Siden høstens sykkelsesong ble veldig brått avbrutt (Carmen skar seg jo i poten i oktober) ble det aldri noe av at jeg fikk skifta til vinterdekk (piggdekk) på sykkelen i fjor. Så, nå står den der i boden da - med sommerdekkene sine. Veldig fristende å ta fram sykkelen etter hvert, men jeg tror ikke jeg gidder å få skifta dekk for de skarve ukene som er igjen med utrygt føre.
Men, jeg tenkte at jeg kunne jo sjekke ut hvordan den gode gamle sykkelløypa mi så ut. Dermed dro vi i vei, Carmen og jeg, - først en liten økt med apportering, og så gikk vi tur langs veien. Og apporteringsøkten tok vi faktisk i skogen. Der var det helt snøfritt, men litt mørkt ble det jo sånn i skumringen.
Jeg hadde gårsdagens trening frist i minne, og prøvde å legge opp en trening med fokus på sidedirigering i en setting hvor hun var frista til å gå ut. Dermed forsøkte jeg å få lagt ut sidedirigeringene veldig diskret, mens jeg lagde mye ”vesen” av en jeg kasta lengst ut.
Så var det å terpe på stopp. Jeg valgte å gå litt nærmere henne før jeg gav sidedirigeringssignalet. Ikke veldig mye vi rakk av dette før det ble såpass mørkt at jeg syntes det var best å stoppe. MEN, tror nok denne type fokus på detaljer på til nå framover.
Sykkelløypa, da? Ja, den er for det aller meste helt trygg med sommerdekk. Men, dessverre på et par partier som ligger i skyggen er det fortsatt is. Til uka er det meldt en dag med ganske mye nedbør, og det gjenstår jo å se om den kommer som regn eller snø, - noe som blir avgjørende for føret, selvsagt.
Ellers var det veldig greit å gå tur på et ukjent sted for Carmen. Mye ødere enn der vi pleier å gå tur, og vi møtte ikke et menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar