Ideelt sett kunne jeg ønske meg først å trimme Carmen fysisk, for så å trene henne på apportering. MEN, siden det er begrenset med dagslys, så må regimet bli annerledes. Altså først apporteringstrening mens det enda er lyst. Og så trim i form av å gå tur.
Ja, jeg vet det er ”stusselig” trim for en hund å gå tur, men det er jo bedre enn ingenting. Får bare håpe at sykkelturene ikke er så mange ukene unna.
Vi tok altså en tur på jordet i nærheten. Og i dag var det ikke så tett mellom skiløperne som det var på søndag. Faktisk kun én familie på fire som var på skitur på den tiden Carmen og jeg var på jordet.
Men, før vi i det hele tatt kom til det aktuelle jordet trente vi firkanttrening. Jeg hadde tatt med meg noen gjerdestolper som jeg satte ned i snøen, og la ned dummyer. Så fikk hun trene på å gå rett fram, bli stoppa og vinkle til siden. Stolpene lot jeg stå, så kan vi bruke dem flere ganger.
Siden det så ut til å være glissent med skiløpere tok jeg sjansen på å legge igjen en dummy på den ene siden av bekken, slik at jeg kunne sende henne over etter å ha gått rundt til den andre siden.
Så gikk turen til de tre små øyene der jeg hadde lagt igjen dummyer sist vi trente her. Også i dag gikk det fint å sende henne dit.
Etter dette la jeg igjen en dummy i noe glissen vegetasjon mellom to jorder, og gikk fot med Carmen nedover. Jeg kasta også et forstyrrende kast inn på en øy. Men denne forstyrrelsen skjønte hun nok veldig godt at hun ikke skulle ta. Så det gikk flott å sende henne til den nevnte vegetasjonen, rett forbi øya.
På forhånd var jeg veldig klar til å blåse stopp der på toppen av bakken, slik at jeg ikke skulle miste henne over på andre siden og til øyene hvor jeg også i dag la igjen dummyer før vi gikk. Vel, det viste seg ikke å være nødvendig å blåse stopp, hun hadde på egen hånd sikta seg ut dummyen i vegetasjonen.
Dermed var første del av aktiviseringen ferdig og vi gikk oss en tur på noen km. På turen møtte Carmen først den stilige Rotweilerhannen som er like gammel som Carmen. Hun føk som en rakett rundt ham og bjeffa, og han fikk IKKE lov å lukte henne i rumpa, selv om hun tok seg den frihet å lukte på ham. Tålmodig hannhund, som fant seg i alle sprellene hennes.
Ved et jorde med en skogsvei langs kanten traff vi på en rasefrende. En hannlabrador et halvt år eldre enn Carmen som var på skitur med eieren sin. Det er helt tydelig at Carmen er rasist. Med denne hunden var hun nemlig helt tyst i sin lek. Ikke noe bjeffing selv om han lukta henne i rumpa. Vel, det var jo ingen biltrafikk, så hundene fikk løpe løse rundt og leke.
Eieren lurte på om Carmen var en valp. Antagelig både fordi Carmen var litt redd for denne skiløperen med hodelykt og fordi hun var så betraktelig smalere og nettere enn hennes egen hund.
Etter litt lek med de to labradorene, gikk skiløperen videre, og Carmen og jeg begav oss på hjemvei. Etter 3, 5 time ute var vi fornøyde begge to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar