23.05 Hvorfor ha hund?

Som singel uten barn tilhører jeg den gruppen mennesker som ofte blir tillagt intensjoner med mitt hundehold - av typen ”det er sikkert en erstatning for barn hun ikke har”. Og kanskje dermed en slags mistenkeliggjøring i retning av å se på hunden min som et slags menneske. Vel - ingenting kunne vært fjernere.

MEN, i alle fall - jeg har brukt litt tid på å filosofere over hvorfor jeg har hund. Hvorfor jeg driver med det jeg gjør. Og har kommet fram til at jeg har fire gode grunner til dette hundeholdet. Her kommer de i ikke-prioritert rekkefølge:

1.
Hundeholdet gir meg en unik mulighet til selvinnsikt; - dette siden hunden min er så lett mottagelig for mine signaler at hun på mange måter blir et speilbilde av meg. Hun leser meg som en åpen bok; - noe som betyr at det er vanskelig å lure henne til å tro at alt er bra hvis jeg har en jævlig dag. Dermed blir det en daglig terapi å forholde seg til Carmen. Mine svake sider gjenspeiles i henne og jeg minnes på hva jeg trenger å jobbe med. Forhåpentligvis utvikler jeg meg til et bedre menneske med Carmens ”hjelp”.

2.
Jeg driver en konkurransegren med denne retrieverjakta. Det innebærer altså å trene mot et mål, få tilfredsstillelsen av progresjon i treningen og av å vinne (over meg selv?).

3.
Jeg har et kjæledyr for selskap. Det er hyggelig å ha en levende skapning å komme hjem til hver dag.

4.
Og ikke minst - dette hundeholdet og denne treningsaktiviteten gir meg et enormt stort og godt sosialt nettverk. Folk å treffe på trening, dra på kurs sammen med, dra på konkurranser i fellesskap, eller tilbringe nasjonaldagen med. I tillegg til de som har samme treningsinteresse som meg, så er jo også en hund en døråpner ift. kontakt med alt fra tilfeldig forbipasserende til naboer.

----------

Rent bortsett fra å filosofere, så har altså Carmen og jeg vært på vår vanlige løperunde på morgenen i dag. Og på ettermiddagen tok vi en tur på senteret. Der la jeg ut et lite nærsøksområde mens Carmen satt i bilen. Så fikk jeg testa ut innkalling med stopp og søk. Som før sliter jeg med å beregne ”bremselengde” ift. når jeg skal blåse stopp.

Deretter trente vi litt lydighetsøvelser - på de tingene som kommer i cupen til torsdag. Blant annet flat dekk på gresset (der det tydeligvis lukta veldig interessant).

Dessuten trener vi utstilling om dagen. Ett av prosjektene er å få henne til å stå pent foran meg, med viftende hale, bakbena godt bakover og spise godbiter på en sivilisert måte. Det siste er IKKE enkelt for matvrak Carmen. Jeg prøvde med gulrotbiter i dag, og det var tydeligvis for godt det også. Så prøvde jeg med grovbrød, og da ble intensiteten passe. Senere på dagen prøvde jeg med foret hennes, og da syntes det som hun kanskje hadde knekt litt koden på det å bli stående pent.

Også hadde Carmen nok et fantastisk barnemøte da vi kom hjem. Da var nemlig naboens 1,5 åring og 3åring utenfor og de ville gjerne hilse på Carmen, og stryke på henne. Så, da satt hun foran meg mens jeg fora på med pølsebiter og små barnehender koste med henne. Det må jo ha vært en suveren utstillingstrening! Altså å lære seg å bli håndtert av fremmede. Tenk at hun fant seg i å bli håndtert av barn, da, som hun har vært SÅ redd for!