før vi dro av gårde til kveldens elitegruppetrening i Oslo. I den mørke årstida blir jo disse treningene på steder som er opplyst. Gjerne skoleplasser og lignende. Men, du verden, kveldens ansvarlige hadde vært kreativ, så jammen fikk vi til litt apportering i mørket.

Dvs treningsområdet var i starten av en lysløype hvor det også var noen åpne plenområder med belysning. Vi var fem ekvipasjer til sammen som gikk på linje. Så ble det markeringer og dirigeringer - til dels med hodelykt og med refleksvest på hundene. Utfordrende når en ser så lite, både for hunder og førere. En av dirigeringene var ganske vanskelig - rett fram langs en vei som delte seg i et Y-kryss. I dette krysset skulle ikke hundene følge noen av veiene, men løpe rett fram inn i skogen.

Carmen hadde noen bra markeringer. Og noen tilfelle av dårlig hørsel på dirigeringer, og dessuten interesse for annet interessant på bakken. Men, jeg skriver noe av dette på kontoen for ikke helt restituert, og dessuten dårlig trent en periode. Håper det bedrer seg.

På slutten delte vi oss i to grupper og to og to skulle søke av et område, hvor vi ikke visste hvor mange som var lagt ut. Her var faktisk Carmen veldig effektiv, og henta ganske kjapt inn tre av fem dummyer.

Da treninga var slutt slapp jeg Petra litt ut av bilen, så hun fikk oppleve å hilse på de andre hundene. Helt ukomplisert, som vanlig. Ellers ”fant hun seg” en diger pelsdummy som vi hadde trent med. Veldig fornøyd med at hun faktisk ikke forsvant med den, men holdt seg rundt bena mine og venta på å få avlevere.


 

18.11 Lydighet

Jobb igjen - og jeg dro fra hundene på hunderommet - Petra på glattcelle. De var vel hjemme i ca fem timer før jeg tok en tur hjem og henta dem. Så fikk de være i bilen et par timer på slutten av arbeidsdagen.

Skikkelig møkkavær i dag, sånn at en kjenner at en heller skulle ha drevet med frimerker enn med hund. Jeg hadde tatt med meg skift/regntøy, så dro rett fra jobb og ut på hundeaktivisering.

Først gikk turen til AZS og den store plenen der. Der fikk Petra trene på å gå fri ved fot i langline. Det kosta henne mye, hun hadde mest lyst til å løpe rundt på plenen. Så, ved en anledning bare stakk hun - og surra seg inn i lina sånn at hun fikk et skikkelig røsk rundt det ene benet.

Det var jo selvsagt ikke meningen, og en skikkelig ”vekker” ift at langline jammen ikke er ufarlig. Nå håper jeg bare hun ikke har skada det benet sitt. Kunne ikke se noe på henne etterpå, men ingen tvil om at det gjorde vondt. Hun kom med et skikkelig smertepip, hun som det ellers aldri er en lyd i…

Ferden gikk videre til jernbanestasjonen hvor jeg først gikk en liten tur med Carmen. Så var det Petras tur. Fot, fot og mer fot rundt på perrongen. Det kom noen passerende tog også, sånn at det ble litt miljøtrening av det hele.

Pga episoden med langlina droppa jeg den planlagte løpeturen på jordet for hudene. Det ble lite aktivitet på Carmen denne dagen, altså.

17.11 Dogs4All

Ja, dette ble året da jeg gjorde stikk i strid med prinsippene - ”kasta bort” en fullstendig perfekt søndag med nydelig vær - og var frivillig inni en hall HELE DAGEN!

Vel, det var altså årets største hundeutstilling på Norges Varemesse på Lillestrøm og det skulle være jaktdemo ved retrieverklubben. Og hele tre av treningskompisene skulle i ilden i den store finaleringen der alle oppsivningene var i løpet av helgen.

Også var det jo selvsagt 1001 salgsboder, hundeklubber osv osv - og diverse kjentfolk - i tillegg til ustillingen.

Vel, dermed ble det altså en dag inni en hall og hundene mine hadde en kjedelig dag i bilen. Dårlig samvittighet for det, selvsagt, men noen ganger må det være sånn at mine behov kommer foran deres.

Jaktdemoen var for øvrig utrolig imponerende. Spør du meg var det mye flottere å se på enn både Toll og Politi. Syv ekvipasjer på linje og to kastere. Så henta de markeringer og dirigeringer, til dels med forstyrrelser. Og alle retrieverrasene var representert. Som sagt skikkelig imponerende!

Det ble en lang dag og jeg var sent hjemme. Dro rett bort på jordet og lot hundene rase rundt i lyset fra månen. Ikke noe problem å se hundene uten hodelykt.
Det var nok godt både for frøken svart og frøken gul å få strekke skikkelig ut etter en dag i bilen.

16.11 Supert med fellestrening!

Carmen hadde vært hos hundevakten siden torsdag kveld fordi jeg var på middag og teater med jobben i går kveld.

Ikke verst å kunne plukke opp Carmen på fellestrening, siden hundevakten og jeg altså skulle på samme trening i dag.

13 grader, sol og hyggelig selskap på et spennende jorde. Mer kan en ikke ønske seg på en lørdag midt i november.

Vi delte oss i to grupper og hjalp hverandre, - fire på hver gruppe. Av de fire medhjelperne var det én som styrte linja og tre som kasta/skjøt. To hadde launcher.

De fire på linje flytta seg framover jordet, og bytta på å sende på markeringer og på forhånd utlagte dirigeringer, Egentlig var jo ikke oppgavene så vanskelige hver for seg, men det er klart det gikk litt tid, siden det skulle lages tre markeringer før den første hunden fikk hente i hver runde.

Sånn at det som var markeringer ofte ble dirigeringer. Og da gjelder det jo at hunden er styrbar. Og akkurat på styrbarhet var jeg ikke særlig fornøyd med Carmen i dag. MEN, jeg unnskylder henne med at det har vært lite trening i det siste, vi er litt ute av formen som team. Men, stoppsignalet må terpes, - det er i hvert fall helt klart!

--

Petra fikk komme ut litt på slutten når vi satt på sekken og hadde pause. Hun er jo helt kul sosialt sett, og fullstendig uredd fremmede hunder (som det også var noen av i dag).