søndag 3. februar 2013

02.02 Skareføre























Ja, i dag fikk vi prøvd oss på vanskelig underlag, både hundene og oss. Det var nemlig skare, med en del snø under der vi trente i dag, - litt mer snø enn på Ås, altså. Vi tråkka gjennom for hvert skritt, så det var skikkelig trim å bevege seg rundt på jordet.

Men, det var sol, og tendens til at vi kunne kjenne sola varmet, selv om det var 5-6 minusgrader. Og Carmen fikk prøvd ut neoprenvesten sin i dag. Den falt åpenbart mer i smak enn å ha på seg dekken. Tydelig at hun bevega seg mer ubesværet i den. Ellers tok jeg sjansen på å droppe potesokkene selv om det var skarpt føre. Hadde med sokkene i tilfelle, og undersøkte potene hennes med jevne mellomrom for å forsikre meg om at de ikke ble såre.

Det gikk fint med Carmens poter, men det var tydelig at hun syntes det var ekkelt å bevege seg på skaren. Og det syntes de andre hundene også, så farta var vesentlig lavere enn den pleier å være.

Fordi de mislikte skaren, ble alt litt ekstra vanskelig. Vi kunne se på dem på utsendinger at de lette etter den enkleste veien ut. Fant de f. eks et tråkk/en sti i snøen, så ville de helst gå der.

Vi kom til dekka bord i dag, med fire-fem utlagte områder. Så gjorde vi det sånn at hund nummer 1 ble sendt til det første området, hund nummer 2 til det andre osv. På den måten var det hele tiden en stund siden en hund sist hadde vært der hunden skulle sendes. Og vi fikk effekten av forstyrrelse, siden de hadde observert hunder bli sendt andre steder enn de selv skulle.

Etter en liten runde med markeringer, avslutta vi med en vanskelig lang utsending, hvor hundene måtte holde seg på et smalt jorde, med fristende vegetasjon på begge sider. Den ene siden var i tillegg der de tidligere hadde henta markeringer.

Her strevde vi litt, ikke minst pga skaren. Jeg valgte å stoppe Carmen og gå litt nærmere. Da hun hadde vært der en gang, gikk det greit å sende på gang nummer 2.

En flott dag, med herlige folk og hunder. Var ganske så fornøyd med svartfrøkna. Og som vanlig godt å komme hjem og observere en sliten hund som krølla seg fornøyd sammen i biabedden sin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar