Har hatt en fantastisk dag på den enorme myra i nærområdet i dag. Møtte en treningskompis, som i tillegg til egen hund hadde en hund i pensjon i helgen. Verken hennes egen eller lånehunden hadde prøvd å apportere apporter fra launcher før, så vi var spente på hvordan det skulle gå.
Begynte med å ”slå leir” i skogen ved kanten av myra. Etter hvert satte vi alle tre hundene på linje ute på myra. De fikk sitte der lenge og vente mens vi undersøkte myra nøye i alle retninger. Fant på den måten ut både hvor det var trygt å gå ift våte partier i myra, og kunne dessuten konstatere at det eneste dyrelivet der ute, i tillegg til hundene våre, var knott og mygg.
En liten økt med jaktlydighet hvor vi kasta dummyer som vi henta selv, før jeg stilte meg på avstand og var kaster for de to andre hundene. Carmen hadde jeg satt igjen bak hundene som skulle apportere. Litt utfordrende for treningskompisen som skulle føre to hunder, så vi fant fort ut at det lønte seg å binde den som ikke skulle være i jobb.
Litt ”tørrtrening” med kast av ”eggene” gjorde vi også, før det ble alvor - altså bruk av launcheren. Jeg gikk såpass langt unna at dummyene havna i samme område som vi hadde testa ut apportering på. Hadde dessuten festa ”sløyfene” på dem og sikta mot himmelen. Dermed gikk de høyt opp, svevde lenge i lufta og syntes altså veldig godt.
Artig å se at de to som var helt nye på dette med launcher kom seg med trening. På første skuddet skjønte ikke Wilma hva det lønte seg å holde øye med. Dermed kikka hun intenst på meg og fulgte altså ikke dummyen med blikket. Så da måtte jeg sende Carmen isteden. Men, på andre forsøket hadde Wilma fatta poenget. Ferskingene hadde ellers det til felles at de ikke lette riktig langt nok ut, men det er jo sånt som kommer med erfaring.
Så skulle treningskompisen skyte med launcher for første gang. Huff, så dårlig samvittighet jeg fikk da hun faktisk skada venstrehånda si pga rekylen. Et kutt, og blåmerke med hevelse ble resultatet. Vel, - det er jo noe med at jeg er fersk bruker selv, og ikke helt bevisst på alle detaljer om hvordan det lønner seg å skyte. I dag fant vi altså ut at det er et poeng å fjerne venstrehånda så fort en har sluppet taket i ”utløseren”, for altså ikke å få rekylen på hånda.
For øvrig markerte Carmen veldig bra på de to som ble skutt for henne.
Etter en liten kaffepause var det tid for nærsøk. Tråkka over et lite område med lyng og lave busker, og gjemte dummyene. Så la vi ut for hverandre. Dermed visste jeg ikke akkurat hvor de lå da det ble min og Carmens tur.
Jeg gikk ut sammen med Carmen på søket, men strevde for å holde henne i nærheten av meg. Hun fant alle i forholdsvis stor fart. Jeg var vel mest fornøyd med starten på søket. Prøvde å få gått systematisk gjennom feltet, og hun søkte skikkelig nøye i starten. Så ble det litt mer spring i bena på henne etter hvert.
En ordentlig fin dag, selv om været var litt av hvert. Vi var jo godt kledd, dessuten dukka sola fram innimellom. Slitne hunder og folk kunne til slutt begi seg hjemover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar