28.02 Fortsatt snøføre

Carmen og jeg kom oss litt sent ut døra på ettermiddagens treningsøkt. Men, så ble vi ute desto lenger.

Kanskje til og med skiløperne er lei av snøen? I alle fall var jordet helt uten skiløpere i dag, og Carmen og jeg kunne ha det for oss selv. Jeg la ut to dummyer oppå toppen av bakken, på samme sted som jeg har lagt ut tidligere.

La også ut noen langs bekken.

Også i dag var det tungt å gå på skareføret. Prøvde å følge tråkket jeg lagde meg sist vi var på dette jordet, men likevel var det slitsomt å gå.

Vel, nede på jordet var første øvelse å sende Carmen opp i bakken til det første området jeg hadde lagt ut. Jeg syntes det var litt rar ”pustelyd” på henne når hun kom løpende ned bakken, og også noe med kroppsspråket. Da jeg så hva hun hadde å levere meg, skjønte jeg hvorfor. En diger knoke.

Hun sprang entusiastisk ut på en ny fremmadsending og denne gangen kom en av dummyen hjem. Men, på tredje utsendingen syntes jeg det virka som hun ikke gikk helt til riktig sted, så jeg kalte hjem. Og da fikk jeg en langt mindre benbit i hånd.

Øvelsen ble avslutta der. Ergerlig at det fine utsendingsområdet har blitt forsøplet med benrester. Vi får ta en nærmere kikk i litt ordentlig dagslys ved anledning.

MEN, det som var virkelig bra var jo at hun faktisk kom hjem med så stor selvfølge med DET byttet. Mye bedre gjort enn å komme hjem med en kjedelig tøypose!

Som vanlig på dette jordet oppsøkte jeg øyene der jeg har pleid å legge igjen apporter. Denne gangen prøvde jeg å sende Carmen fra andre siden av en liten stripe vegetasjon, altså sånn at det ble et lite terrengskifte. Åpenbart litt vanskeligere for henne da, å holde retning, men på andre forsøket gikk det fint.

Et par lange utsendinger over bekken fikk vi også. Dette var på tvers av skiløypene. Men, siden det er såpass hardt nå at hunden ikke ødelegger sporet og siden det var helt fritt for skiløpere, tok jeg sjansen.

I grunn lurte jeg på om selv skiløperne er lei av snøen, siden INGEN var ute i sporet i dag. Det var jo nydelig vær, flott solnedgang, lys i lysløypa og fortsatt varmegrader i 18-tida. Men, som sagt ikke et menneske å se. Hm. Kanskje de bruker så mye tid til å følge med på mesterskap på TV at det ikke har tid til å gå på ski… Bra for meg, helt greit å få ha jordet for meg selv!






 

27.02 Først miljøtrening, så jaktlydighet

Det var ca 25 stk på miljøtrening i dag - du verden, vi fylte jo hele plassen.

Det begynte sedvanlig med tannvisning på rekke. Da kveldens instruktør (en røslig kar som typisk Carmen kunne komme til å synes var skummel) kom bort til meg ba jeg ham heller agere utstillingsdommer.

Og videre fikk han beskjed om å ikke trekke seg selv om Carmen skulle protestere. Carmen syntes det var dritskummelt og ville helst slippe, men jeg holdt henne fast og skrøt av henne. Det som var flott var at hun ikke utagerte. Hun fikk altså IKKE noen erfaring på at det går an å skremme folk vekk.

Selv om hun tilsynelatende ble veldig forskrekka over ”håndteringen”, avreagerte hun kjapt, og glemte nok hele greia.

Og, som sist, synes jeg hun klarte seg veldig fint sammen med alle de andre hundene. Relativt avslappa haleføring. Og på tross av en uregjerlig Flat ved siden av henne, ble hun ikke så veldig berørt.

Etter en vaffelpause var det tid for jaktlydighet. Fot på linje og forstyrrende kast, som noen fikk hente og andre hvor eierne fikk hente.

Så hadde vi en seanse hvor vi stod i ring og én etter én av eierne fikk gå inn i midten av ringen og stupe kråke eller lage snøengel.

Carmen sytnes dette var helt hysterisk morsomt og hadde store problemer med å klare å bli sittende. Flere ganger spratt hun fram og måtte bare bort til de rare folka i midten av sirkelen. Da det var min tur til å lage ablegøyer klarte hun faktisk å holde seg i skinnet.

Etter hvert måtte Carmen og jeg bryte opp fra treningen for å ta en kjapp familievisitt på veien tilbake til Ås. Men, to timer med fellestrening var mer enn nok til å gjøre svartfrøkna deilig trøtt og fornøyd….!

26.02 Oppstart Jegerprøvekurs

 

 

 

 

 

 

Jeg er heldig som har et nettverk av folk som kan stille opp når jeg trenger pass til Carmen. Og i kveld trengte jeg altså hjelp, siden jeg begynte på Jegerprøvekurs hos Ås Jeger- og fiskerforening.

Det å gå på jegerprøvekurs har vært på planen i flere år, egentlig, men det har liksom ikke passet tidligere. Og nå syntes jeg det var på tide ikke å utsette det flere ganger.

Introduksjonskveld i dag, og så blir det mer ”alvor” fra neste uke.

Som forventa var det mange ungdommer/unge folk, og stort sett gutter/menn. Av de 15 som hadde møtt fram var det 1 jente i tillegg til meg.

Vi fikk litt smakebiter på hvordan e-opplæringen er lagt opp. Og dessuten fikk vi se film om hagleskyting.

Da jeg henta Carmen fikk jeg samme følelse som da jeg avleverte henne; - at hun blir lykkelig av å få være i en hundeflokk!

25.02 Først 400 meter, så utstillingstrening

Deilig med lysere ettermiddager. Nå går jo ikke sola ned før nærmere kl 18. Og når utstillingstreninga ikke er før 19 går det altså an å få brukt litt tid ute først.

I dag gikk Carmen og jeg bort på det nærmeste jordet vårt. Tanken var å trene lange fremmadsendinger, så hun fikk løpt litt også. Jeg vet jo fra før at det er ca 500 meter mellom de to øyene. Planen var å legge igjen dummyer på den ene øya, gå til den andre og sende tilbake. For så å legge igjen dummyer på den ytterste øya, gå hjemover, og så sende tilbake. Vel, den første del av planen gikk greit, dvs jeg sendte tilbake før jeg hadde kommet helt over til øy nummer to. Så, Carmen løp altså 400 meter hver vei og henta to dummyer.

Hun løp altså 1,6 km i sporet vi hadde gått opp. Det var ganske tungt å gå opp sporet takket være skare på toppen av ca 20 cm snø.
Men, da vi nærma oss øy nummer to ble det åpenbart at planen min gikk i vasken. Det gikk nemlig en dobbelt skiløype på tvers av min tenkte bane til øya (se bilde). Dermed la jeg igjen dummyene i sporet vårt på jorde og gikk altså ikke ut på øya. Det hadde jo vært ”litt” dumt å sende Carmen på kollisjonskurs med en eller annen skiløper som måtte dukke opp i skiløypa….

Etter denne første etappe av dagen gikk altså turen videre til Ekeberghallen og utstillingstrening. Også i dag takla Carmen fint å bli tatt på av ”dommeren”. Det var tydelig på kroppsspråket at hun syntes det var litt ekkelt, men ikke verre enn at hun kunne holde ut.

Synes hun var veldig flink til å løpe rundt i dag, - totalt uaffisert av hunder foran og bak. Dessuten var hun kjempeflink til å tilpasse farta etter hvor fort køen gikk. Og flink til å stille seg opp når vi stoppa.

Hun logrer litt bedre for hver mandag. Mer og mer avslappa, og lugnt, istedenfor hektisk nede ved hasene.

24.02 Bålkos og jakttrening

Dagens strålende vintervær kunne vi jo ikke kaste bort, så vi møttes en gjeng for trening og sosialt samvær.

Vi starta med å lage noen områder, for så å gå litt walk up på jordet. De to kasterne som gikk først, både kasta og bestemte hvilke hunder som skulle hente hva. Carmen løste markeringene sine glitrende, som vanlig.

På dirigeringsoppgavene tror jeg Carmen og jeg får ta litt skylddeling på at ikke alt gikk knirkefritt. Et par stikkord i den anledning er fører som reagerer for tregt og hund som er interessert i å spise bæsj. Jepp - vi er jo i den tiden av syklus - noen uker før løpetid. Og da blir svartfrøkna så avsindig sulten og dessuten litt fjern. Noe som kan føre til at hun mister litt fokus på oppgavene…

Et par ”konkurranser” hadde vi også. Først en nærsøkekonkurranse. Det var om å gjøre at hunden søkte lengst mulig i en kvisthaug med kruttlukt hvor det ikke var noen apport. Må jo bare erkjenne at unghundene slo de erfarne hundene langt ned i støvlene på denne øvelsen….

Neste konkurranse var raskest mulig å hente en apport fra et område. Vi lagde et område i et skogholt og gikk i en rett linje gjennom diverse terrengskifter, skogholt, jordesnutter osv. Så var det bare å sende hund og håpe det beste. De kjappeste var borte litt over et minutt. Så var det noen rundt 1,5 minutt og Carmen og et par til rundt 2 minutter.

Vi snudde på oppgaven og la igjen på stamplass og gikk tilbake til der vi hadde hatt det første området og sendte igjen. Dessverre ble Carmen her såpass distrahert at jeg valgte å kalle henne hjem. Hun fikk en ny sjanse, hvor hun nok skjønte at jeg virkelig mente alvor, og denne gangen spurta hun gjennom den glisne skogen foran oss. OM hun kom tilbake med dummy, derimot, det er en annen historie…..

Vi hadde for øvrig en grillpause midt i økta, og grilla pølser og kosa oss i finværet. Ingen sak når en har treningskompiser med så grei grunneier i nærheten at en faktisk får kjørt opp veden til bålet!

23.02 Med lånehund på fellestrening

I dag var jeg så heldig at jeg fikk med meg en lånehund på fellestreningen med gjengen. Lånehunden var jaktgolden Humla som trengte hundevakt.

Som tidligere - spennende å skulle gå med to hunder. Men, tidligere har jeg jo bare prøvd meg på det når jeg har holdt på å ”pusle” for meg selv. Ikke på en seriøs trening.

Den største utfordringen var å klare å gå fot med dem. Både Carmen og Humla er vant til å gå fot uten flere hunder involvert, og begge ville gjerne gå nærmest meg. I tillegg hadde jeg et problem med bruk av kommandoer. For Carmen er ”fot” kommandoen for jaktfot og ”her” betyr gå pent rundt omkring bena mine. For Humla betyr ”fot” appellfot og ”her” betyr jaktfot. Det gjorde det ikke enklere at vi måtte ta oss fram i snø.

Jeg hadde på forhånd fått beskjed om å være nøye med Humla hva gjaldt tendens til lyd eller annet stress, og selvsagt IKKE gi henne noen oppgaver med mindre hun var rolig. For det meste var det tyst på lånefrøkna, så det gikk greit.

Nå var oppgavene litt for vanskelige for henne, sånn at det ble stort sett Carmen som fikk løse dem. Og Humla fikk mye passivitetstrening. Og så fikk hun noen enkle apporter på slutten, som gikk helt fint.

Hundene fikk prøvd seg på både enkle og doble markeringer. Og det kan være vanskelig nok med markeringer ute på et åpent jorde når det er 20 cm snø som dummyen kan forsvinne ned i. Vi kombinerte med sending til et ukjent område.

Stod på linje og én hund fikk en dobbeltmarkering, men måtte vente på at en annen hund først skulle hente en dirigering.

Som så ofte før konstaterte jeg at Carmen er veldig mye bedre på å markere enn meg. Hun var stort sett kjempeflink til å gå rett på apportene, både de ute på jordet og de i skogen.

Vi skifta plass til et smalt jorde og hadde en kaster på hver side, inni skogen. Her ble det skutt og kasta, med skjult nedslag på den ene siden, mer synlig på den andre siden. Hundene måtte bare markere på hørsel på den hvor de ikke så kastet. Og det var i denne tette skogen at en dummy ble sittende fast i et tre - ref et par av bildene for dagens blogginnlegg.

Så fikk hundene prøvd seg på noen fremmadsendinger over det smale jordet, gjennom en stripe vegetasjon, over på neste jorde og til en øy der det var lagt igjen noe. Vanskeligheten bestod selvsagt i at det er naturlig for hundene å dra til siden på vei over et jorde. Dessuten hadde vi jo kasta apporter inn i skogen på begge sider.

Vi avslutta med at alle fikk noen lange fremmadsendinger.

De to frøknene gul og svart var slitne etter dagen, og la seg til å sove i biabedden begge to - skikkelig søte var de!

21.02 Siste krampetrekning

Jeg satser på at vinteren holder på med sine siste krampetrekninger nå, for denne sesongen. I dag var det jammen meg 15 minus på morgenkvisten. MEN, i følge Yr blir det om et par dager varmegrader hver eneste dag, og kuldegrader på natta. Jeg er optimist og tar det som et tegn på at våren vinner og vinteren taper.

Det ble et par timers tur med Carmen i det fine været i dag. Blant annet var planen å gå den lysløypa som er laget både for skigåere og fotgjengere, MEN, der var det ikke noe lys, så det ble en interessant tur i mørket. Gjaldt å være fokusert på om det kom folk i møte med oss.

Heldigvis klarte jeg å følge godt nok med til å klare å oppdage folk tidsnok til å holde Carmen under kontroll.

20.02 Lydighetshund?

Innimellom kan det jo være artig å gjøre noe helt annet enn det en gjør til daglig. SÅ, da jeg fikk tilbud om å bli med på den trening i en ridehall sammen med noen som skulle trene lydighet, så grep jeg sjansen.

Carmen fikk først prøve seg på neseprøve. Det skjønte hun ingenting av! Hun er jo vant til at så lenge jeg ikke styrer henne til en spesiell apport, så er det bare å hente det man finner.

Så lenge vi trente med bare én, var det jo greit. Hun henta den så fint, og uten å tygge, og med bra avleveringer. Men, når den ble plassert i nærheten av en haug med andre, som jeg altså IKKE hadde tatt i, så henta hun hvilken som helst.

Hun har jo ingen erfaring med så skulle søke ut fra hva det lukter av apporten.

Den andre lydighetsøvelsen vi fikk prøvd oss på var ”ruta”. Her slo det meg at Carmen ikke er vant til å trene med leke som belønning. Så, hun tok helt av på den artige leka som lå inni ruta. Sprang og hoppa i bukkesprang rundt i hallen. Så fikk jeg henne til å komme bort til meg (inni ruta) etter hvert og vi kunne dra om kapp med denne leka.

I tillegg trente vi litt jaktlydighet, med fot og sidedirigeringer. Og ikke minst, - jeg fikk en av de oppmøtte til treningen (som verken Carmen eller jeg hadde truffet før) til å agere dommer og se på tenner og kjenne på henne. Det gikk helt fint, uten noe som helst tøys fra Carmen. Bra!

Til slutt ble det en drøy times tur i snøen i et gnistrende vær med noen få kuldegrader. Carmen storkoste seg, med å være med i en flokk sammen med to andre svarte frøkner.

19.02 Dirigering på snøføre

Det ble ikke noe av felles jaktlydighetstrening i kveld, så dermed hadde Carmen og jeg vår egen trening. Egentlig hadde jeg tenkt først apporteringstrening på jordet, og så gå en tur. MEN, det viste seg at det var såpass tungt å gå i snøen (som hadde en liten skorpe med skare) at jeg syntes vi fikk nok fysisk trim av å komme oss fram og tilbake til treningsplassen.

Vi så så vidt en skiløper på lang avstand, og ellers hadde vi det fine treningsjordet helt for oss selv i dag. Dermed tok jeg sjansen på å legge ut noen dummyer på den andre siden av bekken, slik at jeg kunne sende Carmen tilbake til dem. Hun hadde noen fantastiske stopper på lang avstand etter å ha forsert bekken. Sånt en kjenner en blir skikkelig glad av.

Hun var i det hele tatt særdeles førbar i dag. Virkelig sånn at det så ut som hun til en hvert tid gjorde sitt ytterste for å skjønne hva jeg ville hun skulle gjøre.

Vi var selvsagt en tur oppom de øyene der jeg nå har gjort det til en vane å legge igjen noen dummyer etter hvert trening, og hente ”skjulte” på neste trening.
Det gikk suverent å sende henne akkurat til den øya jeg ville. Men, så huska jeg ikke helt hvilken øy jeg hadde lagt den siste dummyen på, bare at det var to stk på en av øyene. Dermed gikk Carmen og jeg sammen fra øy til øy, og hun fikk søke av en og en. Hun søkte kjempeiherdig og i godt samarbeid med meg. Også fant hun dummyen til slutt og fikk selvsagt masse med skryt.

En skikkelig god følelsen å begi seg på hjemvei (les base i snøen)! Carmen fikk gjøre litt av hvert, gå fri, gå her (holde seg i nærheten) og gå fot.

18.02 Mye bedre på utstillingstrening

Etter å ha gått en tur med Carmen bar det av gårde på utstillingstrening.

Og i dag hadde jeg noen klare tanker om hvordan vi skulle legge det opp; - ønska jo ikke en repetisjon av forrige mandags utagering fra Carmens side. Så, jeg snakka litt med instruktøren. Forklarte ham at Carmen nok har funnet en ”løsning” på det at hun er redd for å ha fremmede folk tett på. Hun har funnet ut at hun kan skremme dem vekk ved å bjeffe på dem.

Og akkurat DEN måten å løse problemer på vil jeg selvsagt at hun skal fjerne fra repertoaret sitt!.

Planen for dagen var dermed at ikke nødvendigvis så MANGE folk skulle kjenne på henne, men at de som gjorde det skulle gjennomføre, og ikke la seg skremme bort. Også var planen min at jeg skulle være langt mer bestemt med henne, og ikke finne meg i sånt tull.

Regimet funka utmerket. Først var det instruktøren som var dommer og kom bort. Etter at han hadde sett på tenna hennes, så holdt jeg henne i helt kort kobbel, og på en måte gav henne støtte mens han tok på ryggen og bena hennes.
Dermed ble Carmen tvunget til å stå rolig samtidig som hun fikk trygghet av at jeg var tett på. Ikke falt hun sammen i forskrekkelse heller. Hun så nesten ut som en utstillingshund der hun stod og fant seg i undersøkelsen!

På slutten kom også en helt fremmed dame bort, og fikk undersøke både tenner og kropp på Carmen. Veldig bra!

Når det gjelder det utstillingstekniske ellers, blir Carmen bare bedre og bedre for hver mandag. Synes det er spesielt imponerende at hun er så lite opptatt av de andre hundene. Det er jo veldig tilfeldig hvem vi havner før og etter der vi løper rundt. Og plutselig stopper løpingen opp, sånn at vi nesten kolliderer med hunden foran. Da gjelder det å få stilt opp hunden vakkert i full fart, og være klar for at dommeren kan feste blikket nettopp på DIN hund.

Carmen har også etter hvert fint liten tendens til å sette seg ned. Hun har blitt bedre og bedre på å bli stående og logre. Også må jeg fortsette å jobbe med at hun skal holde den lille avstanden til meg som gjør at hunden tar seg best ut, - mtp at hun ikke får så bratt vinkel på nakken når hun tar øyekontakt.

Prøver å trene det ved at det er JEG som beveger meg mot henne når hun skal få godbit. Altså at hun ikke blir belønnet for å ta noen skritt framover.

I det hele tatt var jeg kjempefornøyd med dagens trening! Også ble vi jo filma også - og filmen ligger på avdeling Oslos Facebookside

https://www.facebook.com/#!/photo.php?v=10200264411644545&set=vb.100988928035&type=2&theater