15.02 Gå med hunden løs?

Illustrasjonsbilde

Jeg har vel vært inne på det før - Carmen, som så mange andre hunder, går mye bedre fot løs enn i bånd. Og i møtesituasjoner, vel og merke når vi klarer å ha det hele under kontroll, så oppfører hun seg bedre når hun ikke går i bånd.

I dag ble det gåtur med henne, bare ilagt tre-fire markeringer. Og ja, jeg gikk altså med henne løs i 6-7 km, på gangsti, lite trafikkert vei, og i skogen.

Og det gikk kjempebra veldig lenge…. Så kom vi til skogsveien langs jordet der vi har trent en del fremmadsending. Siden det var i ”verste” middagstid fredag ettermiddag, tenkte jeg at det antagelig ikke var så mange som var ute på skitur, og at vi kanskje kunne trent litt på jordet.

Men, nei, tre-fire tenåringsgutter hadde satt i gang et slags kappløp på ski på jordet. Én stod med stopperklokke i den ene enden og skrek ”klar ferdig gå” og en annen stod i målområdet og skulle bedømme. Så kom det noen ganger én og noen ganger to skiløpere fykende langs jordekanten.

Javel, - fin miljøtrening for Carmen, tenkte jeg. Hadde godbiter på lur, trente fot og fulgte nøye med på det som foregikk ute på jordet. Enda mer interessant ble det når det også dukket opp en skiløper MED hund, som kom fra den motsatte kanten og i retning guttene.

 
I det hele tatt var all min oppmerksomhet rettet mot jordet på høyre side. Og jeg vet ikke hvem som skvatt mest når det plutselig dukket opp to småjenter med en Samojed inne i skogen til venstre, - om det var Carmen, jeg, jentene eller Samojeden. Dessverre var Carmens reaksjon under enhver kritikk. Hun fór fram mot den fremste jenta og bjeffa og gjorde utfall. Nok til å skremme enhver.

Jeg fikk selvsagt tak i Carmen i løpet av et par-tre sekunder, og beklaga så mye. Forklarte at Carmen hadde blitt redd da noen plutselig dukka opp fra skogen. Akkurat som meg, var jo også Carmen fokusert på det som skjedde ute på jordet. Men, det er ikke lov å oppføre seg ufint, samme hvor redd eller opprørt man blir!!

Nei, jeg tok henne ikke i bånd etter dette, bare fulgte enda nøyere med og var enda strengere med henne.

På vei hjem møtte vi for øvrig en Grand Danois hannhund. Carmen syntes den var veldig stor og skummel. Og måtte kjefte litt på ham, men roa seg etter hvert. Tror det er første gangen i sitt liv hun treffer en så stor hund.

Så, hva er konklusjonen etter dagens tur? Carmen har nok en slags grense for hvor mye skremmende opplevelser som kan komme på én gang før det renner over. Sånn at hvis det skjer mye, så tar hun liksom med seg sinnsstemningen videre, og har lavere terskel for å utagere.