Dermed var vi i gang - med årets første kurs. Og dette i et aldeles fantastisk vårvær - sol og 7-8 grader.
Noe av kursbeskrivelsen på Meneos sider er:
”Meneo Hundesenter tilbyr i 2012 et oppfølgingsprogram over 6 måneder for AK/EK-hunder. Ekvipasjene som melder på må være godt motiverte for å trene mellom samlingene, og de vil følges tett opp med individuelle treningsprogram fra mars til august 2012.
Det vil bli utdelt relevante artikler om trening til de enkelte samlingene. Hver deltager får også ansvaret for å demonstrere et treningsopplegg i løpet av perioden.
Det er både helgesamlinger og samlinger på ukedager, og dermed også flere timer i forhold til tidligere samlinger vi har arrangert. I løpet av sesongen må ekvipasjene stille på minimum 2 offisielle jaktprøver. ”
Siden interessen for kurset var stor, ble det i tillegg til ca 10 ekvipasjer på Brårud hos Heidi og Åse, også satt opp et lag på Dillingøy med 6 ekvipasjer hos Øyvind. Utrolig greit å kjøre bare ca 3 mil, mot over 10 til Brårud.
Ellers stod det i velkomstmailen vi hadde fått tilsendt at vi skulle ha med dummyer og tennisballer. De fleste av oss hadde med 500 grams dummyer, men Øyvind anbefalte heller å bruke mindre dummyer; - 250 grams, for å lære hunden å bruke nesa.
På forhånd hadde vi fått tilsendt en artikkel fra Heidi, med masse interessante betraktninger. Blant annet dette med hvor lenge hunden kan sitte rolig ved fot uten å pipe, uten å trampe rundt og uten at vi må korrigere, gi godis eller lignende. Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve i dag at Carmen ikke skulle få en eneste godbit, bare forsiktig ros.
Faktisk var hun fullstendig knepptyst hele dagen gjennom, og hun bare satt der rolig og avslappa ved foten, og var lugnheten selv. Samtidig var hun litt lav i dag - ikke samme gnisten, intensiteten og tempoet som oftest karakteriserer henne. Dessuten var hun dessverre interessert i å spise rådyrbæsj. Dvs det er sannelig ikke godt å vite om det akkurat er rådyrbæsjen som frister, eller om det mer er at hun mister fokus på oppgaven, ikke respekterer meg godt nok, og så finner på noe annet å gjøre.
Jeg synes hun hadde ganske så bra stopper og også var dirigerbar. Selvsagt har vi fortsatt forbedringspotensial, men jeg synes styrbarheten har blitt sakte men sikkert bedre de siste månedene.
Med unntak av litt innledende tull ift den nevnte rådyrbæsjen, markerte hun kjempefint i dag, - og akkurat det er jeg jo vant til at hun gjør. Hun har blitt en mye bedre markør enn hun var for et år siden. Mer moden, selvsagt, men jeg har også tro på at det har hatt positiv effekt å skifte markeringskommando, - altså at jeg på direkte markeringer ikke bruker håndsignal.
Vi var kun tre ekvipasjer på kurs i dag, siden noen av kursdeltagerne var opptatt denne datoen og hadde fått komme en annen dag. To Golden og Carmen. Dessuten hadde vi med oss kaster Alf Roger, som også hadde med hunden sin. Fire hunder på linja, altså.
Etter litt innledende prat rundt bålet var vi i gang, - sitt og bli på linje og vi gikk ifra. Så skulle én og én fører gå ut til siden i åkeren og kalle inn hunden kun med fløytesignal, uten å bruke armene. Dette var det kun en av Golden som klarte på første forsøket. Carmen måtte jeg blåse to ganger på før hun skjønte at det gjaldt henne. For øvrig satt hun som en prest mens nabohunden ble kalt inn.
Fortsettelsen av denne øvelsen var å la hunden sitte og bli, gå fra, kalle inn og stoppe underveis. Dette klarte Carmen ganske bra, om ikke 100 %. Så skulle hunden legge seg før vi kalte hjem. En liten oppvarming, altså, som fortalte instruktøren litt om hvor hundene ”er”.
Så fulgte en stoppøvelse hvor vi benytta av oss av en grøft. Vi stod på linje noen meter bak grøfta og Øyvind kasta en markering ut på jordet. Så gjaldt det å sende hund, blåse stopp i det hunden var i svevet over grøfta. Etter stoppen ble det kasta en markering mellom oss og hunden. Og så sendte vi hunden ut. Dette var selvsagt en vanskeligere øvelse siden hun var på vei ut fra oss og i retning av en markering.
Jeg kløna det litt til på første utsending og fikk prøve på nytt. Carmen brukte aaaaltfor lang tid på å stoppe, så dermed var det å løpe ut og fortelle henne at dette ikke var bra. På andre forsøket gikk det atskillig bedre.
Vi snakka litt om dette med å korrigere en manglende/dårlig stopp. For det første skal jo hunden stoppe på første blås. Stopper den ikke er det å ”brøle til” og løpe ut til hunden. Koble og gå med ”sure” og bestemte skritt tilbake til stedet der den skulle ha stoppa. Blåse stopp, bli, gå fra og kalle inn.
Dirigering var neste øvelse. Vi sendte mot et tre. Carmen kom litt for langt til høyre, men hun adlød fint stopp og lot seg sende til venstre.
Deretter var temaet markering og utsending med stopp og nærsøk. Vi bevega oss ut på jordet og til ”rådyrmøkk-himmelen”. Lille sprettkråka Carmen løp ut etter markeringen, men mista helt fokus og spiste rådyrmøkk. Ikke én gang, men to ganger. Jeg løp selvsagt ut og tok henne. På gang nummer to var jeg ganske så bestemt på at dette var helt feil! Og tredje gangen henta hun markeringen helt fint.
Det gikk også fint å stoppe henne på vei ut etter en ny dummy og få henne til å gå til venstre og søke opp tennisball. Øvelsen her var altså å avbryte hunden i å fullføre den kommandoen vi først hadde gitt. Vi skulle derfor IKKE sende mot nærsøksområdet, men tvert imot nettopp mot den kasta dummyen. For så å stoppe og be hunden gjøre noe annet.
Videre skifta vi plassering og sendte på nytt til sivet med tennisballer. Carmen hadde en tendens til å søke videre med tennisball i munnen. Dette er noe jeg bare har observert med mirko-dummyer og tennisballer. Hun gjør jo ikke sånt med vanlige dummyer. På den siste var hun flink og kom direkte hjem.
Ellers snakka vi litt om det å sende hunden til et nærsøksområde. Øyvind understreka at vi alltid må stoppe hunden før vi setter den i nærsøk, altså IKKE sende den og blåse direkte nærsøk. Det handler jo om å formidle at hunden skal avbryte én aktivitet (løpe) og begynne en annen (søke i et begrensa område).
Den samme tankegangen bør en bruke hvis en får beskjed om å kalle hjem en hund som er i arbeid, altså at den ikke har funnet noen dummy. Da er det lite strategisk å umiddelbart blåse innkalling. Mye bedre å blåse stopp først, få hundens oppmerksomhet, og så kalle hjem. Stopp er altså et signal om å avbryte nåværende aktivitet, ta kontakt og vente på beskjed om en ny aktivitet.
Og nærsøkssignalet bør en bruke hele tiden når hunden søker i området - et skikkelig ”tampen brenner” signal. Slutte å blåse hvis hunden går ut av området. Etter hvert blir dette en god kommunikasjon til hunden om når den er på rette sted.
For øvrig minte Øyvind om at nærsøkssignalet kun skal brukes i fm nærsøk etter et stoppsignal, - ikke på en fremmadsending til en markering hunden tidligere har sett, hvor vi altså ikke stopper hunden først.
Vi snakka også en del om hvordan belønne stopp, og dette med bruk av kast (tennisball eller dummy) som belønning. Det er en risiko for å lære hunden knalling hvis vi ikke er nøye med en ”bli” når vi kaster belønning. Det går også an å kaste en til hver side av hunden, for så å velge hvem hunden skal få lov til å hente.
Dagens siste økt hadde vi på et jorde ned mot et krattområde ved vannet. Her stod vi tre stk på linja og hadde to kastere ute som kaste til tre områder. Hundene ble sendt på anvisning fra instruktøren og til dels jobba to hunder samtidig. Her var Carmen helt suveren. Hun markerte supert, var kjapp både ut og hjem. Og fortsatt superkul og tyst.
Det ble lagt på forstyrrelse ved at det ble kasta en markering over hodet på hunden i det den var i ferd med å løpe ut på en markering. Der hadde Carmen en tanke om å ombestemme seg og løpe til den sist kasta. Men, et kontant ”brøl” fra meg stoppa henne umiddelbart, og jeg kunne kommandere ”ut”, så hun henta riktig dummy.
Hun hadde ellers én episode hvor det var litt ”kommers” ute i feltet, med at en av de andre hundene til dels var i veien for henne på utsendingen, og da kom hun litt forskrekka hjem, men lot seg fint sende på nytt.
Vi avslutta det hele med litt feltsøk. Da kunne vi vel konstatere alle sammen at hundene var litt ”slutt” i hodet. Det skal jo sies at vi trente i går også, og de er nok ikke så utholdene verken mentalt eller fysisk at de klarer to lange dager på rad.
Så var det ”lekse” til neste gang. Carmen og jeg skal trene på stopp; - ”finslipe”, som instruktøren sa. Hun har absolutt blitt mye bedre på stopp i det siste, men fortsatt har vi en vei å gå.
I tillegg skal vi trene ro i utsending, - hun har jo en tendens til å gå noen skritt når jeg begynner å vise tegn, - og da ser det så uryddig ut. Dette er jo noe jeg har tenkt på selv også i det siste. Og vært flink til å være nøye med når vi trener alene. Men, det ble litt borte for meg i dag i kurssituasjonen.
Så tenker jeg at jeg skal gi meg selv en lekse i å trene nærsøk med tennisball så nært at jeg tydelig ser når hun har funn. Og altså kan gripe inn når det gjelder dette med å søke videre med ball i munnen.
Alt i alt en helt fantastisk dag, med hyggelige mennesker og hyggelige hunder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar