Det er bare herlig med disse lange, lyse kveldene. På trening i går var det plutselig en av treningskompisene som oppdaga at klokka hadde passert 22.30. Det var jo så lyst, så vi hadde ingen oppfatning av at det var kveld (natt?). Joda, det både regna og var mye knott, men du verden så fint vi hadde det i det spennende skogsområdet vi var i.
Gjengen hadde vel egentlig håpa på å kunne trene på nyslåtte jorder i dag, men siden førsteslåtten var litt sen dit vi skulle ble det en tur i skogen isteden.
Først begav vi oss inn i et skikkelig utfordrende og bløtt terreng, hvor det var type urskog med råtne trestammer, svære bregner og i det helt tatt særdeles uframkommelig. Og der la vi ut søk på den måten vi lærte av Birgitta - med å gjemme for hverandre.
Carmen syntes det var vanskelig, og ble litt frustrert, så hun begynte å spise gress. Det jeg i midler tid så var (naturlig nok) at tempoet sank og nøyaktigheten i søket økte betraktelig når hun fikk ”løpt fra seg” litt.
Det ble ellers mye fotgåing i vanskelig og til dels bratt terreng før vi kom fram til en fin eng midt inni skogen.
Det var ikke noe fotvær, for å si det sånn, en god del regnvær, og litt mørkt inni skogen. Synd, for fotomotivene var absolutt til stede. Fantastisk vakre bilder på netthinna av en svart labrador i gress som rakk langt over hodet hennes. Våt i ansiktet etter å ha løpt gjennom dyvåt eng, og tittende fram mellom gress-stråene.
Eller en nydelig gyllen Golden, byksende gjennom enga for å klare å få fert av dummyen som landa et sted i gresset. Også den kraftfulle gule hannlabradoren, i eksplosiv fart på vei utover. Dere får bare se det for dere….
Vi hadde litt ”kortere” skudd til launcheren i dag, og utstyrte ”eggene” med ”hale” - dermed gikk de ikke så langt. Men, oppgaven ble vanskelig nok pga terrenget.
Carmen gjorde noe bra, hvor hun virkelig var rett ut til apporten, og noe mindre bra markeringsarbeid. Ellers fikk vi erfare noen og enhver det som Øyvind snakka om sist helg - det er mye vanskeligere å styre hunden i tett terreng.
Ellers slet jeg litt med ro rundt foten og lyd i dag. Det viste seg etterpå at frøken svart måtte på do, - det har jeg jo erfart før. Altså at hun ikke kan ta seg tid til å gjøre fra seg, men heller sitter på linja og sutrer. Så, den tobente må jo bare lære da, at det kan være på tide å lufte hunden sin i en sånn situasjon.
Det gjorde ingen ting å være hjemme nærmere midnatt, når både eier og hund var veldig fornøyde med dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar