18.02 Mye bedre på utstillingstrening

Etter å ha gått en tur med Carmen bar det av gårde på utstillingstrening.

Og i dag hadde jeg noen klare tanker om hvordan vi skulle legge det opp; - ønska jo ikke en repetisjon av forrige mandags utagering fra Carmens side. Så, jeg snakka litt med instruktøren. Forklarte ham at Carmen nok har funnet en ”løsning” på det at hun er redd for å ha fremmede folk tett på. Hun har funnet ut at hun kan skremme dem vekk ved å bjeffe på dem.

Og akkurat DEN måten å løse problemer på vil jeg selvsagt at hun skal fjerne fra repertoaret sitt!.

Planen for dagen var dermed at ikke nødvendigvis så MANGE folk skulle kjenne på henne, men at de som gjorde det skulle gjennomføre, og ikke la seg skremme bort. Også var planen min at jeg skulle være langt mer bestemt med henne, og ikke finne meg i sånt tull.

Regimet funka utmerket. Først var det instruktøren som var dommer og kom bort. Etter at han hadde sett på tenna hennes, så holdt jeg henne i helt kort kobbel, og på en måte gav henne støtte mens han tok på ryggen og bena hennes.
Dermed ble Carmen tvunget til å stå rolig samtidig som hun fikk trygghet av at jeg var tett på. Ikke falt hun sammen i forskrekkelse heller. Hun så nesten ut som en utstillingshund der hun stod og fant seg i undersøkelsen!

På slutten kom også en helt fremmed dame bort, og fikk undersøke både tenner og kropp på Carmen. Veldig bra!

Når det gjelder det utstillingstekniske ellers, blir Carmen bare bedre og bedre for hver mandag. Synes det er spesielt imponerende at hun er så lite opptatt av de andre hundene. Det er jo veldig tilfeldig hvem vi havner før og etter der vi løper rundt. Og plutselig stopper løpingen opp, sånn at vi nesten kolliderer med hunden foran. Da gjelder det å få stilt opp hunden vakkert i full fart, og være klar for at dommeren kan feste blikket nettopp på DIN hund.

Carmen har også etter hvert fint liten tendens til å sette seg ned. Hun har blitt bedre og bedre på å bli stående og logre. Også må jeg fortsette å jobbe med at hun skal holde den lille avstanden til meg som gjør at hunden tar seg best ut, - mtp at hun ikke får så bratt vinkel på nakken når hun tar øyekontakt.

Prøver å trene det ved at det er JEG som beveger meg mot henne når hun skal få godbit. Altså at hun ikke blir belønnet for å ta noen skritt framover.

I det hele tatt var jeg kjempefornøyd med dagens trening! Også ble vi jo filma også - og filmen ligger på avdeling Oslos Facebookside

https://www.facebook.com/#!/photo.php?v=10200264411644545&set=vb.100988928035&type=2&theater