02.05 Back to basic

Ja, så var helgen over og mange tanker i hodet mitt om hva som skjedde. Kort oppsummert var Carmen åpenbart ikke klar for AK. Også er det vel mange der ute som smiler og rister på hodet og tenker at selvsagt starter man ikke på prøve før en nærmest VET at hunden får en førstepremie. Ja, det er lett å si når en har masse erfaring. For meg som er fersk, må jeg faktisk finne ut av ting ved å prøve. Så, nå vet jeg at Carmen ikke er klar for AK enda. Momentene klarer hun, men ikke trøkket - foreløpig.

Det som likevel er tankevekkende er at det ikke var de tingene jeg trodde skulle bli vanskelig som ble det eller de tingene jeg trodde skulle bli lett som ble det. Noe av det siste jeg sa før jeg dro av gårde var at jeg i hvert fall ikke var redd for at hun skulle knalle. Eller at hun skulle finne på noe tull med viltet. Derimot var jeg redd for vanskelige dirigeringsoppgaver som vi ikke klarer enda. Så feil kan man altså ta.

Så: - hva gjør vi nå? For det første blir det lenge til neste B-prøve. Carmen må tydeligvis få bli litt eldre og modnere først, komme gjennom en løpetid til, få ting litt på plass i hodet sitt.

Videre skal hun helt klart ”pakkes inn” i en enda ”mindre boks” enn hun allerede er. Hun har tatt litt for mye for seg, rett og slett. Det er jo ikke helt enkelt alltid med en så myk og på mange måter småredd hund. Som likevel av og til slår til og er ulydig. Så, det er bare om å gjøre for meg å være verdens tryggeste og sikreste. Det blir lite oppmerksomhet på henne framover, når hun tar kontakt. Hun skal få jobbe for oppmerksomheten.

Så er det nøyaktighet og konsekvens i alle de små tingene i hverdagen. Alt fra å gå pinlig pent fot fra inngangsdøra til bilen, til nulltoleranse på å varsle på folk som går forbi bilen. Absolutt forbud mot å hoppe opp i ”elektrisitet”. Og selvsagt skal vi trene masse fot.

MEN, når det gjelder akkurat dette med å være den suverene leder, og sammenhengen mellom hva slags ”regler” folk har for hunden i hverdagen og hvordan den klarer seg i jakttrening/konkurranser, så er det et tankekors at mange flinke hundeførere ser ut til å ha minimalt med regler i hverdagen. I helgen fikk jeg se en sånn ekvipasje på nært hold. Hunden gjorde det kjempebra i helgen, og gjør det ellers også. Samtidig observerte jeg at hunden tok kontakt med eier ”hele tilden” for å få kos og klapp, og fikk respons hver gang. Den tigde mat. Og ut fra det eier fortalte, skjønte jeg at det var lite regler i hverdagen.

Hvordan får de til det; - disse eierne som har veldig lydhøre hunder, en bra relasjon med hunden, og lite regler i hverdagen. Lite av de tradisjonelle framgangsmåtene for å framstå som leder. Og likevel har hunder som følger deres minste vink. Ofte er det de samme eierne som rister på hodet av folk som trener det ene og det andre med en valp/unghund. Selv har de gjerne en ”bruksanvisning” som går på at valpen skal være valp - uten at det alltid følger med noen forklaring på denne bruksanvisningen.

Vel, for egen del må jeg bare erkjenne at så ”stor” er ikke jeg, at jeg bare har en slags aura som omgir meg, og som gjør at hunden ikke klarer annet enn å følge mitt minste vink. Jeg må lene meg til enkle regler i hverdagen, som hjelper meg til å passe på meg selv og min atferd sammen med hunden min. Gjøre enkle ting som å gå først ut dører, forlange kontakt, være bevisst på hvilken sinnsstemning jeg belønner, la være å gi respons på kontakt, ignorere henne bevisst osv.

Carmen er selvsagt lykkelig uvitende om det, men det gjelder altså ny agenda i heimen nå. Ikke for det, jeg har alltid vært konsekvent og streng med henne. Men, nå blir ”boksen hennes enda mindre” framover.