Carmen fikk være hjemme i dag, grunnet løpetid. Dermed kunne jeg jo ikke ta henne med ut av hensyn til hannhundene på kurset. Dessuten var det sol og varmt, og jeg turte ikke ha henne i bilen heller. Hun var virkelig snodig på morgenen når jeg skulle gå. Vanligvis, når jeg skal på jobben, bryr hun seg jo IKKE om at jeg går, bare ligger og halvsover på hunderommet. Men, ikke i dag. Hun syntes åpenbart det var helt feil å bli innestengt på rommet sitt. Jeg stussa litt først, men så kom jeg på forberedelsene mine; - jaktklær, kokt vann til termosen, mange ganger fram og tilbake og pakke sekken. Det er jo klart hun skjønte hva jeg forberedte - noe hun alltid pleier å få være med på!!
Altså; - tid for det avsluttende kapittelet i den praktiske delen av utdannelsen min som trinn 1 instruktør. Har jo vært med på et par kurs på Antrozoologisenteret allerede, og nå ble det altså på nybegynnerkurs i retrieverjakt med Heidi Kvan, gjennom Retrieverklubben, avdeling Østfold.
Og jammen hadde instruktøren gitt hjelpeinstruktøren en oppgave å forberede også, så i går kveld ble jeg sittende med nesa i bøkene. Teoretisk og praktisk leksjon på nærsøk…
Vel, i dag var jeg aktiv observatør, og prøvde å se hele kurset gjennom en instruktørs øyne og diskuterte litt med Heidi. Det var 6 ekvipasjer med; - 3 Flatter, 1 Golden og 2 Labber.
Heidi begynte med å snakke om at vi ofte er utydelige og inkonsekvente i våre tegn og signaler i jakttreningen. Og da er det jo ikke rart hvis hunden ikke gjør det vi forventer. Videre snakka hun om at jakthundens plass er ved foten, stille og tyst, hele tiden tilbake til fot. Det viktigste å lære hunden er å være rolig ved fot (du verden som jeg kan skrive under på det!). Foten skal være en kjent situasjon for hunden på prøve - det skal være ”digg” å være ved fot.
Den praktiske biten begynte med litt jaktlydighet på plassen. Deltagerne stod som en ”L” med ansiktet mot midten av plassen. Så fikk de gå fot én og én, over til andre siden, ta et par vendinger og gå tilbake igjen. Videre innkalling én og én.
Så en liten øvelse for å se hvor bra hunden takla å slippe et område. Deltagerne stilte opp på linje og den som stod ytterst kasta en dummy vekk fra linja. Så snudde alle seg og kasta dummyer ganske nærme, slik at det ble en slags allé av dummyer og ekvipasjer. Føreren som hadde kasta den ene dummyen i starten skulle nå gå fot langs ”alleen” og ut på andre siden, for så å sende på den dummyen vedkommende selv hadde kasta. Det viste seg at mer enn én hund huska best alleen og alle dummyene der.
Denne lille øvelsen gav et godt bilde av hundene og de enkeltes styrker og utfordringer.
Mer om fotgåing - Heidi la vekt på at en ikke må stagnere i treningen. En må komme videre enn å lede hunden med godbit. I en skarp situasjon har vi mer enn nok med å følge med på hva som faller av vilt/dummyer, vi kan ikke fokusere på hunden. Den skal bare være ved foten vår.
Vi kan trene situasjonen - trykket som oppstår på jaktprøve. Begynne enkelt, med å få noen til å gå med en pinne foran oss i skogen - en ”liksom-skytter”. Ute på tur kan vi slippe noen hunder løse og la leke, mens én skal gå fot.
Neste tema var små vendinger; - noe en har nytte av på en jaktprøve hvor en stadig vekk skal flytte litt på seg i terrenget. Tipset her var å gi en kommando for hver vending i begynnelsen, og fjerne dem etter hvert. Så kan en bruke tennisball som belønning på ”klistrefot”.
Vi snakka litt om ”bakpartskontroll”. En hund er ikke nødvendigvis bevisst på at den har en bakkropp, og klarer ikke alltid å flytte bare bakkroppen.
Og selvsagt var vi innom den ”evige” diskusjonen om man skal sende hunden forskjellig på markering og dirigering. Heidi snakka om at hun uansett hadde et ritual med å ta fløyta i munnen. Så lenge hun IKKE hadde gjort det, visste hennes hund at det ikke var dens tur. Vi fikk også et tips om å unngå å ta på hunden/være helt ”oppi” den og henge over den ved utsending. Dette fordi mange hunder synes det blir ubehaglig nært og derved trekker seg unna.
Etter lunsj tok vi turen ut i skogen og trente markeringer. Aller først fikk alle prøve en enkeltmarkering hver i ett område. Heidi tipsa om at hvis hunden ikke finner kan kasteren (og IKKE føreren) som står der ute hjelpe hunden ved å bevege seg mot dummyen og lage litt lyd.
Så tok vi én og én ekvipasje ned i et annet område. Aller først gikk fører ned med hunden til området og la ut en dummy som hunden så, vendte om, gikk noen meter og sendte på den. Så rygga ekvipasjen litt lenger unna og fikk en markering. Enda en forflytning bakover og ny markering. Og til slutt enda lenger unna, og en tredje markering. Dette for å gjøre hunden sikker på å gå til riktig område på markeringen.
Vi fikk tips om å utnytte terrenget i denne typen trening; - prøve å få til noen terrengskifter for hunden. Ellers er det jo greit å legge ut områder som en kan benytte seg av - bryte hundens forventninger.
For å få ned hundens fart og lære den å lete nøye på en markering går det an å kaste en stor i været, men legge ned en liten dummy. Hunden må ikke få belønning for å springe stort men for å bruke nesa og følge opp vitring nøye.
Dagens siste tema var trening på stopp. Her brukte Heidi gjerne tennisballkaster for å kaste belønning. En kan kaste en dummy til et punkt og etter at den er hjemme sende hunden på nytt til det tomme området, og la den søke litt. Så blåse stopp.
Vel hjemme hos Carmen ble det sykkeltur i ukjent område på oss. Vi hadde fått et tips om hvor vi kunne dra og prøvde å følge opp det. Kjempemoro å sykle rundt og bli kjent i kommunen. Ypperlig måte å få øye på potensielle jakttreningsområder på, er det også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar