17.03 Årets første

I dag tok Carmen og jeg årets første sykkeltur, - gjett om det var deilig! Etter episoden med potekutt i fjor høst tør jeg ikke å sykle med henne på gangstiene i nærområdet. Dermed blir det å bruke litt ekstra tid på å få sykkelen på stativet på bilen og kjøre til et egna område med grus/sandvei, men så kan jeg være sikker på at det er trygt for prinsessen å løpe ved siden av sykkelen.

Det ble bare 5 km i dag, - får begynne litt pent.

Så bar det av gårde på jakttrening med gjengen. Vi varmet opp med noen enkeltmarkeringer over terrengskifte. Så stod vi på linje og hundene fikk hver sin dobbeltmarkering. Vi trente alle på å sende hunden på den først kasta. Artig å se at akkurat dette fikser Carmen mye bedre enn før. Det har hjulpet å trene på at JEG skal bestemme hvilken hun skal hente først, istedenfor alltid å la henne velge.

Vi var så heldig å ha medbrakt kaster med oss. Kasteren gikk lenger ut på jordet, og på nytt ble det en dobbeltmarkering. Nå var altså avstanden større og vinkelen mellom de to spissere. Dessuten måtte hundene passere krattet der de hadde henta dummy på den første dobbeltmarkeringen.

Jeg var kjempefornøyd med Carmen på disse dobbeltmarkeringene. Det så ut som hun skjønte retningen veldig godt. Hun så ikke ut til å vurdere å gå til feil dummy! Her var det dessuten en ekstra vanskelighet med at de måtte passere krattet der de hadde henta den første dobbeltmarkeringen. Carmen gikk altså suverent rett fram i midten.

Vi bevega oss over til andre siden av jordet. Kasteren vår la ut et nærsøkeområde under en stor strømmast (stedet hundene hadde henta den ene dobbeltmarkeringen). Så ble det kasta ute på jordet, og øvelsen var å sende hunden, stoppe den, for så å få den til å gå til venstre og til strømmasta.

Prinsessen hadde veldig lyst til å fortsette videre utover etter å ha stoppa. Og jeg var ikke helt fornøyd med stoppen hennes heller. Det jeg derimot var veldig fornøyd med var at hun var tålmodig og stille.

Ellers synes jeg det er suverent å ha en sånn treningsgjeng å trene jevnlig sammen med. Skikkelig hyggelig folk og hunder. Og vi gleder oss over hverandres framganger og prøver å hjelpe hverandre med de utfordringene vi har.

Og vi har jo våre utfordringer på forskjellige områder. Carmen er ikke den lydigste i gjengen. Men, hun har vært veldig tyst og kul veldig lenge. Og hun har utvikla seg til å bli en virkelig fantastisk markør!