28.03 Jaktlydighet i skogen

Etter vinterens vellykkede jaktlydighetstreninger ønska vi å overføre treningsformen til skogen. Dessuten har vi jo plutselig fått en time ekstra med dagslys på kvelden etter helgens stilling av klokka.

Mange av hundene våre får jo fort høye forventninger i skogen - og assosierer skog med det å få lov å apportere. Dessuten er det selvsagt veldig mye vanskeligere å gå ordentlig fot i ulendt terreng enn på en grusplass.

Vi var seks ekvipasjer som begav oss ut i skogen. Og treningen begynte jo på parkeringsplassen og med øvelsen ”forflytning ut i skogen og gå pent fot”.

Vi gikk på linje, vi gikk på rad og vi gikk sikksakk mellom de andre ekvipasjene. Vi stilte opp i en ring, hundene fikk sitte og bli mens vi gikk inn i midten, og bare rusla rundt omkring.

Dummier ble kasta inn i sirkelen, over hodet på oss og bak hunden, og like foran hundene. Og de fikk altså ikke hente noe.

Vi stilte oss bak hunden, bytta plass med en annen fører, og gikk fot mellom hundene som satt der og førerne som stod lenger bak.

Så trente vi sitt og bli på linje, gikk fra, mens vi gjorde diverse armbevegelser, og stilte oss opp, fortsatt med mye bevegelse av armene.

Og helt til slutt ble det fyrt av en del skudd, uten noen kast.

Carmen var tyst, stadig. Gikk for det meste fint fot, bortsett fra da vi skulle gå ”spissortgang” bak hundene som satt i en sirkel. Dette syntes hun ble litt skummelt, og sakka da litt akterut.

Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin trening, og at sånn type trening trenger vi!

27.03 Nye regler på gang

Etter en liten sykkeltur med Carmen bar det av gårde på møte i jaktkomiteen. Vi hadde fått tilsendt to høringer i fm endring i regelverket.

Det er planer om å gjeninnføre vilt i BK. Noe som kan få både positive og negative konsekvenser, og meningene om dette er nok delte. Grunnen til at de gikk over til dummier for tre år siden var blant annet for å øke rekrutteringen.

Det her vært en gledelig oppgagng i antall startende ekvipasjer de siste årene. Etter å ha ligget på litt over 700 i 2008 til 2010, var det i 2011 hele 959 startende fordelt på over totalt 91 prøver.


Rekrutteringen har altså økt de siste årene. Men, statistikk er ikke så enkelt. Hvordan kan vi vite hvor mye av den økte rekrutteringen de siste årene som skyldes fravær av vilt i BK selv om det sammenfaller i tid...? Oppstart av jaktcup i de forskjellige avdelingene skjedde også på samme tid. Og dette har også helt klart økt rekrutteringen.

Den andre høringen dreier seg om forslag til et regelverk hvor WT blir en offisiell prøveform, stambokberettiget, og noe som gir mulighet for kongepokal på NM.

Det kan jo tenkes at gjeninnføring av vilt i BK vil dempe rekrutteringen, mens innføring av offisiell WT vil øke rekrutteringen.

Jeg har landa på at jeg er FOR vilt i BK. Synes det er såpass mye vanskeligere i AK at det blir et altfor stort sprang med vilt i tillegg.

Så kan en jo lure på hvordan prøvedeltagelsen vil bli. ”Proppen” vil kunne bli BK, istedenfor AK, slik det er i dag.

26.03 Snart farvel til jordene?

Ja, det må jo ta slutt en gang. Samtidig er det et sikkert vårtegn. Og det finnes jo andre steder å trene enn på jordene. Pløyinga er i gang på Ås....

Etter dagens sykkeltur med Carmen, møtte jeg en treningskompis med unghund på det som fortsatt er upløyd jorde.

Første post på programmet var å gå fot med hundene over jordet. Det kan være vanskelig nok for en ung hund. For Carmen er det suveren trening å gå fot ved siden av en annen ekvipasje, og ta all den tid som trengs for at foten skal være bra.

Vi gikk litt på linje og kasta tennisballer hundene ikke fikk hente. Unghunden glemte IKKE de tennisballene. Så etterpå, med kobbelet av fór hun av gårde og skulle utrede der de hadde landa. Masse jaktlyst og nysgjerrighet, altså.

Jeg fikk treningskompisen til å gå å legge ut en dummy i en kvisthaug mens Carmen og jeg var rundt en sving. Så gikk vi til en åpening i skogen og jeg kasta jeg noen dummyer og la ut nye når unghunden var på vei hjem. Det gikk helt suverent!

Carmen og jeg gikk rundt et hjørne mens treningskompisen la ut en dummy litt til venstre for der unghunden hadde henta sine. Jeg sendte Carmen ut, stopp og søk til venstre - noe hun klarte med glans. Suveren stopp!

Videre gikk vi til kvisthaugen, jeg sendte Carmen, stopp og søk. Også dette gikk veldig bra. Med unntak av at hun ville snuse litt på bakken og reiste seg fra sitten.

Neste post var nærsøk. Treningskompisen gjemte fem smådummyer i en ny kvisthaug uten at Carmen så det. Ny utsending med stopp og søk. Tydelig at det er veldig moro å søke i kvist.

Unghunden ble satt like ved haugen og søkte fram to dummyer. Artig å se så ivring som hun er!!

Carmen ble sendt ut, stopp og søk på de to siste. Også hun var kjempeivrig. Den siste lå skikkelig vanskelig til. Jeg kunne se at hun hadde ferten av den, og hun jobba beinhardt. Ville IKKE gi seg. Veldig bra!

På slutten tok vi en økt med vilt, - due og and. Unghunden fikk noen markeringer. Det var lenge siden hun hadde apportert vilt, så hun var litt nølende i begynnelsen, men kom seg raskt. Til slutt hadde hun en flott apportering av anda, med helt perfekt grep, så da ble det den siste!

Carmen fikk en dobbeltmarkering med vilt, og jeg sendte henne på den først kasta. Du verden for en fart hun hadde både ut og hjem. Og det gikk veldig fint å sende henne på den jeg valgte.

Interessant når vi slapp de to frøknene løs til litt ”hopp og lek” på jordet. Det første de gjorde begge to var å rase ut i området der de hadde apportert vilt. Søkte og utreda. Og først når de var fornøyd med at det IKKE var noe igjen der ute, ja da hadde de tid til å leke med hverandre.

Leken var litt voldsom i begynnelsen, men roa seg etter hvert.

Alt i alt en kjempefin treningsøkt. Veldig fornøyd med alt Carmen presterte!

25.03 Terasse og hund

Både gårsdagen og dagen i dag kan kort oppsummeres i ”terrasse og hund”. Jeg gikk altså i gang i går med ”prosjekt terrasse”. Først skrubbe med terrasserens, så la det tørke og deretter behandle med terrassebeis. Gjelder jo å benytte seg av finværet, siden det visstnok er meldt nedbør i påska.

Hva gjør en da, når det er meldt DET knallværet, terrassen bør behandles, og en har mest lyst til å trene hund…? Svaret er selvsagt å stå opp tidlig. Veldig tidlig.

Både i går og i dag starta jeg med en sykkeltur før frokost med Carmen, - i dag ble det en mil. Så fikk hun sove mens jeg konsentrerte meg om terrassen.

Etter sykkel og terrassevask ble det en jakttreningsøkt på jordet i dag.

Det var faktisk så varmt at det fort ble åpenbart at jeg hadde ALTFOR mye klær på meg. Faktisk var det jo flere av naboene som lå lettkledde til ”grilling” i solsengene sine i dag. Og Carmen? Ja, hun syntes det ble varmt ute på jordet. Så varmt at hun etter treninga, mens vi gikk fot på vei tilbake, kasta et desperat blikk på bekken. Og da hun fikk gå fri spratt hun rett uti bekken og vassa lykkelig rundt.

Treningen i dag bestod i fremmadsendinger. Først trente vi med dummyer. Jeg prøvde å bevege meg rundt langs bekken og skogkanten og legge ut diskret på et par steder uten at hun skulle legge merke til det. Ideelt sett burde jeg selvsagt tatt en tur alene først, lagt ut og så henta henne…. Men det blir jo litt mer tidkrevende.

Vel, hun fikk sitte og bli, og jeg bevega meg over jordet og opp i hogstfeltet. La igjen en dummy i grøftekanten i grensa mellom jordet og hogstfeltet. Og fortsatt lenger ut i hogstfeltet og kasta ut en dummy.

Så var det tilbake til Carmen og sendte henne på de jeg hadde lagt ut først, - altså ikke mot den kasta (slik hun sikkert forventa). Til slutt sendte jeg mot den jeg hadde kasta, stoppa henne og ba henne nærsøke. Det gikk greit. Verre var det med markeringen jeg hadde kasta ut i hogstfeltet.

Akkurat dette scenarioet ligna veldig på det som skjedde i går. Det er vel noe med minnet. Det hadde jo tross alt gått litt tid (og tre apporter) siden jeg kasta markeringen. Kanskje litt optimistisk at hun skulle løse den oppgaven selv, uten hjelp.

I andre runde gjentok jeg fremgangsmåten, men denne gangen med vilt. Hun fikk hente en and og en due.

Etter jakttreninga ble det altså en ny runde med terrasse. Og så var det bare å slappe av resten av kvelden. Uvant for en kontorrotte som meg med SÅ mye fysisk aktivitet på en dag. Verker i alt som er av musker etter noen timer med skrubbekost og hardt arbeid.

24.03 Fantastisk lørdag i mars

Som vanlig møttes gjengen til trening; - fem ekvipasjer var vi i dag.

Vi begynte med litt (nødvendig!) oppvarming, som gikk ut på å bryte forventninger. Det trengs med disse hete hundene våre. Vi gikk på linje og kasta tennisballer vi selv skulle hente.

Hundene fikk også sitte og bli, mens vi kasta dummier bak dem.

Siden de fleste av oss erfarte noe problemer med en fremmadsending på lørdag gjentok vi øvelsen. Først markeringer i buskaset. Så skulle vi sende dem litt til høyre på en skjult ved halmballene. Og dette var vanskelig også i dag,

Selv om Carmen stoppa på signal, var det vanskelig å få henne til å ”skifte mening” om hvor hun skulle. Tydelig at et sånt buskas drar veldig. Antar at det hadde vært lettere å kasta de første markeringene på jordet, for så å sende dem på en skjult i buskaset.

Vel, bare å stikke fingeren i jorda og innse at dette ble for vanskelig. Og hva gjør kan da? Korter inn på avstanden. Nå skal det jo sies at de da allerede hadde vært ved halmballene, og sånn sett ble det enklere på andre forsøket. Men, til en annen gang må vi ta med oss å gjøre slike øvelser litt mer gradvis hva gjelder avstander.

Så trente vi markeringer på linje. Kasteren klarte å plumpe skikkelig i myr-snø-vannområdet vi hadde sett oss ut. Men, den som gir seg har tapt, og takket være at hun ikke bor så langt unna, var det bare en tur hjem og skifte, så var hun tilbake på trening igjen.

Dobbeltmarkering på linje trente vi i et hogstfelt. Den første ble kasta like bak en trestamme på tvers av en sti, den andre lenger ut, akkurat utenfor hogstfeltet, ute på jordet.

Jeg sendte Carmen med ”lav hånd”, prøvde altså å kommunisere at hun skulle hente den nærmeste først. Og det er jeg sikker på at hun forstod, hun løp utover med lav nese. Men, det var nok litt vanskelig å få ferten av den første dummyen, så jeg hjalp henne med et stoppsignal.

Den neste var vanskeligere. Hun løp fram og tilbake der ute, men var ikke riktig langt nok ute.

Helt til slutt trente i feltsøk med to og tre hunder på linja. Feltet vi la ut var nok ganske vanskelig. Det var dypt, og vi gjemte viltet godt. Erfarte at det er lurt å legge ut et ”ekstra-felt” om er litt enklere, slik at en har et alternativt sted å la hunden lete hvis de jobber godt, men uten å få funn i det vanskelige feltet.

Da det ble Carmens tur nøyde jeg meg med at hun fikk hente to.

Nok en kjempefin dag med en kjempefin gjeng!

23.03 Jevnlige sykkelturer?

Ambisjonen er å sykle jevnlig med Carmen helt til neste vinter kommer. Så gjenstår det å se om jeg kan få det til hver dag, eller må være fornøyd med 3-4 dager i uka.

Uansett er det jo nå så lenge lyst at jeg rekker både apporteringstrening OG sykkeltur med Carmen før det blir for mørkt.

Det ble ca en mil i dag også. Men, først trente vi litt apportering.

Gikk på samme jorde som i går, men fant et litt annet sted å trene stopp. Valgte terrengskiftet mellom jordet og skogen, akkurat der var det en grøft. Så gikk jeg ut, og smøg ned en tennisball til venstre. Fortsatte litt og kasta en tydelig markering inn i skogen. Tilbake og sendte Carmen. Det var altså om å gjøre å stoppe henne i det hun var på vei til å ta sats, og FØR hun hoppa over grøfta.

Antagelig var det jeg som var litt treg i reaksjonen, tror faktisk hun stoppa så fort hun klarte. Men, hun rakk altså å hoppe over grøfta og kom ut av synet for meg. Jeg begav meg over jordet og bort til skogkanten, og da fikk jeg se at hun satt som en prest et par meter inn i skogen og kikka i min retning. Hun kommer seg, veslefrøkna!!

Trente litt mer stopp med belønning i form av markeringer og sendinger til siden.

22.03 Kontaktsignal

Tenker at det viktigste å trene med Carmen framover er stoppsignal, - eller kontaktsignal er vel et bedre ord. Det er jo kontakt det dreier seg om. Kontakt og ro.

Jeg må si at hun har blitt mye bedre på å ta ordentlig kontakt etter fløytesignalet. Hun setter seg oftere av seg selv, uten at jeg må kommandere sitt. Dvs når vi trener alene, og når det ikke er for høyt trykk.

Forhåpentligvis får det inn en del ro i øvelsen. Også kan vi ha litt å gå på når vi kommer til en ordentlig prøvesetting.

Vel, vi begynte med å gå ut på jordet i dag. Det gjelder vel å utnytte uker og dager nå, før alle jordene blir pløyd opp. Men, jammen har vi vært heldige - hatt mengder med store fine jorder å trene på helt siden september, altså et halvt år!!

Jeg kasta en markering for Carmen ned en bratt skrent, så sendte jeg henne mot skrenten og blåste stopp. Første gangen vi prøvde var hun altfor treg, og jeg måtte ut og minne henne på oppgaven.

Så gikk det bedre. Jeg kasta markeringer til sidene for henne, men kommanderte henne ut. Kasta også markering mellom henne og meg, men kommanderte ut. Så fikk hun hente den siste markeringen etter å ha avlever den jeg kasta ned skrenten.

Jeg lette i terrenget etter noe lignende det vi hadde på kurset hos Øyvind; - et tydelig terrengskifte som gjør det enkelt å avstandsbedømme. Og lett å ”måle” om hunden beveger seg for langt etter stoppsignal.

Men, fant bare den brede grøfta. Det er jo greit nok hvis hunden er superlydig, men tanken var jo at jeg skulle kunne klare å løpe ut til henne OM hun ikke stoppa godt nok. Litt innledende korrigering måtte til her også. Men, så ble det sving over øvelsen.

Så er det klart - poenget er jo IKKE at hun skal lære seg en øvelse, men skal stoppe hver gang jeg ber henne om det. Så det gjelder å variere i treningen, få henne til å generalisere dette fløytesignalet som alltid, alltid betyr stopp og ta kontakt, og vent på ny beskjed.

En del fot ble det også på jordet, før kveldens sykkeltur.

21.03 Kveldstrening

Siden det er lyst nok til kl 19 og vel så det, fant vi ut at vi skulle ha en ordentlig jakttrening på jordet på en hverdag; - med vekt på walk up og vilt.

Etter litt innledende trening med markeringer i et kratt, delte vi oss i to team og var medhjelpere for hverandre.

Carmens humør var helt annerledes enn på søndag. Nå var hun mye mer ”på” og et og annet klynk kom det også. Hun som var SÅ stille på søndag??

Gjennom treningen var jeg opptatt av å tenke på de tingene vi fokuserte på og trente på på søndagen. Men, merka med meg selv at jeg nok blir litt stressa hvis hun er litt stressa. Og da blir det vanskeligere å være konsentrert og konsekvent. Det er lettere når en trener helt alene.

På walk-upen fikk hundene først hente hvert sitt vilt. Så fikk den ene hente en dobbeltmarkering og den andre ble sendt på en dirigering. Dirigeringen var lagt ut i nærheten av krattet der markeringene hadde gått tidligere, men på andre siden av noen halmballer. Ingen overraskelse at hundene ble trukket mot markeringsområdet.


For Carmen ble sidedirigeringen vanskelig. Selv om jeg sa ”høyre” var det jo til venstre krattet lå. Ikke annet å gjøre enn å løpe ut til hunden og prate litt alvor med henne.

Det er klart at vilt frister mer enn dummier! Det som var bra var at hun hadde veldig bra vilthåndtering.

Markeringene klarte hun helt fint. Og på den siste dirigeringen gikk vi litt nærmere og da funka det bra.

20.03 Hotellhunden

Nok en gang har Carmen fått blitt med på hotell. Veldig praktisk å få ha henne med. Og nå er det også en veldig grei tid på året - ikke for kaldt og ikke for varmt i bilen.

Som vanlig slo Carmen seg utmerket til ro på hotellrommet. Hun var vel fortsatt litt sliten etter helgen, regner jeg med.

Før middagen var det en av de andre kursdeltagerne som gjerne ville være med og gå tur, så da ble det en times tur for Carmen å gå pent/fot.

19.03 Bare fri?

Gjett om Carmen var sliten i dag. Hun måtte omtrent vekkes på morgenen, lenge etter at jeg hadde stått opp. Det har vært en slitsom helg for henne. De har jo stort søvnbehov disse hundene vårt, og når de ellers er vant til å sove 8-16, blir det jo en voldsom overgang med en SÅ aktiv helg som vi har hatt nå.

Så jeg hadde bestemt meg for at det ikke skulle bli noe trening med henne i dag. Men, trim ble det; - det er jo noe annet. Fysisk burde hun ikke ha noe særlig grunn til å være utslitt etter helgen, det er jo på det mentale det ligger.

Dermed ble det en mils løpetur for henne ved siden av sykkelen. Ikke så altfor høyt tempo - rundt 15 km/t. Men, hun ble sånn passe sliten i kroppen, uten at det var de helt store mentale utfordringene.

For øvrig er det moro å se at hun helt åpenbart synes veldig om å få løpe ved siden av sykkelen. Hun kan liksom ikke vente til jeg kommer i gang, formelig står og tripper på startstreken.

18.03 Elitelaget Dag 1 - Dillingøy i Våler hos Øyvind Veel

Dermed var vi i gang - med årets første kurs. Og dette i et aldeles fantastisk vårvær - sol og 7-8 grader.

Noe av kursbeskrivelsen på Meneos sider er:
”Meneo Hundesenter tilbyr i 2012 et oppfølgingsprogram over 6 måneder for AK/EK-hunder. Ekvipasjene som melder på må være godt motiverte for å trene mellom samlingene, og de vil følges tett opp med individuelle treningsprogram fra mars til august 2012.

Det vil bli utdelt relevante artikler om trening til de enkelte samlingene. Hver deltager får også ansvaret for å demonstrere et treningsopplegg i løpet av perioden.

Det er både helgesamlinger og samlinger på ukedager, og dermed også flere timer i forhold til tidligere samlinger vi har arrangert. I løpet av sesongen må ekvipasjene stille på minimum 2 offisielle jaktprøver. ”

Siden interessen for kurset var stor, ble det i tillegg til ca 10 ekvipasjer på Brårud hos Heidi og Åse, også satt opp et lag på Dillingøy med 6 ekvipasjer hos Øyvind. Utrolig greit å kjøre bare ca 3 mil, mot over 10 til Brårud.


Ellers stod det i velkomstmailen vi hadde fått tilsendt at vi skulle ha med dummyer og tennisballer. De fleste av oss hadde med 500 grams dummyer, men Øyvind anbefalte heller å bruke mindre dummyer; - 250 grams, for å lære hunden å bruke nesa.

På forhånd hadde vi fått tilsendt en artikkel fra Heidi, med masse interessante betraktninger. Blant annet dette med hvor lenge hunden kan sitte rolig ved fot uten å pipe, uten å trampe rundt og uten at vi må korrigere, gi godis eller lignende. Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve i dag at Carmen ikke skulle få en eneste godbit, bare forsiktig ros.

Faktisk var hun fullstendig knepptyst hele dagen gjennom, og hun bare satt der rolig og avslappa ved foten, og var lugnheten selv. Samtidig var hun litt lav i dag - ikke samme gnisten, intensiteten og tempoet som oftest karakteriserer henne. Dessuten var hun dessverre interessert i å spise rådyrbæsj. Dvs det er sannelig ikke godt å vite om det akkurat er rådyrbæsjen som frister, eller om det mer er at hun mister fokus på oppgaven, ikke respekterer meg godt nok, og så finner på noe annet å gjøre.

Jeg synes hun hadde ganske så bra stopper og også var dirigerbar. Selvsagt har vi fortsatt forbedringspotensial, men jeg synes styrbarheten har blitt sakte men sikkert bedre de siste månedene.

Med unntak av litt innledende tull ift den nevnte rådyrbæsjen, markerte hun kjempefint i dag, - og akkurat det er jeg jo vant til at hun gjør. Hun har blitt en mye bedre markør enn hun var for et år siden. Mer moden, selvsagt, men jeg har også tro på at det har hatt positiv effekt å skifte markeringskommando, - altså at jeg på direkte markeringer ikke bruker håndsignal.

Vi var kun tre ekvipasjer på kurs i dag, siden noen av kursdeltagerne var opptatt denne datoen og hadde fått komme en annen dag. To Golden og Carmen. Dessuten hadde vi med oss kaster Alf Roger, som også hadde med hunden sin. Fire hunder på linja, altså.

Etter litt innledende prat rundt bålet var vi i gang, - sitt og bli på linje og vi gikk ifra. Så skulle én og én fører gå ut til siden i åkeren og kalle inn hunden kun med fløytesignal, uten å bruke armene. Dette var det kun en av Golden som klarte på første forsøket. Carmen måtte jeg blåse to ganger på før hun skjønte at det gjaldt henne. For øvrig satt hun som en prest mens nabohunden ble kalt inn.

Fortsettelsen av denne øvelsen var å la hunden sitte og bli, gå fra, kalle inn og stoppe underveis. Dette klarte Carmen ganske bra, om ikke 100 %. Så skulle hunden legge seg før vi kalte hjem. En liten oppvarming, altså, som fortalte instruktøren litt om hvor hundene ”er”.

Så fulgte en stoppøvelse hvor vi benytta av oss av en grøft. Vi stod på linje noen meter bak grøfta og Øyvind kasta en markering ut på jordet. Så gjaldt det å sende hund, blåse stopp i det hunden var i svevet over grøfta. Etter stoppen ble det kasta en markering mellom oss og hunden. Og så sendte vi hunden ut. Dette var selvsagt en vanskeligere øvelse siden hun var på vei ut fra oss og i retning av en markering.

Jeg kløna det litt til på første utsending og fikk prøve på nytt. Carmen brukte aaaaltfor lang tid på å stoppe, så dermed var det å løpe ut og fortelle henne at dette ikke var bra. På andre forsøket gikk det atskillig bedre.

Vi snakka litt om dette med å korrigere en manglende/dårlig stopp. For det første skal jo hunden stoppe på første blås. Stopper den ikke er det å ”brøle til” og løpe ut til hunden. Koble og gå med ”sure” og bestemte skritt tilbake til stedet der den skulle ha stoppa. Blåse stopp, bli, gå fra og kalle inn.

Dirigering var neste øvelse. Vi sendte mot et tre. Carmen kom litt for langt til høyre, men hun adlød fint stopp og lot seg sende til venstre.

Deretter var temaet markering og utsending med stopp og nærsøk. Vi bevega oss ut på jordet og til ”rådyrmøkk-himmelen”. Lille sprettkråka Carmen løp ut etter markeringen, men mista helt fokus og spiste rådyrmøkk. Ikke én gang, men to ganger. Jeg løp selvsagt ut og tok henne. På gang nummer to var jeg ganske så bestemt på at dette var helt feil! Og tredje gangen henta hun markeringen helt fint.

Det gikk også fint å stoppe henne på vei ut etter en ny dummy og få henne til å gå til venstre og søke opp tennisball. Øvelsen her var altså å avbryte hunden i å fullføre den kommandoen vi først hadde gitt. Vi skulle derfor IKKE sende mot nærsøksområdet, men tvert imot nettopp mot den kasta dummyen. For så å stoppe og be hunden gjøre noe annet.


Videre skifta vi plassering og sendte på nytt til sivet med tennisballer. Carmen hadde en tendens til å søke videre med tennisball i munnen. Dette er noe jeg bare har observert med mirko-dummyer og tennisballer. Hun gjør jo ikke sånt med vanlige dummyer. På den siste var hun flink og kom direkte hjem.

Ellers snakka vi litt om det å sende hunden til et nærsøksområde. Øyvind understreka at vi alltid må stoppe hunden før vi setter den i nærsøk, altså IKKE sende den og blåse direkte nærsøk. Det handler jo om å formidle at hunden skal avbryte én aktivitet (løpe) og begynne en annen (søke i et begrensa område).

Den samme tankegangen bør en bruke hvis en får beskjed om å kalle hjem en hund som er i arbeid, altså at den ikke har funnet noen dummy. Da er det lite strategisk å umiddelbart blåse innkalling. Mye bedre å blåse stopp først, få hundens oppmerksomhet, og så kalle hjem. Stopp er altså et signal om å avbryte nåværende aktivitet, ta kontakt og vente på beskjed om en ny aktivitet.

Og nærsøkssignalet bør en bruke hele tiden når hunden søker i området - et skikkelig ”tampen brenner” signal. Slutte å blåse hvis hunden går ut av området. Etter hvert blir dette en god kommunikasjon til hunden om når den er på rette sted.

For øvrig minte Øyvind om at nærsøkssignalet kun skal brukes i fm nærsøk etter et stoppsignal, - ikke på en fremmadsending til en markering hunden tidligere har sett, hvor vi altså ikke stopper hunden først.

Vi snakka også en del om hvordan belønne stopp, og dette med bruk av kast (tennisball eller dummy) som belønning. Det er en risiko for å lære hunden knalling hvis vi ikke er nøye med en ”bli” når vi kaster belønning. Det går også an å kaste en til hver side av hunden, for så å velge hvem hunden skal få lov til å hente.

Dagens siste økt hadde vi på et jorde ned mot et krattområde ved vannet. Her stod vi tre stk på linja og hadde to kastere ute som kaste til tre områder. Hundene ble sendt på anvisning fra instruktøren og til dels jobba to hunder samtidig. Her var Carmen helt suveren. Hun markerte supert, var kjapp både ut og hjem. Og fortsatt superkul og tyst.

Det ble lagt på forstyrrelse ved at det ble kasta en markering over hodet på hunden i det den var i ferd med å løpe ut på en markering. Der hadde Carmen en tanke om å ombestemme seg og løpe til den sist kasta. Men, et kontant ”brøl” fra meg stoppa henne umiddelbart, og jeg kunne kommandere ”ut”, så hun henta riktig dummy.

Hun hadde ellers én episode hvor det var litt ”kommers” ute i feltet, med at en av de andre hundene til dels var i veien for henne på utsendingen, og da kom hun litt forskrekka hjem, men lot seg fint sende på nytt.

Vi avslutta det hele med litt feltsøk. Da kunne vi vel konstatere alle sammen at hundene var litt ”slutt” i hodet. Det skal jo sies at vi trente i går også, og de er nok ikke så utholdene verken mentalt eller fysisk at de klarer to lange dager på rad.

Så var det ”lekse” til neste gang. Carmen og jeg skal trene på stopp; - ”finslipe”, som instruktøren sa. Hun har absolutt blitt mye bedre på stopp i det siste, men fortsatt har vi en vei å gå.

I tillegg skal vi trene ro i utsending, - hun har jo en tendens til å gå noen skritt når jeg begynner å vise tegn, - og da ser det så uryddig ut. Dette er jo noe jeg har tenkt på selv også i det siste. Og vært flink til å være nøye med når vi trener alene. Men, det ble litt borte for meg i dag i kurssituasjonen.

Så tenker jeg at jeg skal gi meg selv en lekse i å trene nærsøk med tennisball så nært at jeg tydelig ser når hun har funn. Og altså kan gripe inn når det gjelder dette med å søke videre med ball i munnen.

Alt i alt en helt fantastisk dag, med hyggelige mennesker og hyggelige hunder!

17.03 Årets første

I dag tok Carmen og jeg årets første sykkeltur, - gjett om det var deilig! Etter episoden med potekutt i fjor høst tør jeg ikke å sykle med henne på gangstiene i nærområdet. Dermed blir det å bruke litt ekstra tid på å få sykkelen på stativet på bilen og kjøre til et egna område med grus/sandvei, men så kan jeg være sikker på at det er trygt for prinsessen å løpe ved siden av sykkelen.

Det ble bare 5 km i dag, - får begynne litt pent.

Så bar det av gårde på jakttrening med gjengen. Vi varmet opp med noen enkeltmarkeringer over terrengskifte. Så stod vi på linje og hundene fikk hver sin dobbeltmarkering. Vi trente alle på å sende hunden på den først kasta. Artig å se at akkurat dette fikser Carmen mye bedre enn før. Det har hjulpet å trene på at JEG skal bestemme hvilken hun skal hente først, istedenfor alltid å la henne velge.

Vi var så heldig å ha medbrakt kaster med oss. Kasteren gikk lenger ut på jordet, og på nytt ble det en dobbeltmarkering. Nå var altså avstanden større og vinkelen mellom de to spissere. Dessuten måtte hundene passere krattet der de hadde henta dummy på den første dobbeltmarkeringen.

Jeg var kjempefornøyd med Carmen på disse dobbeltmarkeringene. Det så ut som hun skjønte retningen veldig godt. Hun så ikke ut til å vurdere å gå til feil dummy! Her var det dessuten en ekstra vanskelighet med at de måtte passere krattet der de hadde henta den første dobbeltmarkeringen. Carmen gikk altså suverent rett fram i midten.

Vi bevega oss over til andre siden av jordet. Kasteren vår la ut et nærsøkeområde under en stor strømmast (stedet hundene hadde henta den ene dobbeltmarkeringen). Så ble det kasta ute på jordet, og øvelsen var å sende hunden, stoppe den, for så å få den til å gå til venstre og til strømmasta.

Prinsessen hadde veldig lyst til å fortsette videre utover etter å ha stoppa. Og jeg var ikke helt fornøyd med stoppen hennes heller. Det jeg derimot var veldig fornøyd med var at hun var tålmodig og stille.

Ellers synes jeg det er suverent å ha en sånn treningsgjeng å trene jevnlig sammen med. Skikkelig hyggelig folk og hunder. Og vi gleder oss over hverandres framganger og prøver å hjelpe hverandre med de utfordringene vi har.

Og vi har jo våre utfordringer på forskjellige områder. Carmen er ikke den lydigste i gjengen. Men, hun har vært veldig tyst og kul veldig lenge. Og hun har utvikla seg til å bli en virkelig fantastisk markør!