Laget møttes til trening i dag, dvs tre fjerdedeler av laget. Heldigvis hadde vi stand-ins - se bilde!
Treningsområdet var i en skog, ved et tjern - og hvor det gikk sauer på beite.
Vi begynte med markeringer med terrengskifte - stilte oss på to forskjellige steder og kasta for hverandre. Også hadde vi søye med to lam, da - som tilskuere. Artig å se at hundene (etter litt innledende forskrekkelse for Carmens del) gav fullstendig beng i de sauene. Selv om de altså var på 5-6 meters hold fra Carmen, så var hun helt uinteressert i dem. Kunne se på øra hennes at hun oppfatta brekinga, men hun var fullt konsentrert på kastene.
Litt dirigering med forstyrrelse fikk vi også trent på de voksne hundene.
Fikk også lagt ut skjult dirigering til de voksne opp i en bratt skråning i skogen. Trodde vi lagde en vanskelig oppgave for dem, men det var visst veldig lett. Sånn er det noen ganger - en tenker en lager en vanskelig oppgave, som viser seg å være enkel. Eller en lager noe en tror er en enkel oppgave, som viser seg å være vanskelig.
Deretter var turen kommet for et felles feltsøk. Vi la ut små dummyer som vi gjemte godt og sendte alle tre på søk samtidig. Det gikk faktisk veldig greit, også med unghunden som ikke har vært med laget på trening tidligere. Unghunden henta flest apporter! Den har vel ikke rukket å bli så mye feiltrent på søk som de voksne hundene.
Skjønt, det skal Carmen ha - hun har kommet seg veldig på søket. Hun springer ikke bare rundt lenger. Joda, hun springer - men det ser ut som hun har på nesa.
Helt til slutt fikk Carmen hente en skjult på andre siden av vannet. Den hadde jeg lagt ut helt i begynnelsen av treningen. Konstaterer at hun etter hvert har blitt veldig trygg på å gå rett ut i vannet der jeg peker.
Jeg slet jo tidligere med at Carmen ikke ville gå ut i vann, og i hvert fall ikke rett ut. Hun lette etter den veien hvor hun kunne bli minst våt på labbene. Men, så lærte jeg av Åse å trene forsering/terreng på land, vet å sende hunden rett gjennom buskas og forlange at hun skulle gå rett fram der jeg pekte, om aldri så “ubehagelig”. Denne kompetansen lot seg overføre til vann. Nå går hun villig rett ut i vann og legger på svøm rett fram.
Men, så kan det hende hun skifter litt retning underveis, slik at hun kommer i land et litt annet sted enn jeg hadde tenkt, at det blir litt skjevt. Jeg har ikke gått inn og prøvd å rette opp linja i noen særlig grad mens hun er på vann. Men, om hun ser ut til å være i tvil om hun virkelig skal fortsette støtter jeg henne. Jeg har også begynt å bruke kommandoen “over” for terrengskifte og prøver å få henne til å forstå at hun skal over vannet. Om det er kommandoen hun skjønner vet jeg vel ikke helt, men det funker stort sett fint å sende henne over vann helt uten påvirkning.
Sidedirigering på vann, klokka, har jeg ikke gjort i noen særlig grad. Både fordi jeg er elendig til å kaste og vil ha problemer med å få dummyene til å havne riktig, men også fordi jeg ikke har noe “øde” vann i nærheten å trene systematisk på.
Når det gjelder styrbarheten på den andre siden kommer dette litt an på terreng. Det vanskeligste er hvis det er tett skog helt ned til vannkanten, da er det lett å miste hunden inn i skogen. I tillegg har jeg en utfordring med NÅR jeg skal blåse stopp. Dette fordi min hun alltid rister jeg voldsomt når hun kommer over på den andre siden. Og mens hun gjør det, tenker jeg at hun sikkert hører signalet dårlig. Samtidig kan hun finne på å kombinere det å løpe i full fart i en eller annen retning samtidig som hun rister seg. Dermed blir det gjerne et par stoppsignal før det virker.
Så sant terrenget ikke er veldig tett nede ved vannet synes jeg det stort sett går greit å sidedirigere henne på den andre siden. Men, det er klart - her er det sikkert mye å hente på å trene hunden i å skille “ut” og sidedirigering på land (altså uten vann involvert), og få befesta dette enda bedre under kontroll. Ellers bruker jeg “høyre” og “venstre” og mener hun forstår forskjell. Har erfart at jeg ikke ser henne og hatt suksess med at hun har gått i riktig retning på kommando.
Denne kvelden svømte hun altså også rett ut, men fikk litt skjev linje etter hvert og kom opp et stykke til høyre for der apporten lå. Jeg fikk stoppa henne fint og dirigert til venstre. Stoppa på nytt og ba henne søke. Noen flere kommandoer for å få henne på elt riktig sted og hun fant apporten.
Så spurta hun i vei langs land - hun skulle tydeligvis uti vannet på samme sted som hun hadde kommet opp. Snodig det der, med hukommelsen på disse hundene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar