I dag var den lille hunden min tydelig kjempesliten etter gårsdagen. En joggetur på morgenkvisten og på ettermiddagen fikk hun være med i bilen mens jeg gjorde diverse ærend blant annet på polet og XXL. Da jeg kom ut i bilen igjen lå hun flatsides og sov og viste ingen tegn til å våkne av at jeg satte meg i bilen. Hun pleier jo alltid å sprette opp, klar for action. Som sagt - tydelig sliten etter helgen.
Hjemme igjen tok jeg henne med på en kort treningsøkt i skogen. Fot frem og tilbake selvsagt. Og så var agendaen å teste ut dette med nærsøk bakover.
Jeg hadde tatt med meg noen mikrodummyer som jeg gjemte i noe buskas bak henne mens hun satt der. Så gikk jeg noen meter unna, hevet armene i været (på det tidspunktet så jeg at hun begynte å lure på om det kunne være noe langt der ute - for dette signalet pleier jo å bety at hun skal snu rundt og spurte av gårde) - og blåste nærsøk.
Hun så rart på meg et øyeblikk, og jeg kunne formelig SE hvordan det kverna oppi hodet hennes. Hva er det nå du mener? Hun kikka på meg, snudde seg rundt, litt tvilende… så gikk det liksom et lys opp, og hun søkte fint bakover.
Jeg gjentok øvelsen, både med å legge ut noe til siden, og med å kaste en forstyrrelse foran henne med en oval dummy (sånne som hun synes er superfestlige å hente). Og hun skjønte altså faktisk hva jeg mente! Riktignok var det jo veldig små avstander dette var snakk om, men jeg ble imponert over henne, at hun skjønte denne nye kommandoen såpass kjapt!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar