Forsettes følges opp, og dagen begynte med en joggetur før vi dro av gårde på kursdag 2 med Heidi. Carmen fikk bli med i bilen i dag - som ble parkert i skyggen mens kurset pågikk.
Denne dagen begynte med at jeg skulle kjøre en økt med nærsøk (altså oppgaven jeg hadde fått i ”lekse” av Heidi). Det gikk jo greit nok, det; - vi tok litt teori først (hvor jeg også snakka om funksjoner og intensitet). Så gikk vi inn i skogen og prøvde et godbit-nærsøk med alle hundene. Og dette med å blåse i fløyte.
Så forlot vi Stikka og kjørte til en myr i Råde. Begynte med å legge ut tre områder som hundene ble sendt på. Deretter delte vi oss i to grupper. De ferskeste fikk bli med meg og trene nærsøk på små dummyer i en tue i skogen. De andre fikk bli med Heidi ut på myra og trene høyre/venstre-nærsøk.
Så må vi jo også trene søk, i tillegg til nærsøk. For å unngå å lage lette spor, kan en sende hunden inn fra motsatt område enn den veien en selv har gått inn når en har lagt ut.
Siste post på dagen var trening på ”klokka”. Én og én ekvipasje ute på myra og vi kasta ut tre dummyer av gangen. Trente på å sende hunden ut, altså bakover. Dette slik at hunden hele tiden var i ”sentrum” av klokka. Og at vi (på sikt, akkurat nå i starten stod fører ganske nærme hunden) kan stille oss på det ”klokkeslettet” hvor hunden sist henta.
Alt i alt en veldig bra opplevelse å få være med på kurset. Og supert med en instruktør som tok oppgaven å ha med seg hjelpeinstruktør veldig seriøst og la dette opp pedagogisk ikke bare for kursdeltagerne, men også for meg. Tusen takk, Heidi!!
Etter avsluttet kurs tok Kari og jeg en runde med spor. Dvs. at jeg la spor til Emma og Kari la spor til Carmen. Før fredagen var det rett og slett 1,5 år siden jeg sist gikk spor med Carmen. Grunnen til at jeg gav meg med det den gangen var fordi jeg syntes det virka som hun ble så veldig intens og høy av det. Det jeg tenker nå i ettertid er at jeg skulle ha fortsatt, men uten å bruke godbitspor. Vel, det er vel ikke for sent å komme i gang igjen….
Med Emmas spor ble jeg sendt av gårde med GPS, litt instruksjoner på hvor jeg skulle gå, og x antall pinner. Det var jo skikkelig behagelig å legge spor på den måten. Jeg var liksom bare ute og gikk skogtur, og la ned en pinne på bakken innimellom. Ikke noe voldsomt stress med å huske hvor jeg hadde gått. Nå viste det seg at Emma etter nærmere 2 timer ikke hadde noe som helst problemer med å finne sporet, så da var det jo lett for sporlegger å bekrefte at hun gikk riktig. Dessuten fant hun de fleste pinnene jeg hadde lagt ut. Men sporslutten var jeg ikke helt heldig med, så det var neppe Emmas feil at hun ikke fant pinnen med én gang der. Veldig lærerikt å være med Kari på sportrening!
Kari hadde lagt to spor til Carmen, ett som var delvis MED og delvis UTEN og ett UTEN godbiter. Vi starta på det med godbiter i starten, og konklusjonen var at det funker dårlig med godbitspor. Det virker som godbitene er en vesentlig medvirkende faktor til å stresse henne. Disse labradorene har visst ikke lest lærerboka hvor det står noe om at godbiter som belønning roer ned og leker girer opp. Carmen blir stort sett gira opp av all form for belønning….
I tillegg var det jo noen maur på enkelte av pølsebitene; - noe som skremte vannet av henne. Hun foretok noen heftige hopp rett opp i været av forskrekkelse over insektene.
Vel, på spor nummer to, helt uten godbiter, begynte hun å fatte ”greia”. Hun søkte til dels med lav nese og plukka faktisk opp opptil flere pinner. Og avleverte i hånd. Da fikk hun belønning med at jeg kasta de, hun fikk plukke de op på nytt, og fikk nok en pølsebit. MEN, det er klart, det hele gikk i et voldsomt høyt tempo, og hun gjorde mange forsøk på å løse oppgaven med å søke overvær. Ikke så rart, egentlig, det er jo det hun har vært trent på siden hun var liten - overvær. Det var vel få vinkler hun klarte uten videre, og hun var virkelig på ”bærtur” mer enn én gang.
Uansett - dette var en veldig artig opplevelse. For det første har jeg noen tanker om at hun skal få oppleve annen trening enn jakt, at det er bra mtp den fasen av livet hun er inne i. Dessuten tenker jeg at noe av kompetansen hun kan opparbeide seg på sporarbeidet er nyttig til jakta; - Konsentrere seg lenge av gangen, - Ikke få løsning ved å springe, - Måtte søke nøye for å gjøre funn. Dessuten opparbeide mot og selvtillit. Det blir nok mer sportrening framover!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar