31.12 Tilbakeblikk på 2012

Kvelden ble som vanlig tilbrakt på en bedre middag hos gode venner, som også ønsker hunder velkommen. En hyggelig kveld i godt selskap, og Carmen oppførte seg fint sammen med den for henne helt ukjente eurasier hannhunden.

På den sånn dag er det på sin plass med et lite tilbakeblikk på året som gikk.

Carmen starta året som en åpenklassehund med en tredjepremie som sitt beste resultat. Mye skjedde i løpet av året…

Men, vi får ta det i kronologisk rekkefølge….

Årets jaktaktiviteter starta i mars med oppstarten på Meneokurset ”Veien mot Elite” hos Øivind Veel på Dillingøy. Vi hadde en kursdag i måneden helt til august, og lørte masse av dyktige Øivind!

I midten av april var Carmen og jeg på kurs med Birgitta Staflund, - et kurs som betydde litt av et paradigmeskifte og altså en helt ny kurs med Carmen. Helgen etter var vi også observatører på et elitekurs Birgitta hadde for Norsk Retriever klubb.

Så bar det av gårde til Danmark i slutten av april - en hel gjeng som reiste sammen med det mål å starte to dager på B-prøve. Carmen og jeg reiste hjem med to andrepremier og altså våre beste resultater på B-prøve så langt.
Enda en langtur ble det St. hans helgen, da turen gikk til Sunnmøre og dobbelt jaktprøve. Her fikk vi med oss en andrepremie og en tredjepremie. Litt skuffende at vi hadde problemer med vilthåndteringen denne helgen.

I slutten av juni stilte vi på NLM. Laget vårt endte på åttende plass av 16 startende lag. Carmen klarte seg poengmessig omtrent som i fjor, men i år hadde hun alle de vanskeligste oppgavene. På de individuelle postene fikk hun 17-17-17-15 og en 0 på en veldig vanskelig fremmadsending.

I juli bar det av gårde til det sedvanlige Hemsedalskurset, i år hadde vi dyktige Kicki Pilenås som instruktør. Uka ble som vanlig avslutta med en WT hvor Carmen fikk 101 av 120 poeng. Hun fikk poengene 20-20-20-18-15 og 8. Altså en fantastisk bra prestasjon, men med én litt dårlig post.

Første helgen i august gikk turen til Danmark igjen. Dessverre tok stresset oss begge to og det ble en tredjepremie og en andrepremie denne helgen. Helgen etterpå var vi en tur hos oppdrettere Jörgen og Anita og fikk med oss et par dager med trening og noen gode råd.

Etter denne helgen tok jeg en grundig vurdering av relasjonen mellom Carmen og jeg, basert på det vi lærte av Birgitta i april, det jeg opplevde i Danmark og de gode rådene fra oppdretter. Og konklusjonen min ble at jeg måtte begynne å behandle Carmen som to forskjellige hunder. Én uskyldig og enkel hund i innesituasjonen, en som ikke trenger så streng disiplin, det være seg å sove i senga eller å ha så mange andre ”regler”. Hun gjør jo ikke noe galt uansett. Parallelt med dette begynte jeg å bli litt strengere med henne i treningssetting ute. På trening er hun jo en helt annen hund, en heftig jakthund som både trenger og tåler litt strengere regime.

Og, dette fungerte tydeligvis. I august avslutta vi nemlig kurset hos Øivind med jaktprøve i Kongssvinger. Og der gikk Carmen hen og fikk en førstepremie. Endelig! Tror jeg var den gladeste deltageren den dagen. Tårene rant når dommeren leste opp resultatet.

I midten av august var vi observatører på et markeringskurs med Rita Kikeny.

Dessverre fikk Carmen løpetid, så vi måtte avlyse et par planlagte B-prøve starter i august/september. Synd, siden vi var inne i en god flyt.

Vi fikk likevel være med på uoffisiell WT i Vestfold i slutten av august. En konkurranse Carmen vant med 86/100 poeng!

Pga løpetida ble det heller ingen start på Mesterskapshelgen. Der fikk Carmen stort sett ligge i bilen, mens jeg var hyra inn som fotograf.

I midten av september reiste Carmen og jeg på et fantastisk A-prøve kurs hos Birgitta, der dag nummer én var med dummyer og dag nummer to var på ordentlig andejakt. Carmen og jeg fikk masse skryt, og Birgitta syntes vi hadde utvikla oss veldig siden april - gøy å høre. Ellers var det fantastisk å kunne få lov å korrigere hunden i en virkelig jaktsetting. Stopp betyr stopp selv om det seiler en skadeskutt and over hodet ditt, lille Carmen!

Så var vi i gang med B-prøver igjen, de to siste helgene i september. Det ble en andrepremie i Oslo pga noe uro rundt foten og en omstendelig vanndirigering. På Næra ble det også en andrepremie, - vi slet litt med dirigeringen på andre siden av vannet.

I begynnelsen av oktober hadde vi nok en bortehelg; - denne gangen gikk turen til Agder og dobbelprøve. På lørdag fikk Carmen en førstepremie, og dermed var vi endelig ferdig med døde-dyr-klassen. Selvsagt var jeg glad, om enn ikke like overstrømmende lykkelig som jeg var på Kongssvinger. Jeg lurte veldig på om jeg skulle starte henne på søndagen, men endte med å gjøre det siden vi hadde reist så langt og jeg tross alt hadde betalt for det. Vel, da gikk det ikke så bra, merkelig nok ble jeg litt nervøs og vi fikk en andrepremie.

I midten av oktober var det igjen tid for langtur, denne gangen på Åpen A-prøve på Lolland i Danmark. Vi var to stk som kjørte sammen sørover og hadde en uforglemmelig opplevelse. Fantastisk nok fikk Carmen en førstepremie på sin debut på A-prøva. Hun viste seg som en fantastisk jakthund. Jeg tror de to siste apportene imponerte dommeren mest. Det første var en skadeskutt and som hun henta med en sånn fart og glød at det formelig spraka rundt henne. Det andre var en dirigering på en skjult, hvor hun var fantastisk styrbar.

Dermed har altså Carmen klart ett av kravene for å kunne få et norsk jaktchampionat, - nemlig den praktiske delen.

I slutten av oktober var det jeg som fikk være på kurs/seminar - uten Carmen, for en gangs skyld. Et utrolig spennene atferdsseminar arrangert av Norsk kennel klubb.

Carmen ble altså kvalifisert for eliteklasse etter Agder-prøva. Dermed klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å melde henne på bevegelig EK-prøve som ble arrangert på Dillingøy i slutten av oktober. Utfordringen var at jeg passa elitehunden Viktor den helgen og også hadde lovet å ta ham med på prøve (eieren var utenlands). Eliteprøven ble arrangert som en fire timer lang mocktrial. Jeg fikk ha med handler til å holde den hunden jeg ikke førte på prøvas første del, - en walkup. Men, på del to - en drive - måtte jeg stå med begge hundene fot. Dette ble for mye for dem, de var jo allerede litt stressa av dette at jeg stadig hadde bytta hund og de hadde måttet se på meg handle den andre. Dermed kom begge med lyd, og vi var ute av konkurransen. Uansett en artig erfaring å få med seg sånn helt på tampen av sesongen.

Første helgen i november gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til en stund; - deltok på det såkalte oppdretterseminaret til NKK, - kurs 1. En kjempespennende helg med gode forelesere.

Siden det samme helg ble arrangert WT/klubbmesterskap på Stikkaåsen, og Carmen uansett måtte til hundevakt, ble opplegget sånn at hundevakten fikk ta med Carmen på konkurranse. Ikke verst at ekvipasjen klarte 81/100 poeng!

Siste konkurranse i 2013 var den årvisse Mocktrial hos oppdretter - altså en kennelkonkurranse. I år hadde jeg ambisjoner om at vi skulle komme oss videre til finalen. Men, Carmen hadde litt rufsete avleveringer i den uvante snømengden. Dessuten markerte jeg ikke en av oppgavene, og det gjorde visst ikke Carmen heller, så dermed var vi ute.

Som sagt begynte året med en åpenklasse hund i nedre sjikt av klassen. Og nå som året er slutt har jeg en hund i eliteklassen og som også er kvalifisert for Vinnerklassen på A-prøve. Det har vært et fantastisk år med Carmen, hvor vi begge har fått større trygghet for oppgavene. Jeg har blitt mindre nervøs og Carmen mer førbar.

Men, selvsagt har vi masse vi må jobbe med videre. Og det skal vi også gjøre, i glede og spenning innfor nye B-rpver i 2013, denne gangen altså i eliteklassen. Så får vi se om det også kan bli noen A-prøve starter.

Ønsker alle hyggelig blogglesere et riktig Godt Nytt År fra Carmen og meg.