30.07 Nytt vann

I dag fikk jeg være med på trening på et for meg helt nytt vann – i Bærum.

Vi la opp treningen med markeringer til to forskjellige områder, og veksla med enkle, doble og dessuten skjulte. Det ene området var ute på en myraktig øy i vannet og det andre var på andre siden av en grøft på land.

Jeg bytta litt på om det var Carmen eller Petra som fikk jobbe. Den som ikke var i jobb fikk sitte bundet på stamplass. Dessuten bytta vi på å være kaster.

Petra fikk også prøvd seg på en utsending mot et tidligere område, med stopp og tennisball som var gravd ned. Hun stoppa og søkte suverent, men hadde litt leking for seg når ballen skulle plukkes opp.

Veldig grei økt. Og etterpå var det hjem til en av treningskompisene på grillmat i hagen. Carmen fikk løpe løs med de andre to hundene i den inngjerda hagen. Men, Petra fikk stå i bånd. Jeg stolte ikke på at hun klarte å la være å jumpe ut i familiens svømmebasseng.


 

29.07 Familiehappening på hytta

Sjelden hele familien er sammen, siden bror med familie bor i Bergen. Desto hyggeligere da med voksne og barn – og hunder i vakkert vær på deilige Grimsen.

Jeg var jo på forhånd litt spent på hvordan særlig Carmen ville reagere på mye styr og ståk med fire tantebarn i «fri dressur».

Hun ble ganske så opprørt, stakkar, når bilen min kom inn på tunet og hele unge-gjengen flokka seg rundt bilen og ville hilse på. Hun bjeffa, knurra og busta og ville liksom ikke gi seg med det.

Så, jeg fant ut at jeg skulle prøve å gi henne fri ved å ta med Petra ut, sånn at barna kunne fokusere på henne.

Petra ble satt i en kompostinngjerding på plenen. Etter maten var barna raskt i gang med en ny type lek – nemlig å være inne i inngjerdingen med Petra annenhver gang. Jeg satte grense på ett barn av gangen.

Så ble det en tur ned til sjøen hvor Petra slapp løs på flytebrygga. Hun var kjapp med å legge på svøm når barna hadde hoppa uti. Men, det jeg ikke hadde tenkt på var at det ble skikkelig vanskelig for henne å komme seg i land. Hun svømte mot brygga og ikke mot land, og måtte hjelpes opp på brygga etter nakkeskinnet.

Vel, etter litt forfriskende bad for henne fikk hun bli med meg opp til hytta igjen. Og jeg tok sjansen på å ta ut Carmen og la de være i hver sin inngjerding. Da barna var tilbake ble det dermed brått to hunde-«binger» de kunne være i. Fortsatt gikk det på omgang, og også Carmen fikk besøk av det ene barnet etter det andre. Det gikk faktisk helt supert.

Tydeligvis er settingen innesperra i bilburet med barn flokkende rundt ikke noen god setting for henne. Bedre å få komme ut og ha nærkontakt med de «skumle» barna.


 

28.07 FART - Fågelhundens Arbeidstest del II med Petra

Petras søsken hadde blitt testa på fredag mens jeg fortsatt var i Hemsedal på jaktkurs, så Petra hadde sin egen testdag i dag. Kort fortalt var oppdretterne veldig fornøyd.

Og her kommer mer om testen:

Denne Fågelhundens Arbeids Test - FART- er altså noe oppdretterene mine har utvikla og som de bruker aktivt i sitt avlsarbeid. Og også tilbyr til andre som ønsker å få testa fuglehunden sin.

Den såkalte FART 1 gjennomføres når hunden er ca 7 måneder, da uten skremsel (sleden). Så gjennomføres FART 2 når hunden er ca 17 måneder. Testen Petra var med på i dag var FART 1I. FART 1 består av 4 deler; *Samspill med testleder, *Inngjerdingen, *Gropen og *Blekkspruten. For FART 2 kommer i tillegg ”Sleden”.

Følgende trekk hos hunden bedømmes i FART 2:


Temperament
Tilgjengelighet
Jaktkamplyst
Sosial kamplyst
Hardhet
Mot
Skarphet
Forsvarslyst
Nervekonstitusjon

Nedenfor beskriver jeg testen generelt, og med noen tilleggskommentarer om hva Petra gjorde.

 
Samspill med testlederTestleder tar hunden med seg i kobbel og tester om den vil være med en fremmed. Her er testlederen nøytral. Momentene Tilgjengelighet Kontakt og Tilgjengelighet Följsamhet blir bedømt. Petra fikk hhv ”Frimodig balansert” og ”Positivt följsam”. Det samme som sist, da hun var 7 måneder.

Petra fulgte altså greit med Karina. Og hun var vel enda mer kontaktsøkende enn sist, så de satte et ”pluss” ved siden av Positivt føljsam.

Deretter tar testleder kontakt med hunden, er ”innbydende”, og går på nytt bortover. Momentet Tilgjengelighet Följsamhet” blir bedømt på nytt. Her fikk Petra ”Svarer balansert”.

Petra tok også denne gangen fantastisk fint kontakt med Karina. Karina kommenterte etterpå at det var sjelden å se en valp som var så kontaktsøkende mot en fremmed. I tillegg var hun lugn og oppmerksom, altså ingen hysterisk hilsing.

Videre håndterer testleder hunden - altså tar på ryggen, ser på tennene og løfter på bena. Momentet Tilgjengelighet Håndtering blir bedømt. Her fikk også Petra ”Svarer balansert”.

Petra logra med lugn hale og syntes det var helt greit å bli tatt på, veldig trygg og rolig, altså.

For øvrig ble også momentet Sosial aggresjon bedømt, Petra hadde selvsagt ”Ingen aggresjon”.

Alle punktene fikk samme bedømming som da hun var 7 måneder.

 
InngjerdingenSå går turen opp i skogen til inngjerdingen. Et slags stort bur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kaster testleder dummyer.

På første kastet er det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som er mulig å forsere.

Her blir følgende protokollført: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Miljøpåvirkning. Og Byttehåndtering - Griperfunksjon og Bytteinteresse - Beholderfunksjon.

De fleste hunder velger først å gå gjennom den største luka, MEN i den største luka er det en terskel på bakken. Og nettopp denne terskelen kan være verre for noen hunder å forsere enn en mindre åpning.

På det første kastet, når altså alle dørene var åpne, løp Petra greit fram til inngjerdingen og gikk inn den største luka, og kom ut igjen gjennom den lille luka. Det ble gjentatt på nytt fortsatt med alle luker åpne, og da gikk Petra inn den største og ut den største luka.

Hun ble bedømt med ”Finner strukturert inngang” og ”Ingen miljøpåvirkning”. Dessuten ble hun bedømt med ”Griper tvilsomt” (Sist var det Griper i enden på formålet) og ”Holder fast”.

Ny bedømning etter å ha lukket den luka hunden velger å gå gjennom. Og følgende bedømmes: Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet, samt Byttehåndtering - Griperfunksjon og Bytteinteresse - Beholderfunksjon. Og også Miljøpåvirkning. I tillegg blir også momentet Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet bedømt mtp at den store luka er stengt. Altså hvordan de tar seg ut.

Siden Petra tok den største luka på første dummyen, var det denne som ble lukka.

Petra ble litt i tvil om hva hun skulle gjøre når den største luka var stengt, og tok litt tenkepause ved å springe rundt. Hun spurte litt om hjelp, og jeg sendte henne på nytt et par-tre ganger.

Og til slutt fant hun den lille luka.

Her ble bedømningen ”Finner etter avbrudd inngange (Sist hadde hun Ustrukturert start med økende konsentrasjon. Finner inngang) og ”Ingen miljøpåvirkning”. Også fikk hun på nytt ”Griper tvilsomt” (Sist var det Griper i enden på gjenstanden) og ”Holder fast”.

Hun løp ut samme sted som hun kom inn, - gjennom den lille luka, og ble bedømt med ”Finner strukturert utgang”.

Så blir det enda vanskeligere når to av tre luker er lukket. De tidligere nevnte momentene blir på nytt bedømt.

Petra skjønte jo at dummyen lå der inne i hagen, men søkte litt rundt på utsiden og brukte litt tid på å finne nettinginngangen. Men, fant den til slutt, og klarte etter litt tenkepause å krype ut der også.. . Hun fikk ”Finner etter avbrudd inngagn” (Sist var det Mister interessen) og ”Ingen miljøpåvirkning”, ”Griper i enden av formålet”, og ”Holder fast” (Sist fikk hun 3x ”Kan ikke bedømmes” siden hun måtte få hjelp).

Til slutt blir de to lukene åpnet igjen. Flere av hundene velger da en annen inn- og utgang enn den største luka, kanskje fordi det ferskeste minnet er fra en av de mindre lukene.

Petra løp inn og ut gjennom den største åpningen her.

Som sist var Petra veldig lydig og stadig og måtte få kommandoer for å gå av gårde.

 
BlekksprutenDenne delen består av en såkalt blekksprut. En slags snodig ”tøydokke” (med fast kropp og lange frynser til armer) som blir festa til ei line i en motor, og lina blir strekt ut langs veien.

Hund og eier står på kanten av veien, slik at blekkspruten beveger seg forbi rett foran dem, fra et stykke til høyre for dem, forbi, og videre et stykke mot venstre.

Lina blir surret inn i stort tempo, slik at blekkspruten kommer farende forbi, og hunden skal få forfølge byttet i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Så er det altså interessant å se om hunden tør å apportere dette helt nye byttet, de færreste har vel sett noe lignende.

Her blir følgende bedømt: Oppdagelsesevne - registrering av bevegelse og lyd, Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, uidentifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Byttehåndtering - bærefunksjon og Byttehåndtering - under bæring.

Petra var veldig oppmerksom og byksa fram i kobbelets lengde. Denne gangen var det ikke nødvendig med noe gå, hun løp så fort hun kjente at hun var fri.

Bedømmingen ble at hun oppdaget hendelsen ”Når linen ble strukket”. Videre fikk hun ”Meget rask, kraftfull”, ”Umiddelbar nærkontakt”, ”Griper balansert, taksering”, ”Bærer balansert uten å miste”, ”Tilpasset grep”. Dette var nøyaktig samme karakterer som sist.

Hun viste litt tvil i opptaket av det rare byttet, men kom greit hjem og avleverte.

Så viser testleder blekkspruten og rister den litt foran hunden, før den legges ut på nytt. Byttehåndtering - minnefunksjon blir bedømt.

Petra var interessert uten å ta av, og fulgte intenst med på hvor Karina la fra seg apporten. Her fikk hun ”Fokuserer uavbrutt på gjemmestedet”. Nok en gang det samme som sist.

Så blir det hele gjentatt, men denne gangen holder testleder igjen lina slik at hunden får motstand. Følgende blir bedømt: Bytteinteresse - etterfølgerfunksjon, Bytteinteresse - kontaktevne, identifisert bytte, Byttehåndtering - griperfunksjon, Bytteinteresse - beholderfunksjon ved byttemotstand og Byttehåndtering - etter byttemotstand.

Med motstand kan noen hunder miste selvtilliten og slippe byttet, mens andre trigges, og kan filleriste for å avlive blekkspruten. Eller gjøre det ønskelige, nemlig bestemt og rolig kjempe inn den gjenstridige apporten og levere til fører.

Denne delen av testen kan si en del om hvordan hunden vil kunne håndtere en skadeskutt fugl. Viktig å tenke på når en trener med vilt at en tar hensyn til både vekt, volum og terrengets vanskelighetsgrad, slik at en ikke har progresjon på mer enn én ting av gangen.

Petra løp fram i kobbelets lengde da blekkspruten fór forbi. Denne gangen også løp hun ut uten noen kommando. Som sist kjempa hun hjem det gjenstridige byttet på en veldig fin måte, uten noe risting. Det var dessuten interessant å se at opptaket var bedre på denne andre runden, når ”byttet” hadde vært ”skadeskutt”. Bevegelse trigger et raskt opptak - noe å tenke på i treningen.

Og bedømmingen ble ”Meget rask, kraftfull”, ”Umiddelbar nærkontakt”, ”Griper balansert, rasjonelt”, ”Holder fast med regulert intensitet uten å miste (Sist var det Mister, flere gjengrep, konstant intensitet) og ”Balansert grep”. Nesten de samme karakterene som forrige gang, altså.

Gropen
Turen går videre i skogen, til den såkalte gropen - et hull i bakken hvor det er satt ned en bøtte, med granbar over. Det blir brukt en liten dummy. Denne delen av testen er det som kommer nærmest en vurdering av hvor god hunden er på å apportere.

Først blir dummyen kasta i området (altså ikke ned i gropen) og hunden får apportere.

Følgende momenter bedømmes: Bytteinteresse - oppleterfunksjon, Byttehåndtering og Bytteinteresse - beholderfunksjon mot fører.

Som sist markerte ikke Petra noe bra og ble litt vid i sitt søk etter den lille dummyen.

Bedømmingen ble: ”Intensiv med innslag av rasjonalitet”, ”Noe urolig grep (Sist var det Bærer balansert) og ”Kan lett lokkes til føreren, viser beholdervilje i sluttfasen”. Omtrent som sist, altså.

I andre runde gjemmer testleder den lille dummyen i gropen under granbaret, og de samme momentene bedømmes på nytt.

Petra fulgte intenst med på hva Håkan drev med der ute. Og hun var ganske så direkte på rett sted og fant kjapt dummyen. Nå avleverte hun bedre.

Bedømmingen ble ”Intensiv i relevant område. Rasjonell”, ”Bærer balansert” og ”Bærer frimodig til føreren”.

I siste runden kaster testleder dummyen, men plukker den opp igjen. Hunden får søke i det tomme området, og etter en stund kastes dummyen ut mens hunden ser en annen vei, så den får funn. Interessant hvor intenst de søker, hvor lenge og om de holder seg i området eller begynner å springe stort. Hvor bra følger hunden opp vitring?

Som sist søkte Petra intenst, men var kanskje noe mer på større avstand enn sist.

Bedømmingen ble: ”Økende intensitet i relevant område. Strukturert og rasjonell”, ”Bærer balansert” og ”Bærer frimodig til føreren”. De samme karakterene som sist.

Miljøpåvirkning blir bedømt samlet for denne posten. Og her fikk Petra ”Henter uten å nøle”. Også det samme som sist.

 
SledenDette er testens skremsel-moment, en treslede med en halvfigur med store øyne. Denne sleden dras ut fra skogen etter to tau. Den dras nærmere og nærmere ekvipasjen, og en vurderer altså om hunden blir sint, redd, og om den tør å gå fram på egen hånd. Og også hvordan den avreagerer.

Alt etter hvor lang tid hunden trenger på å avreagere, får føreren gå fram og tilbake forbi sleden, og det legges pølsebiter på figuren, sånn at hunden avslutter momentet med en god sinnsstemning.

Hunden vurderes på redsel og aggresjon ift ”uidentifisert potensiell fare”. Her fikk Petra ”Offensivt interessert helt uten redsel eller usikkerhet” og ”Viser ingen aggresjon”. Petras karakter på aggresjon var 1. Til sammenligning fikk Carmen 8 - ”Kraftfullt skjerpepåslag, noen angrepssignaler” da hun tok denne testen ved 1,5 års alder….

Min fineste lille Petra satt helt lugn og rolig ved siden av meg og bare kikka på denne tingen som kom ut av skogen. Helt avslappa og kul.

Så var det bedømming av Aggresjonsbalanse- intensitetsregulering av aggresjon tilpasset til trusselens aktivitet”. Mao - stopper hunden sin trueatferd når faren stopper å bevege seg? For Carmens del, så slutta hun jo ikke å true selv om sleden stoppa opp.

Når det gjaldt Petra hadde hun jo ikke trua i utgangspunktet, så hun fikk en 10er - ”Umiddelbar tilpasning alternativt Har ikke vist aggresjon”.

Videre ser en altså på om hunden tør å undersøke gjenstanden ”Undersøkelsesevne på uidentifisert fare etter et evt aggresjonspålag”. Her fikk Petra ”Raskt igangsetting uten førerstøtte”.

Så fort hun skjønte hun fikk lov å gå fram, så tusla hun altså rolig fram til figuren. Hun fikk pølsebit. Så skulle bi passere figuren og gå inn i skogen, for så å snu og komme tilbake. Petra var i grunn like interessert i den ukjente delen av skogen, som denne figuren som ikke var så veldig spennende.

Men, så viste det seg da vi kom tilbake til figuren at hun faktisk hadde en aldri så liten reaksjon på den, og det gikk kun på lyden av de knirkende hengslene der figuren var festa i ramma si. Så pga lydreaksjonen tok vi noen runder fram og tilbake og passerte figuren og stoppa opp ved figuren.

Den siste bedømmingen ”Avreageringsevne etter redselpåvirksning” fikk Petra ”Noe fordrøyd uten støtte”. Et lite minus der altså, og vi prata en del om dette, siden det på en måte ikke ”stemmer” med resten av tryggheten i Petra.

Antagelig er det nok sånn at det er noe lyd hun har reagert på i oppveksten som jeg ikke helt har fått med meg. Med Carmen var jeg mye mer oppmerksom på at jeg måtte passe på at hun fikk avreagert på alt mulig, siden hun generelt var en redd valp. Petra har liksom vært så bunnsolid, sånn at det nok kan tenkes at jeg kan ha slurva i enkeltepisoder, hvor jeg altså burde ha latt henne avreagere.

I hverdagen vet jeg i grunn ikke om annen lyd jeg har sette henne reagere på enn skramling av kompostgrinder. Om jeg mister grytelokk el lign har hun ikke noe reaksjon på det. Men, det er jo noe det går an å ta litt tak i.

 
LydLyd blir bedømt med egne karakterer. Her vurderes Kampbjeff og piping under forskjellige deler av momentet: Ved sosial kontakt, I forventing av bytteaktivitet, Under bytteaktivitet og Ved passivitet.

Petra var som vanlig helt tyst, og fikk ”Ingen kampbjeff” og ”Ingen pip eller sutring”. Dette ble som sist, også denne gangen var hun fullstendig tyst.

 
NervekonstitusjonDet gjøres også en samlet vurdering av nervekonstitusjon: Stressnivå under passivitet og Stressnivå under aktivitet.

Her fikk Petra på stressnivå under passivitet
“Raskt minkende“ (Sist var det Direkte tilpasning eller hviletilstand) og stressnivå under aktivitet som sist “Tilpasset stresspåslag”.

Det gjøres også en vurdering av nervekonstitusjonen i fm sleden., altså redselpåvirkning. Her fikk Petra “For det meste offensivt konsentrert”.

 
Ting og ta med seg
Artig når oppdretterne på spøk spør om å få kjøpe hunden tilbake. Petra er virkelig en trygg og mild hund. Finnes ingen skarphet eller aggresjon, og ikke redsel, med unntak av litt lydfølsomhet, som jeg antagelig har skyld i ikke å ha håndtert riktig.

Ellers snakka vi en del om både markeringskompetanse og dette med opptak.

Oppdretter mente faktisk at jeg kanskje hat tatt det VEL med ro med Petra og apportering, og at hun trenger å bli gira opp litt ved å få forfølge noe som beveger seg.

Det jeg kan gjøre er altså å vise et helt “eget” kroppsspråk når vi trener forfølgelse. At jeg bøyer knærne og inviterer henne til å følge etter en dummy jeg kjapt drar fram og tilbake foran nesa hennes. Så mente oppdretter at jeg skulle bruke det ordet jeg ellers bruker for å be henne apportere, i det jeg kaster, og sånn få opp gripelysten hennes.

Han hadde lite tro på at belønning i fm avlevering (tennisball, godis) ville bedre selve opptaket. Bedre avlevering, ja, men opptaket er noe annet. Og for å få bedre opptak må en få opp hundens intensitet i selve grepet når den er framme ved dummyen.

Så fikk jeg videre beskjed om å vise et helt annet kroppsspråk i fm med en “ordentlig” apporteringssituasjon. At jeg da står rett opp og ned og absolutt ikke aksepterer at hun knaller.

Ellers vurderte oppdretter Petra til å være ikke blant de mest kraftfulle hundene, og det skulle jeg være glad for. Hun er faktisk håndterbar. Hadde hun vært enda tøffere hadde hun antagelig hatt et bedre opptak, men også større sannsynlighet for å gjøre mer som hun vil.

En ting til vi snakka om var ro rundt fot etter aktivitet, ikke bare når en sitter på stamplass. Med det sistnevnte var oppdretterne enige i at jeg hadde lyktes veldig bra. Hun er jo unektelig veldig kul ved stolsekken. Men, en må ta med seg den type trening også i den roen en trenger ETTER at hunden har vært aktiv. Få henne lugn og fin UTEN å forhaste seg med å få på kobbel.

 
Egne refleksjoner
Jeg tenker vel med et lite sukk at kanskje har jeg tross alt begynt vel sent med apportering. Også burde jeg ha håndtert de dårlige opptakene hennes på en annen måte enn jeg har forsøkt. Men, bedre sent enn aldri, godt å komme til oppdretterne å få eksportråd på dette.

Så er det bra hun faktisk IKKE er blant de mest kraftfulle hundene, hun er tross alt ganske lydig tross bytteinteresse og jaktyst. Mulig å håndtere, altså. Men, et livlig temperament, som noen ganger tar litt over.

Også må vi trene sitt og bli, og lugn etter at hun har apportert. Jeg må vise mer bestemthet og ikke bare falle for fristelsen til å koble henne å unngå problemet.

---

Dette var en utrolig nyttig dag. Må si at sammenligna med de to andre testene Petra har tatt i det siste (Funksjonsbeskrivning Retriever og Personlighets og beteendetest Hund), så er dette den mest nyttige.

Nyttig fordi testlederne bruker så god tid på både å forklare hundens reaksjoner og ikke minst gi helt konkrete tips for hvordan en skal trene det enkelte individ videre framover.

Tusen takk til Karina og Håkan for en fin dag og for en helt fantastisk liten hund. Tenker at Petra og jeg skal få mye moro sammen i årene som kommer…


 

27.07 Kenneltreff for Petra dag 2

Skifte av instruktør i dag og vi skulle altså ha Henrik. Som i går fikk Carmen ligge i undervisningslokalet i biabedden bak kompostgrinder, og med full gjennomtrekk.

Petra fikk altså være med ut i varmen.

Vi begynte med å stå på to rekker med ansiktet mot hverandre på hver vår side av en eng. Så skulle én og én ekvipasje fram i midten i den ene endene av disse rekkene og fikk en markering i den andre enden av rekkene. Etter at markeringen var inne, var tanken å sende på en skjult til samme sted.

Vi var vel 10-12 stk i gruppa og med hunder som både hadde ulik alder og ulikt stressnivå. Tror nok at dette ble for heftig for en del av de som var med, så det kom litt lyd både herfra og derfra. Den som derimot (som vanlig) ikke hadde en eneste liten antydning til noen lyd, var fineste Petra. Det er bare SÅ flott at hun er lydløs!

Petra lot seg heller ikke forstyrre av diverse andre hunder som kom løpende forbi i full fart når de skulle gjennomføre sine markeringer og dirigeringer. Men, derimot var hun litt sår i halsen etter gårsdagens trening og pausesvømming og brakk seg og kasta opp maten sin.

De ekvipasjene som jobba fikk også prøvd seg på stopp og videre ut, for de som hadde stoppen inne.

Da det ble Petras tur rota hun på første markeringen, - skjønte nok ikke helt hvor den var. Så hun fikk et nytt kast og da gikk det greit. Det gikk også greit å sende henne ut på skjult.

Vi forlot jordet og gikk ned til vannet, fortsatt jobba vi i par og temaet var enkeltmarkeringer. For hvert kast flytta en seg lenger og lenger unna, mens dummyen altså landa på samme sted på land. Den siste ble en dirigering til samme område, men med litt fot-trening først.

På markeringer kan en i treninga variere hvor raskt etter markering en sender.

Petra gikk slett ikke verst fot, faktisk, men tror nok hun var ganske sliten. På den første markeringen fikk hun ikke ball. På neste slapp hun dummyen, men tok den kjapt opp når jeg tok fram ballen.

Før vi skulle sende for siste gang måtte Petra og jeg vente kjeeeeempelenge, siden den andre ekvipasjen skulle trene fot. Jeg benytta anledningen til å trene kontakt og ro foran meg.

På dirigeringen var Petra kjempeflink ut, og også på stopp underveis, og på videre ut. Mulig hun tøysa litt med opptaket der ute, det var det vanskelig å se i den høye vegetasjonen.

Etter lunsj var vi tilbake i samme område, og fikk prøvd oss på å sende blindt til der de hadde vært mange ganger på formiddagen. Dvs at det ble skutt og kasta en på vann. Så skulle den ene ekvipasjen ta den på vann og den andre sendes på dirigering på land.

Petra hadde litt uflaks på vannmarkeringen (som for øvrig gikk i et område stappfullt av vannliljer) og kom på feil side av vind og dermed for langt ut. Så jeg kalte henne hjem og da hun kom svømmende tilbake fikk hun ferten i nesa. Vakker avlevering fra vann. På dirigeringen på land var hun kjempeflink.

Dagens og kursets aller siste post var lenger bort på et beiteområde hvor vi brukte en oppoverbakke med et område med sten midt i bakken. Hundene fikk begynne med å være helt på toppen og hente et kast, så flytta vi oss gradvis nedover bakken, over steinområdet og helt ned til bunnen. Hundene fikk altså flere markeringer underveis, lenger og lenger unna. Til slutt kunne vi altså sende hundene helt nede fra bunnen av bakken, oppover, over steinområdet og videre oppover til toppen.

Petra var kjempeflink, også på avlevering. Artig å se at hun bremsa skikkelig i nedoverbakke og stoppa vakkert foran meg.

Så var årets kenneltreff over for denne gangen. Jeg flytta sakene mine inn i huset for å sove i en ordentlig seng den siste natta. Dessuten ble det tid til en titt på valpekullet i hundegårde.

 

Etter at de aller fleste var dratt, var vi noen langveisfarende valpekjøpere igjen i tillegg til oppdretter. På menyen stod røkt laks, hjemmebakt knekkebrød og brokkoligrateng. Et måltid ute i nok en flott og varm sommerkveld.

 

 

 

 

 

26.07 Kenneltreff for Petra dag 1

Ja, det ble altså en kort natt, og uten den helt gode søvnen. Men, det var jo bare å stå opp og hilse på gjengen. Flere av de andre kursdeltagerne var så heldige at de hadde sengeplass inne i huset til oppdretterne, og mange bodde i campingvogn ute på enga.

Kjente igjen en del ansikter fra i fjor, selv om jeg er urdårlig på det å huske navn.

Vi ble delt i to grupper, den ene gruppa skulle ha Karina og Håkan som instruktører og den andre gruppa den innleide Frederik Lindstrøm fra Reedsweeper. Så blir det bytte av instruktør på søndag.

Min gruppe hadde Karina og Håkan i dag. For øvrig var tre av Petras kullsøsken på min gruppe.

Litt prat ble det selvsagt i løpet av dagen, og Håkan minna oss på at det er unaturlig for en hund å være apportør etter valpestadiet. Da er det mer naturlig å beholde byttet selv.

Videre ble det snakk om viktigheten av å skape instrumentet for ro i hverdagen, selv om vi ikke opplever å ha bruk for det. Da kan vi nemlig ta fram igjen kommandoer og kroppsspråk som hunden gjenkjenner og forbinder med å roe seg ned – den dagen vi kommer ut i stressende miljø. Dermed har vi verktøyet klart når vi kommer på «tivoli».

Påminnelse om å si «marker» ved kast når dummyen er i lufta, - for å innøve et verktøy vi kan ta i bruk. Dette kan vi bruke senere i hundens liv de gangene den trenger påminnelse om å følge med.

Vi var i et skogsområde i dag, - heldigvis mye skygge. Stilte opp på linje, gikk fot, hadde sitt og bli. Det ble kasta markeringer.

Selvsagt veldig viktig at vi selv markerer. Ikke at vi skal styre en så ung hund, men vi må vite hvor dummyen er, så vi kan ta en riktig beslutning på NÅR vi evt skal avbryte hundens leting og kalle hjem/ta oppgaven på nytt. Skape oss en «korridor» i terrenget som vi synes det er akseptabelt at hunden er innafor.

Jeg brukte ballen da Petra skulle apportere, og fikk som forventa kommentar på det. Opptak og avlevering funka bra, men jeg skal være enig i at det ble et tilleggsmoment og surr ifm avlevering av tennisballen igjen. Selv tenker jeg at jeg kan variere om hun får eller ikke får ballen. Variere belønningen, ikke bare fjerne den.

Vi fikk prøve oss på et nærsøksområde. Sende hunden, stoppe og søk. Jeg fikk kommentarer på at jeg var litt vel kjapp etter stoppen med å be henne søke. Ja, dette er jeg jo klar over at jeg har lett for å gjøre feil på, men trenger stadige påminnelser – om å bruke litt mer tid.

Her slapp hun apporten ved synet av tennisballen. Ja, det kan selvsagt skje, men jeg har fortsatt tro på å variere dette med tennisball-belønning.

Petra hadde en runde med avstikking. Og da er det vanskelig å få tak i henne ved å bli sint, brøle og gå etter henne. Hvis jeg derimot er nøytral og kaller henne inn, kommer hun jo. Dermed er det vanskelig å få korrigert den type atferd når hun allerede har lyktes med å komme seg unna foten.

Vi hadde en runde med markeringer over en liten haug, sånn at nedslaget var skjult. For Petras del gikk det litt tid fra kastet til hun ble sendt på denne oppgaven. Hun gikk fint og rolig ut, og ble fint i søk i området. Dessuten kom hun i full fart hjem. Denne gangen lokka jeg bare med ballen, og la den ned i lomma igjen for så å gi henne godis.

Vi fortsatte med walk up. Jeg prøvde å bli litt kulere med Petra i vente-situasjon. Altså heller vise selvsikkerhet og «jeg forventer at du blir sittende» enn å i full fart få på henne kobbel, nervøs for at hun skal stikke avgårde.

Nok en gang ble det kasta dummyer på andre siden av haugen, denne gangen fra den andre siden. I tillegg var det kast i motsatte retning. Så veksla vi på at hundene gikk til den ene og den andre siden av linja.

Petra hadde en nydelig avlevering her.

Etter lunsj var vi i en litt annen del av skogen og temaet var dirigeringer. Karina satte opp hvite gjerdestolper med et bånd festa øverst, sånn at vi kunne se vindretningen.

Vi var to og to ekvipasjer som var framme. Så fikk vi gå fot sammen fra stolpe til stople og det ble skutt og lagt ned dummyer ved stolpene. To stod på rad langs en traktorvei, og en stod på den andre siden av veien.

Vi ble oppfordra til å vise dirigeringstegnet i det dummyene ble lagt ned, for å betinge dette til senere bruk.

Først ble hundene sendt på den nærmeste. Når dette stedet var tomt skulle vi sende til den samme stolpen, men stoppe dem og sende til venstre. Da ble det altså over terrengskiftet/veien. Lurt å fortsette å holde hånden til sidetegn samtidig med at hunden forflytter seg bortover.

I neste runde sendte vi på nytt fram til den nærmeste. De skulle få lete litt før vi blåste stopp. Så skulle de videre ut til den ytterste.

Da det ble Petras tur fikk hun være løs hele tiden og oppførte seg fint rundt fot. Ingen tendens til å stikke avgårde. (Den gule lille hunden MÅ jo begynne å bli sliten etter hvert…!)

Jeg skjerpa meg litt for å bli lugn også ifm avlevering og at hun etterpå skal sitte rolig foran meg med kontakt. Og hele stemningen forbedra seg, i hvert fall der og da. Det er vel noe med å «gi slipp på» alle de erfaringene jeg har med gale-Petra som spurter rundt i terrenget og virkelig overbevise meg selv om at joda, hun KAN sitte pent foran meg uten å stikke av…!

Da jeg sendte henne ut for andre gang, stoppa hun fint på signal, men ville heller søke videre der hun var enn å gå til venstre. Så, jeg fikk gå ut og vende henne med nesa ut dit hun skulle og peke. På neste forsøk hadde hun skjønt oppgaven.

Og til slutt skulle hun altså helt ut. Hun stoppa ved den første pinnen og snuste litt, men stoppa flott på mitt signal. Og gikk fint å få videre ut.

Tips når det gjaldt sidedirigering var å trene langt, eller rettere variere på lengden. Og også variere på terreng. Begynne med høy motivasjon (kast/skudd) og så minske motivasjonen etter hvert. Ved endring av terreng bør en «begynne på nytt» med høy motivasjon, for så å minske den.

En lang og varm dag var over, og jeg rakk et bad og litt trening med Carmen, en dusj for meg og litt rydding i bilen, samt å stikke bortom å kikke på de andre som holst på med "kanonball"  for hunder. Så var det var tid for felles grillmiddag. Alle hadde med grillmat selv, og vi grilla på noen store utegriller.

Nok en gang overnatta jeg på luftmadrassen min i undervisningslokalet, denne gangen med begge hundene inni bygget sammen med meg.