Innimellom kan det jo være artig å gjøre noe helt annet enn det en gjør til daglig. SÅ, da jeg fikk tilbud om å bli med på den trening i en ridehall sammen med noen som skulle trene lydighet, så grep jeg sjansen.
Carmen fikk først prøve seg på neseprøve. Det skjønte hun ingenting av! Hun er jo vant til at så lenge jeg ikke styrer henne til en spesiell apport, så er det bare å hente det man finner.
Så lenge vi trente med bare én, var det jo greit. Hun henta den så fint, og uten å tygge, og med bra avleveringer. Men, når den ble plassert i nærheten av en haug med andre, som jeg altså IKKE hadde tatt i, så henta hun hvilken som helst.
Hun har jo ingen erfaring med så skulle søke ut fra hva det lukter av apporten.
Den andre lydighetsøvelsen vi fikk prøvd oss på var ”ruta”. Her slo det meg at Carmen ikke er vant til å trene med leke som belønning. Så, hun tok helt av på den artige leka som lå inni ruta. Sprang og hoppa i bukkesprang rundt i hallen. Så fikk jeg henne til å komme bort til meg (inni ruta) etter hvert og vi kunne dra om kapp med denne leka.
I tillegg trente vi litt jaktlydighet, med fot og sidedirigeringer. Og ikke minst, - jeg fikk en av de oppmøtte til treningen (som verken Carmen eller jeg hadde truffet før) til å agere dommer og se på tenner og kjenne på henne. Det gikk helt fint, uten noe som helst tøys fra Carmen. Bra!
Til slutt ble det en drøy times tur i snøen i et gnistrende vær med noen få kuldegrader. Carmen storkoste seg, med å være med i en flokk sammen med to andre svarte frøkner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar