17.06 Spice Girls i innspurten

Knappe to uker før NLM gjelder det å prioritere laget! Så da ble det nok en fin NLM-trening i dag.

Siden Tuneflua herjer i de sørlige delene av Østfold fant vi veien til en fin skog i Rygge. Vi begynte med kaffe på stolsekken og ”befaring” av terrenget. Holdt oss inne i et lite og glissent skogområde, med myk mosebunn.

Så begynte vi med å stå i en trekant og kaste for hverandre. Ikke så lange markeringer, akkurat, men gav noen utfordringer likevel. Carmen markerte stort sett veldig bra, - vår utfordring er mer dette med ro rundt føttene og utsendingen.

Neste runde var dirigering til skjult - på to forskjellige steder på andre siden av bekken, og ett sted i midten av området. Med Carmen utfordra jeg litt og introduserte et forstyrrende kast med tennisball i ganske liten vinkel fra linja hun skulle løpe ut. Dette var helt klart på grensa av hva hun kunne klare, så jeg måtte korrigere henne et par ganger. Men, jeg fikk drevet gjennom det jeg ville, og følte at det var læring for henne.

Så tok vi et søk i det samme området som vi hadde hatt kast og dirigeringer. Området var altså gjennomtråkka og fullt av dødvitringer etter tidligere apporter. Vi begynte med at én gjemte tre små kamuflasjefargede dummyer og en annen skulle søke.

Nok en gang hadde Carmen mer spring i bena enn jeg satte pris på. Selv om jeg ikke helt syntes hun søkte sakte og grundig nok, så fant hun jo apportene veldig fort, da…

Etter at de tre hundene hadde hatt vært sitt søk, gjemte vi 12 stk der ute, og sendte samtidig. Det vi da kunne observere var at selv om disse hundene kjenner hverandre godt og aldri er ufine med hverandre, så syntes de likevel det var litt ubehagelig å søke for nærme hverandre. Så de holdt seg litt utenfor området, faktisk. I hvert fall i begynnelsen. Men, så kunne vi se at de etter hvert begynte å søke mer nøye og inni området der dummyen var. Dette understreker jo bare at det er viktig i forkant av denne lagkonkurransen (hvor vi vet vi får søk på begrensa tid) at hundene virkelig får trening på det med å søke samtidig.

Helt til slutt fikk jeg prøvd ut en liten øvelse med ”nærsøk bakover” med Carmen. Og denne gangen var de lagt ut helt skjult, pluss at jeg passa på at hun hadde motvind. En av de andre kasta en tennisball til hver side for henne, bare noen meter unna. Oj, så vanskelig det ble for henne å forstå signalet mitt da. Hun satt virkelig lenge og lurte, men skjønte det til slutt. Konklusjonen er vel at jeg bør fortsette litt med at jeg legger ut så hun ser det, og får befesta dette nye signalet.

Kunne konstatere at alle tre hundene var temmelig slutt i hodet etter fire timer i skogen, og kjørte hjem med en trøtt og fornøyd hund.