Tenker at det viktigste å trene med Carmen framover er stoppsignal, - eller kontaktsignal er vel et bedre ord. Det er jo kontakt det dreier seg om. Kontakt og ro.
Jeg må si at hun har blitt mye bedre på å ta ordentlig kontakt etter fløytesignalet. Hun setter seg oftere av seg selv, uten at jeg må kommandere sitt. Dvs når vi trener alene, og når det ikke er for høyt trykk.
Forhåpentligvis får det inn en del ro i øvelsen. Også kan vi ha litt å gå på når vi kommer til en ordentlig prøvesetting.
Vel, vi begynte med å gå ut på jordet i dag. Det gjelder vel å utnytte uker og dager nå, før alle jordene blir pløyd opp. Men, jammen har vi vært heldige - hatt mengder med store fine jorder å trene på helt siden september, altså et halvt år!!
Jeg kasta en markering for Carmen ned en bratt skrent, så sendte jeg henne mot skrenten og blåste stopp. Første gangen vi prøvde var hun altfor treg, og jeg måtte ut og minne henne på oppgaven.
Så gikk det bedre. Jeg kasta markeringer til sidene for henne, men kommanderte henne ut. Kasta også markering mellom henne og meg, men kommanderte ut. Så fikk hun hente den siste markeringen etter å ha avlever den jeg kasta ned skrenten.
Jeg lette i terrenget etter noe lignende det vi hadde på kurset hos Øyvind; - et tydelig terrengskifte som gjør det enkelt å avstandsbedømme. Og lett å ”måle” om hunden beveger seg for langt etter stoppsignal.
Men, fant bare den brede grøfta. Det er jo greit nok hvis hunden er superlydig, men tanken var jo at jeg skulle kunne klare å løpe ut til henne OM hun ikke stoppa godt nok. Litt innledende korrigering måtte til her også. Men, så ble det sving over øvelsen.
Så er det klart - poenget er jo IKKE at hun skal lære seg en øvelse, men skal stoppe hver gang jeg ber henne om det. Så det gjelder å variere i treningen, få henne til å generalisere dette fløytesignalet som alltid, alltid betyr stopp og ta kontakt, og vent på ny beskjed.
En del fot ble det også på jordet, før kveldens sykkeltur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar