Finnes vel ikke noe bedre enn å få huset fullt av ”hundedamer” som gjerne skravler hund og treningsmetoder en hel kveld mens vi alle drikker vin. Helt topp fredagskveld med andre ord!
Kule diskusjoner hadde vi også. ER det egentlig problematisk å kombinere jakttrening med konkurranselydighet? Er det en sånn fiks idé som enkelte jaktfolk har for seg fordi de ikke vet så mye om lydighetstrening? Eller kan det være sånn at mange jaktfolk som jobber med problemløsning på stressatferd har erfart nettopp det at de kasus de kommer over typisk har trent mye konkurranselydighet? Kan det være sånn at jakttrening ER spesielt på den måten at det får fram ”det innerste” i hunden, som en faktisk ikke ser før en begynner med det. At selv om hunden ser kul nok ut i lydighetstrening, så kommer konsekvensen av intensitetøkende trening og masse erfaring på å få oppfylt forventninger til syne når den samme hunden tas ut i en jaktsetting.
Så vidt jeg vet får en hund som konkurrerer i lydighet innfridd forventningene sine fra begynnelse til slutt i en konkurranse. Det er aldri sånn at dommeren ombestemmer seg og sier at nei, forresten, vent med den apporteringen. Nå tar vi en innkalling isteden. Mens på en jaktprøve dreier det seg om en lang rekke av brutte forventninger, i hvert fall når en kommer over begynnerklasse-nivå.
Jeg har ikke fasiten. Men, jeg tror at en skal være en veldig dyktig hundefører som BÅDE behersker lydighetstrening OG jakttrening, kombinert med at en skal ha en stresstolerant hund - for at det skal gå bra. Og jeg er helt trygg på at jeg IKKE vil trene med oppfylte forventninger og masse belønning for initiativ med Carmen, Klart vi ”fusker litt” og er med på lydighetscup i avdelingen osv. Men, jeg legger vekt på å holde intensiteten på et veldig lavt nivå.
For øvrig hadde gjestene med seg et par firbente - en Golden og en Schäfer. De tre hundene lå og sov i hvert sitt hjørne av stua og var særdeles fredelige og greie. Utrolig enkelt å ha sånne hundegjester på besøk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar