Hvem skulle vel trodd at etter en lengre periode med oppdagelsesferd uten suksess skulle dette bli dagen med funn av hele to fantastiske treningsområder!?
Etter at dagens sykkeltur på en mil var unnagjort, tenkte jeg at jeg skulle finne litt mer ut av noen beiteområder i nærheten. Så tenkt, så gjort. Nå går det jo dyr på beite der, men du verden så fint dette området kommer til å være til høsten! Får bare håpe at det går litt tid fra dyra tas inn og til snøen kommer, så kommer dette til å være et fantastisk treningsområde!
Typisk beitemark, med åpen eng avløst av små og åpne skogsområder, og ikke minst kupert!
Vel, Carmen og jeg bevega oss langs yttersiden av gjerdet rundt beitet og videre inn i en del av lysløypa. Trente litt tapt apport med stoppsignal. Hun var skikkelig flink til å stoppe!
Den videre oppdagelsesferden ble i midler tid avslutta, siden en løs og tilsynelatende ganske så uvennlig Border Collie dukka opp på en gård på den andre siden av en åker og gav seg til å forsere åkeren i vår retning. Eieren brølte (et tispenavn) på den, uten noen reaksjon. Valgte altså å snu med Carmen og gå tilbake fra der vi kom.
På kvelden begav vi oss ut i nok et spennende og helt nytt område. Mannen til en lokal treningskompis hadde funnet ut at det var en diger myr i nærheten av dem. Når jeg kikker på kartet etterpå, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette må være blant de aller største myrene i området.
Vi hadde altså fått veibeskrivelse og ”tillatelse” fra en bonde til å parkere. En kort tur gjennom skogen fra parkeringsplassen, og en enorm verden åpna seg. Myra er rett og slett kjempesvær! Og ganske så grei å gå på også, ikke for bløt.
Vi var jo bare der drøye to timer og holdt oss bare i den ene enden. Men, du verden - her er det muligheter for å utforske mer.
Dagens oppgaver var hovedsakelig fremmadsendinger - som vi tilpasset til nivå, slik at det var passelig både for den 1år gamle unghunden og for Carmen. Carmen fikk altså hente skjulte og det funka greit å dirigere henne.
Dagens vanskeligste oppgave for Carmen var når det var blitt lagt en skjult et stykke til høyre, så fikk hun en markering, jeg sendte på markeringen, stoppa henne og skulle vinkle. I sånne situasjoner kan hun plutselig ikke forskjelle på ”ut” og ”høyre”, så det trenger vi å trene mer på.
Med unghunden introduserte vi forsiktig forstyrrelse i fm kjent sidedirigering. Vi gjorde det sånn at jeg stilte meg opp bak henne, og bare stod der først. Så lagde jeg litt lyd før eieren sendte henne på den hun visste om til venstre. Og til slutt kvakka og kasta jeg rett ved bena mine.
Unghunden observerte oss, men var ellers helt overbevist om at den skulle hente den til venstre. Flinke Wilma!!
En super kveld, og dro hjem med et smil om munnen. Er bare SÅ glad for å ha funnet denne fantastiske myra. Det er så fint å ha et åpent område, nå som alle jorder er blitt til dyrka mark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar