Det ble ikke noe av felles jaktlydighetstrening i kveld, så dermed hadde Carmen og jeg vår egen trening. Egentlig hadde jeg tenkt først apporteringstrening på jordet, og så gå en tur. MEN, det viste seg at det var såpass tungt å gå i snøen (som hadde en liten skorpe med skare) at jeg syntes vi fikk nok fysisk trim av å komme oss fram og tilbake til treningsplassen.
Vi så så vidt en skiløper på lang avstand, og ellers hadde vi det fine treningsjordet helt for oss selv i dag. Dermed tok jeg sjansen på å legge ut noen dummyer på den andre siden av bekken, slik at jeg kunne sende Carmen tilbake til dem. Hun hadde noen fantastiske stopper på lang avstand etter å ha forsert bekken. Sånt en kjenner en blir skikkelig glad av.
Hun var i det hele tatt særdeles førbar i dag. Virkelig sånn at det så ut som hun til en hvert tid gjorde sitt ytterste for å skjønne hva jeg ville hun skulle gjøre.
Vi var selvsagt en tur oppom de øyene der jeg nå har gjort det til en vane å legge igjen noen dummyer etter hvert trening, og hente ”skjulte” på neste trening.
Det gikk suverent å sende henne akkurat til den øya jeg ville. Men, så huska jeg ikke helt hvilken øy jeg hadde lagt den siste dummyen på, bare at det var to stk på en av øyene. Dermed gikk Carmen og jeg sammen fra øy til øy, og hun fikk søke av en og en. Hun søkte kjempeiherdig og i godt samarbeid med meg. Også fant hun dummyen til slutt og fikk selvsagt masse med skryt.
En skikkelig god følelsen å begi seg på hjemvei (les base i snøen)! Carmen fikk gjøre litt av hvert, gå fri, gå her (holde seg i nærheten) og gå fot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar